Barnebarometeret 2025

Barnebarometeret viser tydelig at vennskap står sentralt i barns liv. Venner er avgjørende for barns trivsel, gir dem en meningsfull fritid og styrker motivasjonen for skolegang. Mange barn gir uttrykk for at de ønsker mer tid sammen med venner på fritiden.

Når vennskap er så viktig, blir ekskludering og ensomhet desto mer sårbart. Mange barn trekker fram at fravær av mobbing er en forutsetning for å ha det bra. Barnebarometeret understreker derfor behovet for at voksne legger til rette for arenaer der barn kan oppleve trygge sosiale fellesskap, og at voksne tar mobbing på alvor.

Familie betyr mye for barn, og mange ønsker å ha mer tid sammen med sine nærmeste. For barna er det først og fremst viktig at familien er en trygg arena, der alle er venner og de har det fint sammen. Barnebarometeret viser at trygghet og omsorg er sentrale begreper for barn i denne alderen.

De fleste barn opplever at de kan betro seg til foreldrene når livet er vanskelig, og det å bli sett og hørt hjemme betyr mye for barn. Selv om mange barn opplever å ha innflytelse i familien, er det likevel et betydelig ønske om enda større medbestemmelse. Dette gjelder særlig når det kommer til hvordan fritiden skal brukes.

De fleste barn ønsker å delta på faste fritidsaktiviteter, og ser på dette som en viktig arena for å få venner og for å ha det bra. Samtidig er det viktig for barna å få være med å bestemme hvilke aktiviteter de skal delta på. Mange fremhever også betydningen av uorganiserte aktiviteter og tid til å slappe av. Barn etterspør uformelle møte- og lekeplasser i sine nærområder, og mange ønsker mer tid enn det de har i dag til å sove. Barnebarometeret gjør det klart at voksne bør sørge for at barn får påvirke egne fritidsvalg, får tid til å slappe av, og nok søvn i hverdagen.

Et flertall av barn er fornøyd med tiden de bruker på sosiale medier, men en betydelig andel ønsker å bruke mindre tid på dette. Mange etterspør mindre skjermtid for andre barn, og flere uttrykker dessuten et ønske om at det skal innføres skjermtidregler for foreldrene.

Barn etterlyser mer aktivitet, lek og praktisk undervisning på skolen. Få barn ønsker mer skjermtid i skolehverdagen, mens mange drømmer om en skolehverdag uten lekser. Barnebarometeret viser at barn opplever at balansen mellom skole og fritid ikke er god nok, og understreker behovet for mer lek og bevegelse – både i skoletiden og på fritiden.

Barn er oppmerksomme på sosiale forskjeller, og de opplever særlig økonomiske forskjeller som urettferdig. Dette gjelder både for barn fra familier med økonomiske utfordringer, og barn som kommer fra familier med høy opplevd sosioøkonomisk status. Mange barn er opptatt av at økonomiske barrierer kan føre til utenforskap.

Barnebarometeret har gitt barn muligheten til å uttrykke sine meninger, også om temaer de ikke ble spurt direkte om. Svarene gir innsikt i at psykisk sykdom, diskriminering og økonomisk ulikhet opptar mange ni- og tolvåringer.

Barnebarometeret viser at de fleste barn har samme ønsker og interesser, og at det er bred enighet om hva som er viktig for barn. På overordnet nivå skiller ikke gutter og jenter eller niåringer og tolvåringer seg fra hverandre. Det er også få forskjeller mellom barn med foreldre med ulikt utdanningsnivå og barn som er bosatt i sentrale og mindre sentrale kommuner.

Samtidig finnes det noen forskjeller interessante kjønns- og aldersforskjeller. Niåringer ønsker mer lek på skolen enn tolvåringer, selv om alle ønsker mer aktive og praktiske ting, og mer fysisk aktivitet. Medbestemmelse er derimot viktigere for tolvåringene enn for niåringene.

Det er stort sett enighet på tvers av alder og kjønn om hva som er viktig for at barn skal ha det bra i familien. Likevel mener jenter i niårsalderen at tid sammen som familie er viktigere enn det de andre barna mener. Det er også flere blant ni år gamle jenter som ønsker at foreldrene skal ha skjermtidregler hjemme.

