Kriminalitet og straff

I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Det betyr at du ikke kan bli straffet av politiet og domstolen hvis du bryter loven og er yngre enn 15 år. Det betyr ikke at det er fritt frem til å gjøre noe galt før du fyller 15 - det kan fortsatt få konsekvenser for deg.

Under 15 år og gjort noe galt?

Hvis du er under 15 år og har gjort noe galt kan politiet:

  • etterforske saken
  • innkalle deg og foreldrene dine til en bekymringssamtale
  • overføre saken til barnevernet

Bli tatt med til politistasjonen

Politiet kan i noen tilfeller også ta deg med til politistasjonen eller et annet passende sted. Det kan for eksempel skje hvis du:

  • forstyrrer ro og orden
  • ikke gjør som politiet sier
  • er veldig beruset

Du kan bare holdes i inntil 4 timer eller til du har sovet ut rusen. Politiet skal prøve å få tak i foreldrene dine og få de til å komme.

Bli kjørt hjem

Hvis du er på et sted hvor politiet mener det er en fare for at noe galt skal skje med deg, skal de passe på at du kommer til foreldrene dine eller til barnevernet. Politiet kan også kjøre deg hjem hvis du er under 15 år og ute på egenhånd etter klokken 22.

Hva slags straff kan du som ungdom få?

  • Du må være 15 år for å kunne bli straffet i Norge Les mer+ Lukk-

    Det finnes mange ulike former for straff. Hvor streng straff man får, kommer an på hvor alvorlig det du har gjort er.

    Det er vanligvis domstolen (retten) som må bestemme at man skal få en straff og hvilken straff det skal være. Av og til kan du få en reaksjon (en form for straff) fra politiet uten at det først har vært en rettssak.

  • Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff Les mer+ Lukk-

    Dette er spesielle straffer for ungdom mellom 15-18 år. Målet er å hjelpe ungdommen bort fra kriminalitet. De kan du lese mer om lengre ned på siden.

  • Bot Les mer+ Lukk-

    Hvis man får en bot, må man betale en sum med penger til myndighetene. Hvor stor boten blir, kommer an på hvor alvorlig bruddet på loven er.

  • Samfunnsstraff Les mer+ Lukk-

    Samfunnsstraff betyr at man ikke kommer i fengsel, men i stedet må gjøre noe som blir sett på som nyttig for samfunnet og en selv.

    Det kan for eksempel være å jobbe uten lønn eller å gå til behandling.

    Har du for eksempel et rusproblem, kan samfunnsstraffen være at du må begynne i et behandlingsopplegg for å slutte med rus.

  • Fengsel Les mer+ Lukk-

    Det er to former for fengselsstraff. Betinget fengselsstraff betyr at du slipper å være i fengsel hvis du klarer å la være å begå nye lovbrudd i en periode.

    Hvis du får ubetinget fengselsstraff, må du i fengsel for den tiden som dommeren bestemmer. Det er få ungdommer under 18 år som blir dømt til ubetinget fengsel i Norge.

  • Forvaring Les mer+ Lukk-

    I helt spesielle saker kan ungdommer dømmes til forvaring. Det er en straff der man må være i fengsel. Straffen er vanligvis en minstetid i fengsel som kan forlenges hvis den som har gjort noe galt fremdeles er veldig farlig for andre i samfunnet. Det er uvanlig at ungdom får forvaring.

  • Reaksjoner fra politiet Les mer+ Lukk-

    Politiet kan gi av og til gi straff uten at saken har vært i retten. Det kan bare skje hvis det er klart at du har gjort noe som kan føre til straff, og du selv ikke vil ha en rettssak.

    Politiet kan sende mindre alvorlige saker til konfliktrådet for mekling.

    Politiet kan også sørge for at du får mulighet til å følges opp i et oppfølgingsteam.

