Asyl og innvandring

En asylsøker er en som har reist fra landet de kommer fra fordi de, eller familien deres, ikke føler seg trygge der. De ber om beskyttelse i Norge. De fleste barn søker asyl sammen med familien sin, mens noen kommer alene

Kva skjer når ein søkjer asyl?

  • Asylsøknad Les mer+ Lukk-

    Når nokon har flykta frå heimlandet sitt til Noreg, søkjer dei om asyl her. Då må dei levere ein asylsøknad.

  • Politiet Les mer+ Lukk-

    Dersom ein vil søkje om asyl i Noreg, må ein gå til politiet og registrere seg der.

  • Utlendingsdirektoratet Les mer+ Lukk-

    Etter registrering hos politiet, blir søknaden send vidare til Utlendingsdirektoratet (UDI).

    UDI undersøkjer asylsøknaden nærmare for å finne ut om dei som søkjer faktisk er flyktningar, eller om det er andre grunnar til at dei skal få bli her.

    Barn som har fyld 7 år har rett til å få ein eigen samtale med UDI, men dei må ikkje.

    UDI kan anten gi opphaldsløyve eller avslag på asylsøknaden.

    Opphaldsløyve betyr at ein får lov til å bli i Noreg.

    Avslag betyr at ein ikkje har rett til vern i Noreg, og må reise heim.

    Dei som får avslag, kan klage til Utlendingsnemnda (UNE).

  • Utlendingsnemnda Les mer+ Lukk-

    Utlendingsnemnda (UNE) behandlar klagar på vedtak i UDI

    UNE ser på saka på nytt. Dei kan gjere om alt i vedtaket til UDI. Dersom UNE gjer om vedtaket, får asylsøkjaren opphaldsløyve i Noreg.

    Dersom UNE ikkje gjer om vedtaket til UDI, får asylsøkjaren det som blir kalla endeleg avslag. Då skal han eller ho reise frå Noreg.

  • Busetjing og retur Les mer+ Lukk-

    Asylsøkjarar som får opphaldsløyve i Noreg, blir «busett» i ein kommune. Det betyr at dei får hjelp til å finne ein stad å bu, og å finne jobb eller begynne på skule.

    Asylsøkjarar som får avslag, skal reise frå Noreg. Det blir kalla retur.

    Mange reiser frivillig. Dei som ikkje reiser frivillig kan bli sende ut med tvang av politiet.

  • Meir informasjon Les mer+ Lukk-

    Politiet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har mykje informasjon om aslyprosessen på nettsida asylbarn.no. Der er det óg info på mange språk.

    Norsk organisasjon for asylsøkjarar (NOAS) har laga eit kart og to filmar om kva som skjer når ein søkjer asyl i Noreg.

    I utlendingsloven §§ 28, 34 og 38 står reglane om asyl, kollektivt vern og opphald på grunn av sterke menneskelege omsyn.

Barn på asylmottak

Det bor flere hundre barn i norske asylmottak. Det er forskjellige grunner til at de er der:

  • Noen har fått lov til å bli i Norge, men venter på å få vite hvor de får bo.
  • Noen har fått beskjed om at de må reise fra Norge, men er her fremdeles.

Rettigheter for barn som bor i asylmottak

Barnekonvensjonen gjelder for alle barn som bor i Norge. Barn i asylmottak har nesten de samme rettighetene som andre barn.

Likevel er det noen rettigheter ikke alle barn i mottak har, for eksempel

  • rett til barnehageplass
  • rett til fastlege
  • rett til videregående skole

Rettigheter for barn som søker asyl alene

Noen barn kommer til Norge og søker asyl alene.

De kalles enslige mindreårige asylsøkere. De enslige mindreårige asylsøkerne er i Norge uten foreldrene sine. Derfor har myndighetene ansvar for å ta vare på dem.

Enslige mindreårige asylsøkere har rett til ekstra beskyttelse.

Det betyr blant annet at

  • de har rett til en representant eller verge
  • de bor på egne asylmottak eller omsorgssentre, ikke sammen med voksne
  • de får raskere svar på asylsøknaden sin enn andre
  • de kan ikke sendes tilbake til hjemlandet uten at man vet at de får omsorg fra foreldrene eller andre omsorgspersoner

Hvem har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere?

Barnevernet har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. De bor på noe som heter omsorgssentre.

Utlendingsdirektoratet har ansvar for de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år. De bor på asylmottak for enslige mindreårige. Der bor det bare barn.

Enslige mindreårige får en representant eller en verge i Norge. Vergen skal sørge for at den enslige mindreåriges rettigheter blir tatt vare på.

Rett til familiegjenforening

Hvis du er innvandrer i Norge, kan du ha rett til familiegjenforening. Familiegjenforening betyr at nær familie som du har i hjemlandet eller eit anna land kan få komme til Norge for å bo her sammen med deg.

Trenger du hjelp?

Reglene om familiegjenforening er vanskelige.

Hvis du har spørsmål om familiegjenforening, kan du ringe opplysningstjenesten i Utlendingsdirektoratet (UDI) på telefon 23 35 16 00.

Når foreldre blir utvist frå Noreg

Utlendingar som har gjort noko ulovleg i Noreg, kan bli utvist. Det betyr at dei må reise frå Noreg, og ikkje får komme tilbake på lang tid. Norske statsborgarar kan ikkje bli utvist.

Nokre av dei som blir utvist, har barn i Noreg. Mange gonger blir ikkje resten av familien med den som er utvist. Då kan det vere veldig vanskeleg for barna at mor eller far blir utvist.

Treng du hjelp?

Viss mora eller faren din er utvist, eller kan bli det, kan det vere viktig for deg å ha nokon å snakke med.

Barn som har ein forelder som er utvist, kan for eksempel synast at

  • det er flaut og vanskeleg å snakke om
  • det er vondt å sakne mora eller faren sin
  • det er vanskeleg å ikkje få vite kva som skjer
  • det er tungt å ta mykje ansvar heime

For Fangers Pårørende (FFP) er ein organisasjon som arbeider for familiane til dei som er i fengsel og blir utvist.

Dei kan både gi deg råd og snakke med deg om korleis du har det. Dei arrangerer også aktivitetar og turar for ungdommar som har foreldre i fengsel, eller foreldre som er utvist.

Fant du ikke det du lette etter?

Ta gjerne en titt på ung.no hvis du ikke finner det du lette etter.
Send oss gjerne en tilbakemelding hvis det er noe du synes vi kan gjøre bedre.
Ta kontakt med oss på info@barneombudet.no.

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer