Delta og bli hørt

Alle barn har rett til å bli hørt i alt som handler om dem.

Det betyr at alle barn mellom 0 og 18 år har rett til å si hva de mener om alt som skjer, eller skal skje, med dem.

Du har rett til å si din mening hjemme, på skolen, i kommunen, i fritiden. Kort sagt i alt du driver med.

Jo eldre du blir, jo større betydning skal meningen din få.

Hvis du er 15 år skal det legges større vekt på meningen din enn når du var 11 år, og er du 11 år skal det legges større vekt på meningen din enn da du var 5 år.

Retten til å bli hørt betyr ikke nødvendigvis at du har rett til å bestemme, men du har rett til å være med og påvirke når noe skal bestemmes. Noen kaller også dette for medbestemmelse.

Det betyr at voksne ikke bare kan avvise deg når du har en mening, men at de skal høre på deg, og ta hensyn til meningene dine.

Ta opp saker i kommunen

I kommunen der du bur er det kommunestyret som bestemmer korleis pengane i kommunen skal brukast. Politikarane som sit i kommunestyret skal jobbe for at innbyggarane har det bra.

Dersom det er noe du ønskjer deg der du bur, som ny idrettshall, fritidsklubb, kulturskule eller noko anna, så kan du ta kontakt med kommunen og forsøke å overbevise dem om å gjere noko med det.

Det finst fleire måtar å seie i frå på:

  • Du kan ta kontakt med ungdomsrådet i kommunen din og foreslå saken for dem.
  • Du kan ta kontakt med ordføreren og politikarane. Fortel dei kvifor idéen din er god og kvifor det vil være positivt for barn og unge i kommunen. Du kan ringe eller sende ein e-post.
  • Du kan ta kontakt med rådmannen. Rådmannen er sjefen for alle som jobbar på rådhuset.

Samle underskrifter

Du har rett til å starte ein underskriftskampanje

Viss du samlar mange underskrifter for å støtte ei spesiell sak, blir det kalla ein underskriftskampanje.

Viss du samlar nok underskrifter må kommunepolitikerne eller fylkeskommunen vurdere saka di.

Då blir det kalla eit innbyggerintiativ.

For at kommunen skal ta opp saka i kommunestyret, treng du underskrifter frå to prosent av innbyggarane eller 300 personar i kommunen.

Du kan lage ein underskriftskampanje på minsak.no.

Ungdomsråd

Et ungdomsråd er en gruppe ungdommer som representerer ungdom i kommunen eller fylkeskommunen der de bor. Alle kommuner skal ha et ungdomsråd.

Rådet skal få si sin mening om alt som er viktig for barn og unge.

Noen kommuner kaller det ungdomsråd, mens andre steder heter det ungdommens kommunestyre. Noen kommuner har også barneråd, eller barn- og unges kommunestyre.

Meningen med er ungdomsråd er at ungdom skal få si sin mening om politikken i kommunen eller fylkeskommunen, og være med å påvirke slik at kommunen eller fylkeskommunen blir et bra sted å være ung.

Det kan for eksempel være hvis:

  • det skal bygges en ny idrettshall.
  • det skal gjøres endringer i kollektivtilbudet.
  • fritidsklubber skal legges ned.

I noen kommuner har ungdommene talerett i kommunestyret. Da kan de få snakke direkte til voksne politikere om viktige ting for barn og unge. Kommunestyrene og fylkestingene kan selv velge om de vil gi ungdomsrådet talerett.

Om du er interessert i ungdomsrådet i din kommune foreslår vi at du går på kommunens hjemmesider og søker der.

Noen triks for å bli hørt

Du og alle andre ungdommer er en del av lokalmiljøet og har rett til å bli hørt i saker som angår dere.

Har du en god idé eller jobber med noe som er viktig er det lurt å fortelle så mange som mulig om det!

Bruk mediene

Skriv et innlegg i lokalavisen der du forteller hva du eller dere holder på med.

Ta kontakt med nærradiostasjoner, lokal-TV og lokalaviser. De skal dekke saker i ditt lokalmiljø og derfor kan det være et godt sted å begynne.

Sjekk om du finner en journalist som har skrevet om ungdom tidligere og ta kontakt. De kan ofte være flinke til å spørre politikerne hva de kan gjøre for barn og unge.

Hvis dere har startet et prosjekt, eller dere er en organisasjon eller ungdomsråd kan det være lurt å utnevne en person som journalister kan ringe til og som det ikke er vanskelig å få tak i.

Tenk på hva du skal fortelle før du kontakter mediene. Det kan være lurt å skrive ned det du vil si på forhånd.

Hvordan er det lurt å oppføre seg?

Skal du ta opp en sak i kommunen, jobbe i en organisasjon eller være i kontakt med medier?

Elevombudet i Oslo har laget gode tips til hvordan det er lurt å oppføre seg hvis man ønsker endring på noe:

Tenk på hvordan du prater og oppfører deg. Det er utrolig hvor langt du kommer med et hyggelig smil, en dempet, seriøs og saklig tone, og en åpen kroppsholdning!

Lytt mer enn du snakker. Hvis du både viser at du lytter, og gjør det klart at du har oppfattet det som sies, og til og med respekterer det, kommer du langt. Vis respekt – og du får respekt tilbake!

Ta opp ting med én gang. Ikke vent – det gjør bare vondt verre!

Snakk med den det gjelder først. De fleste er ikke klar over at du er misfornøyd!

Vær konkret. Snakk om problemet på en måte som gjør at det er mulig å forholde seg til det. Blir du for generell, er det vanskelig å vite akkurat hva som er galt.

Tenk på løsninger. Hvem som helst kan syte og klage. De som får til noe, er de som er opptatt av å snakke om hvordan problemet kan bli løst. Ha gode forslag, eller still spørsmål om hvordan problemet kan løses.

Rett til å bli høyrt når noko skal byggast

Barn og unge har rett til å seie meninga si og bli høyrt i alt som handlar om dei. Det gjeld også i saker i lokalmiljøet når noko nytt skal byggast.

Alle kommunar i Noreg har plikt til å undersøke kva det betyr for barn og unge i området når det skal byggast noko nytt.

Det betyr at dei må høyre på barn og unge når dei for eksempel skal bygge

  • ein ny park
  • ein skole
  • eit sjukehus
  • eit bustadfelt
  • ein ny fabrikk

Viss du synest eit planlagt bygg ikkje passar inn, kan du ta kontakt med kommunen din. Du kan spørre dei om de har snakka med barn og unge når dei har lagt planane for det nye bygget.

Du kan komme i kontakt med kommunen din ved å gå inn på heimesidene til kommunen.

Nokre kommunar vel ein vaksen som skal snakke på vegner av barna. Det er bra, men ikkje alltid godt nok.

Barneombodet synest at barn og unge bør få seie meininga si sjølv når det skal byggast.

Det står at barn skal bli høyrt når det byggast noko nytt i Plan- og bygningsloven § 5-1

Rett til å danne egen organisasjon

Kva er ein organisasjon?

Ein organisasjon er to eller flere menneske (oftast mange fleire), som arbeidar saman for å få til noko som er viktig for dei.

I ein organisasjon er det medlemmene som bestemmer kven som skal gjere kva og når. Du har rett til å starte din egen organisasjon.

Oversikt over organisasjonar

Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsomsorganisasjonar (LNU) har oversikt over mange organisasjonar for barn og ungdom i Noreg.

På LNUs nettside kan du sjekke om det allerede finst ein organisasjon som jobbar med det du engasjerar deg for.

Om du vil starte ein egen organisasjon kan du lese meir på ung.no om korleis du kan gjere dette.

  • Sjå meir i barnekonvensjonens artikkel 15 – organisasjonsfridom Les mer+ Lukk-
    «Alle barn har rett til å være med i organisasjonar og klubbar så lenge dette ikkje bryt med andre sine rettar.»

    Kva betyr dette?

    Organisasjonsfridom betyr at du kan melde deg inn i dei organisasjonane du vil, f.eks. Natur og Ungdom, Speideren, 4H, idrettslag, korps osv. så lenge dei følgjer lova. Men fram til du er 15 år må foreldra dine vanlegvis vere einige med deg i dette.

Bli med i et politisk parti

Et politisk parti er en gruppe mennesker med stort sett samme meninger om hvordan Norge skal styres, og hvordan Norge skal forholde seg til resten av verden.

Partiene er bygget opp som organisasjoner, og det er medlemmene som sammen skal bli enige om hvilken politikk de skal ha.

Du har rett til å selv melde deg inn i et politisk parti når du er 15 år.

Alle de politiske partiene i Norge har egne ungdomspartier. På ungdomspartienes hjemmesider kan du lese mer om hva de mener. Hvis du finner et parti som passer for deg, og du er over 15 år, kan du melde deg inn.

Stemmerett for 16-åringar

I Noreg kan du stemme ved val når du er 18 år. Barneombodet meiner 16-åringar burde kunne stemme.

Stemmerett er retten til å stemme ved eit politisk val. Dette kan for eksempel være ved stortingsvalet eller kommune- og fylkestingsvalet. I Noreg får desse stemmerett ved kommune- og fylkestingsval:

•Norske statsborgarar som har fylt 18 år, eller som gjer det i løpet av valåret.

•Utanlandske statsborgarar som oppfyller dei nemnde alderskriteria, og som har budd meir enn tre år i Noreg.

Desse reglane gjeld også for å vere valbar. Altså kan dei som er rett under 18 år bli valde inn i kommunestyret, eller til Stortinget.

Barnekonvensjonen artikkel 12 gir alle under 18 år rett til å seie meininga si, og til å bli høyrt. Denne retten finn vi også igjen i fleire lovverk, blant anna i barnelova. Retten til å seie meininga si og å bli høyrt skal bli sterkare jo eldre ein blir.

Stemmerett for 16-åringar inneber også at ein erkjenner den retten som ligg i barnekonvensjonen, og tar kompetansen dei unge har på alvor.

Det er høve til å senke stemmerettsalderen både ved stortingsval og kommune- og fylkestingsval. Det er ingen nasjonale eller internasjonale lover som står i vegen for det. Det er dei som lagar lovane som kan bestemme dette – altså Stortinget.

Forsøk med stemmerett for 16-åringer - eller andre valforsøk - står i ei forskrift, og treng ikkje eit fleirtal, berre politisk vilje.

Fant du ikke det du lette etter?

Ta gjerne en titt på ung.no hvis du ikke finner det du lette etter.
Send oss gjerne en tilbakemelding hvis det er noe du synes vi kan gjøre bedre.
Ta kontakt med oss på info@barneombudet.no.

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer