Barn med ulik bakgrunn

I dette kapittelet presenterer vi hvordan barn med ulik familiebakgrunn skiller seg fra hverandre i svarene. Dette er bakgrunnsvariablene vi ser på:

Utdanning: Utdanningsvariabelen er beskrevet i kapittel 1. Den opprinnelige seksdelte kategorien splittes i kortere (grunnskole, videregående, fagskole) og lenger utdanning (universitet og høyskole). Det er en overrepresentasjon av barn med foreldre med lenger utdanning (75 prosent) i undersøkelsen. Vi har kun spurt om utdanningsnivået til én forelder.

Sentralitet: Sentralitet er basert på SSBs sentralitetsindeks for kommuner, og vi bruker en tredelt inndeling. Mest sentrale kommuner (50 prosent), middels sentrale kommuner (37 prosent) og minst sentrale kommuner (13 prosent). Det er ingen forskjeller i fordelingen av kjønn og alder, men:

• I de mest sentrale kommunene er det flere barn med foreldre med lenger utdannelse (83 prosent i de mest sentrale, 65 prosent i de minst sentrale).
• I de mest sentrale kommunene er det flere barn av foreldre med høy opplevd sosioøkonomisk status. 53 prosent i de mest sentrale, og 37 prosent i de minst sentrale.

Opplevd sosioøkonomisk status: Foreldrene blir spurt om hvordan de oppfatter familiens sosioøkonomiske status, med spørsmålet «Hvilken av følgende beskriver deg og de du bor med best?». Svaralternativene ble slått sammen i tre kategorier:

1. Høy opplevd sosioøkonomisk status (47 prosent)
   «Vi lever veldig bra – vi kan kjøpe luksusvarer og fortsatt ha penger igjen.»
   «Vi lever bra – vi har nok penger til å kjøpe det meste vi vil uten å måtte spare til det.»
2. Middels opplevd sosioøkonomisk status (45 prosent)
   «Vi klarer oss greit – vi har nok til hverdagslige ting, men vi må spare til store innkjøp og dyre ting.»
3. Lav opplevd sosioøkonomisk status (8 prosent)
   «Vi lever enkelt – vi må passe på hva i bruker penger på hver dag.»
   «Vi sliter med å klare oss - noen ganger har vi ikke nok penger til et viktigste vi trenger, som mat og klær.»

Det er heller ingen forskjeller i fordelingen av kjønn og alder, men:

• Utdanningsnivået varierer. Blant foreldre med høy opplevd sosioøkonomisk status er det flere med lenger utdannelse.
• En større andel familier med lav opplevd sosioøkonomisk status er en husstand med kun én forelder (34 prosent, mot 6 prosent i husstander med høy opplevd sosioøkonomisk status).

Det er generelt få forskjeller i hvordan barn med foreldre med ulikt utdanningsnivå svarer. Stort sett svarer de likt. Det er likevel noen interessante forskjeller mellom barn av foreldre med kortere utdanning og andre barn:

• En større andel barn av foreldre med kortere utdanning ønsker leksehjelp på skolen (49 mot 40 prosent totalt).
• Flere barn av foreldre med kortere utdanning svarer at trivsel og inkludering kan bedres ved at rektor i større grad stanser mobbing (52 mot 46 prosent totalt), og at elevene lærer mer om inkludering og mobbing (44 mot 37 prosent totalt) enn i dag.
• Færre barn av foreldre med kortere utdanning ønsker mer tid til å lese bøker på fritiden (24 mot 31 prosent totalt).

Det er noen forskjeller i hvordan barn svarer ut fra bosted og kommunens sentralitet*. Barn bosatt i de minst sentrale kommunene skiller seg fra andre barn ved at de

• i større grad ønsker lek og å gjøre aktive eller praktiske ting på skolen (hhv. 59 mot 50 prosent totalt, og 72 mot 58 prosent)
• ønsker mer fokus på at de voksne må følge med og fange opp mobbing for å øke trivsel og inkludering på skolen (67 mot 59 prosent totalt)
• i større grad snakker med foreldrene dersom de har opplevd noe trist eller vanskelig (95 mot 89 prosent totalt)
• er mer opptatt av kontakt med annen familie utover foreldre (45 mot 36 prosent)

*Sentralitet sier noe om hvor lett folk som er bosatt i en kommune har tilgang til jobber og tjenester, som butikker og helsetilbud. Kommunene deles inn i seks grupper, fra de mest sentrale til de minst sentrale, alt etter hvor nærme de er slike tilbud. I rapporten er de seks kategoriene sammenslått til tre kategorier. Oslo er et eksempel på en sentral kommune, mens Hitra er et eksempel på en lite sentral kommune. Sandefjord og Voss er eksempler på middels sentrale kommuner. Referanse: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/413602?_ts=17085d29f50)

Forskjellene mellom barn fra familier med ulik sosioøkonomisk status er presentert løpende i rapporten, og oppsummeres her:

• Barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status får mindre hjelp på skolen enn andre barn (37 prosent får alltid hjelp, mot 53 prosent totalt). 12 prosent svarer at de ikke får hjelpen de trenger på skolen (mot 3 prosent totalt).
• Flere barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status svarer at de ikke får leksehjelp hjemme (3 prosent mot 1 prosent totalt). Det er også færre i denne gruppen som ønsker leksehjelp hjemme (60 mot 72 prosent totalt).
• Blant barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status er det flere som mener at skolen kan bidra til økt trivsel og inkludering med mer læring om inkludering og mobbing, sammenlignet med andre barn (51 prosent, mot 37 prosent totalt).
• Barna fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status opplever i mindre grad at de har medbestemmelse på skolen (25 mot 17 prosent totalt har ikke medbestemmelse).
• Barn fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status tenderer til å ønske mer tid til faste fritidsaktiviteter enn de andre barna (33 prosent mot 27 prosent totalt), men dette er ikke signifikant. De ønsker også i større grad mer tid til dataspill (29 mot 19 prosent totalt), og mindre tid til å lese bøker (21 mot 13 prosent totalt).
• Den største forskjellen finner vi i spørsmålet om hva som er viktig for at barn har det bra i familien: 57 prosent av barna fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status svarer at mer penger til å gjøre morsomme ting sammen er viktig. Blant barn med høy og middels opplevd sosioøkonomisk status er andelen henholdsvis 24 prosent og 37 prosent.

På et overordnet nivå er det ingen tydelige forskjeller i hvordan barna svarer på åpne spørsmål. Barn av foreldre med lav selvopplevd sosioøkonomisk status svarer for eksempel ikke ulikt på hva de opplever som urettferdig for barn, sammenlignet med de med høy økonomisk status. I begge grupper opplever barn at fattigdom er urettferdig, men også mindre alvorlige, hverdagslige ting.

Det er likevel noen respondenter som i flere av de åpne spørsmålene trekker frem problemstillinger knyttet til familiens økonomisk situasjon. En gutt på 12 år svarer at det er urettferdig «at familien min ikke har nok økonomi for at jeg ikke kan ha det like bra som mine venner», og at det som skal til for at barn har det bra er «at aleineforeldre skal få mer støtte». En jente på 12 svarer at det som er viktig for barn på fritiden er «et sted å høre til, enklere med felles GRATIS transport til og fra ting.». Selv om spørsmålene gjelder barn generelt, ser vi at svarene påvirkes av det enkelte barns situasjon.