Tid med familien nedprioriteres av tolvåringene til fordel for venner og tid til å sove, når vi ser på hva barn ønsker tid til på fritiden sin.

Barn har i stor grad de samme ønskene for skole og fritid, uavhengig av familiens økonomiske situasjon. Det er imidlertid noen viktige forskjeller.

Barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status* får mindre hjelp på skolen, og mindre hjelp med lekser hjemme enn andre barn. De opplever også i mindre grad medbestemmelse på skolen.

Den største forskjellen mellom barn fra ulik sosioøkonomisk bakgrunn, er at flere barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status ønsker at familien skal ha mer penger, slik at de kan delta i aktiviteter sammen. Dette viser at barn ikke er skjermet fra familiens økonomiske situasjon, og at ulikhet påvirker barns hverdag i stor grad.

Når det gjelder fritidsaktiviteter, ønsker barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status mer tid til å dataspill og mindre tid til å lese bøker, enn andre barn. Det er også tendenser til at de ønsker mer tid til faste fritidsaktiviteter. Dette kan indikere at de ikke har tilgang på fritidsaktiviteter i dag. Mange barn, uavhengig av sosioøkonomisk status, trekker frem at gratis fritidsaktiviteter skaper inkludering.

Barnebarometeret gjør det tydelig at barns hverdag påvirkes av økonomiske forskjeller, og peker på et behov for at alle barn får samme muligheter – uavhengig av familiens økonomi.

*Opplevd sosioøkonomisk status er kartlagt ved at foresatte har gjort en egenvurdering av hvordan familien klarer seg basert på fem påstander, med ytterpunktene: «Vi lever veldig bra – vi kan kjøpe luksusvarer og fortsatt ha penger igjen» til «Vi sliter med å klare oss – noen ganger har vi ikke nok penger til det viktigste vi trenger, som mat og klær». Se nærmere forklaring i kapittel 8.

• Responsrate: Fordi både forelder og barn måtte svare på undersøkelsen, ble det mer krevende å gjennomføre, noe som kan ha bidratt til en lavere responsrate.
• Foreldreinvolvering: I invitasjonsbrevet og underveis i undersøkelsen, ble foreldrene informert om at det var ønskelig at barnet svarte på egenhånd. Dette var for å forhindre foreldreinvolvering, og for at barnet skulle kunne svare uten påvirkning. Ett av spørsmålene var om barna svarte alene eller med en forelder. Totalt var det kun 16 prosent av barna som gjennomførte hele undersøkelsen sammen med en forelder. Blant niåringene var det en noe høyere andel som fikk bistand enn blant tolvåringene, hvor halvparten gjennomførte uten hjelp (se neste side).
• Sensitive opplysninger: Spørreskjemaet er utformet slik at barna ikke skulle oppgi sensitive opplysninger, og spørsmålene handlet derfor ikke om svært alvorlige eller personlige forhold. Mange av spørsmålene dreide seg om forhold for barn generelt, ikke kun om barnet som svarte.
• Utdanningsnivå: Det var en overvekt av barn med foreldre med lenger utdanning som svarte på undersøkelsen (75 prosent), sammenlignet med befolkningens utdanningsnivå. Dette er typisk for befolkningsundersøkelser. Vi spurte kun om utdanningsnivået til én forelder.
• Språk og innvandringsstatus: E-postinvitasjonen inneholdt informasjon både på norsk og engelsk, og vi oppfordret barn med et annet morsmål enn norsk til å delta. Fordi spørreskjemaet kun forelå på norsk, krevde dette at deltakeren selv oversatte spørsmålene fortløpende. Dette gjør at utvalget kan være skjevt med tanke på både innvandrerbakgrunn og språklig representasjon. Av den grunn vektlegger vi ikke disse bakgrunnsvariablene.
• Andre utvalgsskjevheter: Det er en jevn fordeling av gutter og jenter i begge aldersgrupper, også når vi fordeler etter foreldrenes utdanning, sentralitet, selvopplevd sosioøkonomisk status og geografi.

Barnekonvensjonen artikkel 12 gir barn rett til å bli hørt i alle beslutninger som vedrører dem. Dette gjelder også ved utvikling av politikk, lover, tjenester og andre tiltak som berører barns liv. Både nasjonale og lokale myndigheter må innhente og vektlegge kunnskap fra barn i sitt arbeid. Reell og meningsfull medvirkning krever at prosessene er barnevennlige og at barns synpunkter blir vektlagt i beslutningene.

Barneombudet skal bygge sitt arbeid på innspill fra barn og unge. Barnebarometeret er ett av flere verktøy i dette arbeidet. Gjennom Barnebarometeret ønsker vi å få kunnskap om hva barn i Norge er opptatt av og innspill til hva Barneombudet bør jobbe med. Kunnskapen skal påvirke våre prioriteringer og faglige råd. Vi vil også videreformidle barnas synspunkter til myndighetene.

Barn og unge er Barneombudet sine eksperter, og deres erfaring er en viktig kilde til informasjon for oss. Vi driver ikke forskning, men gjennomfører medvirkningsprosesser der vi innhenter kunnskap og diskuterer løsninger med barn. Vi baserer vårt arbeid med medvirkning på prinsipper fra FNs barnekomite og deltagelsesstigen, og arbeider etter prosesser beskrevet i vårt e-læringskurs og medvirkningshåndbok.

Kunnskap fra barn og unge har vært et viktig bidrag til i utformingen av Barnebarometeret. For å få innspill til tema, spørsmål og målgruppe besøket vi fire skoler og møtte ca. 250 elever i 4. 5. 6. og 7. klasser. Vi bygde også på annen kunnskap fra barn som Barneombudets ekspertgrupper og undersøkelser gjort av andre. På våre nettsider kan du lese mer om skolebesøkene og hva som kom frem. Stor takk til skolene som har bidratt i arbeidet.

Barnebarometeret 2025 er en pilot. Målet er å finne ut hvordan Barnebarometeret kan sikre best mulig deltagelse og brukes jevnlig som kunnskap i arbeidet vårt. Trinn to i Barnebarometeret 2025 vil være å diskutere resultatene med barn, og foreslå forslag til tiltak.

Totalt har vi fått inn svar fra 1 391 barn hvor fordelingen er 697 svar 9-åringer (f. 2015) og 689 svar fra 12-åringer (f. 2012). 32 prosent av 9-åringene og 52 prosent av-12 åringene har svart på hele undersøkelsen selv. 50 prosent av niåringene og 34 prosent av 12-åringene svarer de har fått litt hjelp av foreldre. 18 prosent av 9-åringene og 14 prosent av 12-åringene opplyser om at de har gjort hele undersøkelsen sammen med forelder.

Utvalget har en 50/50 fordeling på alder og kjønn.

47 prosent opplyser om høy opplevd sosioøkonomisk status, 45 prosent middels opplevd sosioøkonomisk status og 8 prosent lav opplevd sosioøkonomisk status.

25 prosent av svarene er barn med foreldre med lav utdanning og 74 prosent har foreldre med høyere utdanning.

(Se diagram i nedlastbar fil av rapporten)

Alle resultater er presentert i prosent.

Resultatene er vektet på kjønn, alder og firedelt geografi, for å ta høyde for utvalgsskjevheter.

Basene er uvektet, og vises slik: (n=x). I grafikken presentert er det store baser, og det er alltid mer enn 300 respondenter. Dette gir en maksimal feilmargin på +/- 5,7 prosentpoeng. Der basene er mindre, er dette kommentert.

Totalresultater presenteres på en egen side, deretter nedbrytninger der det er relevant og forskjeller mellom grupper. Det er hovedsakelig brutt ned på kjønn og alder i kombinasjon, og signifikante forskjeller mellom disse gruppene blir kommentert med tekst. I tillegg er det kommentert der det er signifikante forskjeller mellom barn fra familier med ulik opplevd sosioøkonomisk status (se detaljer i kapittel 8). Dersom det ikke kommenteres om forskjeller mellom grupper, er det fordi vi ikke finner noen.

Åpne spørsmål er grovkodet, og temaer som nevnes av flere trekkes frem. Dette er for å vise bredden i hva barna har svart.