  • Oppfølgingsteam Les mer+ Lukk-

    Oppfølgingsteam er for ungdom fra 15 -18 år som for eksempel :

    • har gjort noe alvorlig kriminelt
    • har gjort noe kriminelt mange ganger
    • er en fare for seg selv eller andre

    I et oppfølgningsteam samarbeider ungdommen med voksne. Det kan være familiemedlemmer, representanter fra politi, barnevern, konfliktråd, rusomsorg, skole og helsetjeneste.

    Du og teamet lager en avtale som du må følge.

Hva må til for å få en straff?

Desse punkta må være oppfylt før domstolen kan gi deg straff:

1. Det må stå i lova at det du har gjort kan føre til straff.

2. Det må ikkje være nødverje eller nødrett:

Nødverje betyr at du gjer noko for å redde deg sjølv eller andre frå eit angrep. For eksempel at du slår viss du blir overfallen på gata.

Nødrett betyr at du bryta lova for å redde deg eller andre som er i fare, for eksempel dersom du bryt deg inn i ei hytte viss du har gått deg vill på fjellet.

Det betyr at sjølv om du har brote lova, kan du ikkje straffast viss nødverje eller nødrett var grunnen til at du gjorde det.

3. Du må være tilrekneleg:
Du må ha vært tilrekneleg då du braut lova. Litt enkelt sagt betyr det at du må ha forstått kva du gjorde.

Du er ikkje tilregnelig hvis du er:

  • under 15 år
  • psykotisk (det vil seie at du ikkje har riktig oppfatning av verkelegheita, for eksempel at du høyrer stemmer i hovudet)
  • sterkt psykisk utviklingshemma
  • bevisstlaus, så lenge du ikkje sjølv har rusa deg

4. Du må ha gjort handlinga med forsett.

Det betyr at du har gjort det med vilje.

Nokre gonger kan du også bli straffa viss du har vore aktlaus. Det vil seie at du har vore uforsiktig og ikkje handla som du burde.

Meininga med straffa er at du skal gjere opp for deg, og forstå kva gale du har gjort, slik at du ikkje gjer nye lovbrot.

Hva er en bekymringssamtale?

En bekymringssamtale er når politiet kaller inn barn under 18 år og foreldrene deres til en samtale.

Du og foreldrene dine har plikt til å møte opp hvis dere blir kalt inn.

Politiet vil høre om hva som kan være grunnen til at du har problemer.

Etterpå vil dere sammen forsøke å komme fram til hva som kan gjøres.

Målet er at du og dine foreldre får hjelp til å snu livet ditt i en positiv retning.

Bekymringssamtalen er ikke en straff, men skal hjelpe deg og foreldrene dine til å gjøre riktige valg.

Politibil

Kan politiet ta deg med på politistasjonen?

Politiet har lov til å ta deg med på politistasjonen.

Politiet kan ta deg med viss du

  • forstyrrar ro og orden
  • ikkje seier kva du heiter når politiet spør
  • ikkje fjernar deg frå ein stad når politiet ber om det
  • er på ein stad kor det har skjedd noe kriminelt
  • er berusa, og kan være til skade for deg sjølv eller andre

Dette blir kalla innbringing. (Innbringelse på bokmål).

Ved innbringing må politiet sleppe deg fri etter 4 timar. Viss du er rusa, kan dei vente med å sleppe deg fri til du har sove ut rusen.

Politiet skal prøve å få tak i foreldra dine, og hvis det er mogleg skal dei heller køyre deg heim eller til barnevernet.

Politiet kan ta med ein ungdom over 15 år viss dei meiner at du har gjort noe straffbart.

Dette kalles arrestasjon (på bokmål også pågripelse).

Barn skal ikkje arresterast utan at det er helt nødvendig.

Nokre gonger blir ein sett i politiarresten.

Politiarrest er det ein gjerne kaller glattcelle. Ei glattcelle er eit låst rom som ofte berre har ei madrass på golvet og ein do. Det er ei luke i døra som politiet kan sjå inn gjennom.

