Skole og lekser

Barn opplever å få hjelpen de trenger på skolen, og de fleste foretrekker leksehjelp hjemme. Barn ønsker en aktiv skolehverdag med praktiske oppgaver og fag, fysisk aktivitet og lek. De mener at mer lek vil skape økt trivsel og inkludering, og for de fleste barn er å møte venner hovedmotivasjonen for å gå på skolen.

Hjelp på skolen

Over halvparten av barna opplever at de alltid får den hjelpen de trenger på skolen. De færreste – 3 prosent – svarer at de ikke får hjelpen de trenger. Jenter i tolvårsalderen opplever i noen mindre grad å alltid få hjelpen de trenger.

Barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status får mindre hjelp på skolen enn andre barn (37 prosent får alltid hjelp, mot 53 prosent totalt). 12 prosent svarer at de ikke får hjelpen de trenger på skolen.

Leksehjelp

De fleste barn, 78 prosent, får alltid hjelp til leksene hjemme dersom de skulle trenge det. Kun én prosent svarer at de ikke får det. Jenter i tolvårsalderen får i noe mindre grad leksehjelp hjemme, enn de andre barna. Det er også slik at barna foretrekker å få leksehjelp hjemme, og 72 prosent oppgir dette.

En betydelig andel, 40 prosent, ønsker hjelp på skolen, og det er mindre populært med leksehjelp på SFO/AKS. Dette er felles for barn på tvers av kjønn og aldersgrupper. Det er likevel en høyere andel blant barn i tolvårsalderen som ikke ønsker leksehjelp - 16 prosent ønsker ikke det.

Flere barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status svarer at de ikke får leksehjelp hjemme (3 prosent mot 1 prosent totalt). Det er også færre i denne gruppen som ønsker leksehjelp hjemme (60 mot 72 prosent totalt), og de tenderer til å ønske leksehjelp på skolen eller SFO/AKS i større grad enn andre barn.

Ønsker for skolehverdagen

Barn ønsker en skolehverdag med mer aktive og praktiske ting, fysisk aktivitet, lek og uteskole. 76 prosent ønsker seg mer av minimum to av disse fire tingene. Både blant jenter og gutter i niårsalderen er dette det flest ønsker seg mer av på skolen, mens tolvåringene er mindre opptatt av lek.

De har derimot et større ønske om medbestemmelse - både blant jenter og gutter i tolvårsalderen svarer 47 prosent at de ønsker seg mer av dette. Blant barn som opplever at de ikke har medbestemmelse på skolen (kapittel 7), er det flere som ønsker mer medbestemmelse enn blant barn som opplever at de har det.

Totalt sett ønsker 41 prosent seg mer prosjekt- eller gruppearbeid. Flere jenter enn gutter er opptatt av dette. 25 prosent av elevene ønsker seg mer arbeid på PC/nettbrett på skolen.

Det færrest ønsker seg mer av er elevpresentasjoner, bare 14 prosent ønsker seg mer av dette.

Motivasjon i skolehverdagen

I et åpent spørsmål om motivasjon til å gå på skolen kommer det frem at for de fleste barn er hovedmotivasjonen å kunne møte venner. Mange barn svarer også at det motiveres av å lære nye ting. Trygge og flinke lærere er også en motivasjonsfaktor flere av barna trekker frem.

Trivsel og inkludering på skolen

Flest barn mener det må mer lek og aktiviteter til på skolen for å øke trivsel og inkludering (67 prosent). Både blant barn som ønsker seg mer lek på skolen generelt, og barn som ikke gjør det, mener et flertall at mer lek og aktiviteter vil skape økt trivsel og inkludering.

Over halvparten av barn mener at de voksne i større grad må følge med og fange opp mobbing, og at økt medbestemmelse vil gi bedre trivsel og inkludering (henholdsvis 59 og 57 prosent). 46 prosent mener at rektor i større grad enn i dag må stanse mobbing.

Omtrent halvparten av barna opplever at skolen i dag tilrettelegger for trivsel og inkludering ved å tilby nok aktiviteter i friminuttene, ved at det er lett å si fra hvis man ikke har det bra, ved at det er undervisning om inkludering og mobbing, og ved at lærerne følger opp hvordan elevene har det.

På tvers av alder og kjønn, er det stort sett de samme tingene barna ønsker mer av for å skape trivsel og inkludering. Unntaket er at flere jenter mener at det skal være lettere å si ifra om man ikke har det bra enn det er i dag, og flere gutter som ønsker mer ting å finne på i friminuttene. Dette gjelder for begge aldersgrupper.

Blant barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status er det flere som mener at skolen kan bidra til økt trivsel og inkludering med mer læring om inkludering og mobbing, sammenlignet med andre barn (51 prosent, mot 37 prosent totalt).

Halvparten av barna mener at dagens skjermtid på skolen er passe med tanke på trivsel og inkludering. Det er midlertidig en betydelig andel, 28 prosent, som mener at skjermtiden bør reduseres. Særlig jenter i tolvårsalderen mener at det bør være mindre skjermtid, sammenlignet med de andre barna. 35 prosent av tolv år gamle jenter ønsker mindre skjermtid på skolen.

Flere barn som ønsker mindre skjermtid på fritiden (spilling og sosiale medier), mener også at mindre skjermtid på skolen vil gi økt trivsel og inkludering, sammenlignet med andre barn.

Totalt har 1139 barn svart på dette spørsmålet. Flest barn svarer «venner» i en eller annen forstand. Tre av fire nevner at å være med venner, møte venner, eller få nye venner er den viktigste grunnen til at de har lyst til å gå på skolen.

Mange barn svarer at de liker å lære nye ting, at de får ny kunnskap, eller at de får brukt hodet sitt. Flere nevner også at de ser på skolen som et sted for å lære ting de får bruk for senere i livet og at de får viktig utdanning.

En del barn nevner lærerne og andre voksenpersoner på skolen som motivasjon. De motiveres av snille og rettferdige lærere som ser dem, hjelper dem og skaper trygghet og trivsel.

Det er også mange som enkelt og greit svarer at skolen er gøy. Det er få barn som svarer at de ikke har lyst til å gå på skole, eller at ingenting motiverer dem.

Temaer som nevnes av flere

Venner og sosialt miljø: Møte og være sammen med venner, sosialt fellesskap og samhold, godt klassemiljø uten mobbing.

Læring og utvikling: Lære nye ting, glede ved å lære konkrete fag, forberede seg på fremtiden, få god utdanning og lære ting som er nyttig, glede ved å lære.

Aktiviteter: Fysisk aktivitet og uteskole, kreative og praktiske fag, engasjerende undervisning, gøy med friminutt.

Voksenpersoner: Snille og trygge voksne, både lærere og andre voksenpersoner.

Motivasjon og mestringsfølelse: Følelse av mestring og utvikling, mål og framtidsutsikter, motivasjon fra foreldre. Noen sier også at skolen oppleves kjedelig og lite motiverende.

Generell trivsel: Generell trivsel på skolen, skolen er gøy. Noen nevner også at de ikke alltid har lyst til å gå på skolen.