Du har rett til å få kontakt med ein advokat seinast to timar etter at du kom til politistasjonen.

Viss du blir arrestert seint på kvelden, må du kanskje vente til morgonen etter. Foreldra dine vil også normalt bli varsla.

Kva er mekling i konfliktrådet?

Viss du har brote lova, kan politiet sende saka vidare til konfliktrådet.

Viss saka di hamnar i konfliktrådet, blir du kalla inn til eit meklingsmøte.

Meklingsmøtet blir leia av ein vaksen som blir kalla meklar.

Han eller ho skal ikkje ha ei meining om det som har skjedd, men hjelpe dei som er i ein konflikt til å snakke sammen.

Meklaren har teieplikt.

I konfliktrådet møter du den som har blitt utsett for det du har gjort:

  • Har du for eksempel stole frå ein butikk, kan du møte butikksjefen.
  • Har du øydelagt gjerdet til naboen din, vil du kunne møte naboen.
  • Har du slått ein gut på skolen, er det han du vil møte.

De må begge vere einige i at saka blir sendt til konfliktrådet.

Er du under 18 år, har du vanlegvis med deg foreldre.

Nokre gonger vil konfliktrådet foreslå at også andre personar skal vere med på møtet. Det kan for eksempel vere ein lærar eller politiet.

Kva skjer i konfliktrådet?

  • Snakke sammen Les mer+ Lukk-

    Både du og den du møter i konfliktrådet får høve til å fortelje om kva som har skjedd. Det kan vere vanskeleg å høyre korleis den andre opplevde det som skjedde, og kva det har betydd for han etterpå.

  • Avtale Les mer+ Lukk-

    Ofte endar samtalen i ein avtale. Det er opp til dykk å sammen bestemme kva som skal stå i avtalen. Det kan for eksempel vere at du skal hjelpe naboen med å reparere gjerdet. Det kan også vere at de avtalar at dette ikkje skal skje igjen, og at de skal helse hyggeleg på kvarandre når de møtest.

    Viss de kjem til ein avtale, vil saka bli avslutta hos politiet. Då vil det heller ikkje komme på politiattesten din.

    Kjem de ikkje til ein avtale, vil saka bli sendt tilbake til politiet, som må vurdere om dei skal gå vidare med den til domstolen.

  • Du kan kontakte konfliktrådet sjølv Les mer+ Lukk-

    Du kan sjølv kontakte konfliktrådet dersom du treng hjelp til å rydde opp i ein konflikt.

    Då vil konfliktrådet be den du ønskjer å snakke med, om å komme til eit meklingsmøte.

    Det kan for eksempel vere aktuelt viss du opplever mobbing, eller viss den andre er under 15 år.

    Reglane for konfliktrådet finn du i konfliktrådslova.

Fenglsesbetjent

Kan du komme i fengsel?

For å komme i fengsel må man være over den kriminelle lavalder. Det vil si at man må være 15 år eller eldre.

Fengsel brukes som straff for de mest alvorlige bruddene på loven. Det kan for eksempel være drap, ran og alvorlige narkotikalovbrudd.

Man kan også komme i fengsel hvis det man gjør ikke er så alvorlig, men man bryter loven mange ganger.

I tillegg kan man komme i det som heter varetektsfengsel.

Varetektsfengsel vil si at man må være i fengsel mens man venter på en rettssak som skal avgjøre om man er skyldig eller ikke skyldig.

Barn og ungdom bør ikke i fengsel

FNs barnekonvensjon sier at det skal veldig mye til før man kan sette barn i fengsel.

  • Fengsel skal bare brukes som den aller siste utvei, og for kortest mulig tid
  • Barn skal ikke sitte i fengsel sammen med voksne
  • Hvis barn settes i fengsel, må man gjøre alt man kan for at de blir behandlet på en god måte som barn
  • Barn som settes i fengsel har rettigheter. For eksempel har barn rett til å gå på skole i fengslet hvis man blir dømt til ungdomsstraff.

Barneombudet mener at ungdom under 18 år ikke bør i fengsel. Man må gjøre alt man kan for å finne andre løsninger.

Ungdommene skal uansett ikke være i vanlige fengsler sammen med voksne.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

  • Hva er ungdomsoppfølging og ungdomsstraff? Les mer+ Lukk-

    Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er to typer straff som er spesielt laget for ungdom mellom 15 og 18 år. Målet er å hjelpe ungdommen bort fra kriminalitet.

    Straffene ligner på hverandre. Forskjellen er at ungdomsstraffen er for mer alvorlige lovbrudd og straffen er derfor lengre og tyngre. Ungdomsstraff kan brukes i stedet for fengsel.

  • Straffene er tredelt: Les mer+ Lukk-
    1. Du må delta på et ungdomsstormøte som arrangeres av konfliktrådet. Her er du sammen med foreldre og noen ganger de som er blitt berørt av lovbruddet. Møtet ledes av en megler fra konfliktrådet. Har du slått ned noen, er dette en mulighet for deg til å treffe den du har slått ned og gjøre opp for deg. Det er frivillig for offeret å være med på møtet. Når offeret har forlatt møtet, lages det en ungdomsplan.
    2. Ungdomsplanen er en avtale som inneholder tiltak som for eksempel sinnemestringskurs, veiledning, jobbsøking, leksehjelp, urinprøve og andre kontrolltiltak som skal forhindre at du begår ny kriminalitet og hjelpe deg videre i livet.
    3. Ungdomsplanen følges opp ved hjelp av et oppfølgingsteam. Deltakerne i teamet er valgt ut fordi de kan bidra med noe for å hjelpe akkurat deg. Det kan være lærer, idrettsleder, barnevernansatt, helsesykepleier, politi eller andre som er viktige i livet ditt. Hvis ungdomsplanen brytes eller du begår nye lovbrudd mens straffen pågår, kan saken sendes tilbake til politiet.
  • Hvor lenge kan en slik straff vare? Les mer+ Lukk-

    Den kan vare fra seks måneder til tre år. Alvoret i det du har gjort, avgjør hvor lang straffen blir.

  • Samtykke Les mer+ Lukk-

    Både ungdommen selv og foreldrene må samtykke til å få ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff.

Foreldre i fengsel

Dersom ein gjer noko galt og bryt loven, kan ein kome i fengsel.

Kvart år opplever fleire tusen barn at anten mora eller faren deira har kome i fengsel. I tillegg har mange sysken eller andre familiemedlemer i fengsel.

Kan ein besøke mora eller faren sin i fengsel?

Ja, som regel kan du det. Men du må gå saman med ein vaksen. Det må bestillast time på førehand.

Fengselet skal ha leiker og hyggjelege møblar og gjere det best mogeleg for barn å kome på besøk.

Det kan tenkjast at dei vaksne bestemmer at det ikkje er det beste for deg å besøke mora eller faren din i fengsel.

Sjølv om dei kan bestemme det, skal du få moglegheit til å seie kva du meiner.

Kven kan eg snakke med?

Nokre gonger kan det vere fint å snakke med nokon som veit mykje om korleis det er i fengsel.

Det kan også vere fint å treffe andre barn som har opplevt det same.

Då kan du ta kontakt med FFP Ung (For fangers pårørende).

Kirkens Bymisjon har òg ein chattetjeneste for barn med foreldre i fengel. Den finn du på på ifengsel.no Der kan du snakka om kva du vil, heilt anonymt.


Fant du ikke det du lette etter?

Ta gjerne en titt på ung.no hvis du ikke finner det du lette etter.
Send oss gjerne en tilbakemelding hvis det er noe du synes vi kan gjøre bedre.
Ta kontakt med oss på info@barneombudet.no.

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer