Barnevernet

Barnevernet skal hjelpe barn som ikkje har det bra.

Barnevernet skal alltid tenke på kva som vil vere best for barnet når dei bestemmer seg for kva type hjelp barnet skal få. Det som er bra for eitt barn, treng ikkje vere bra for eit anna barn. Derfor gir barnevernet litt forskjellige typar hjelp.

I hovedsak kan vi dele opp i to typer hjelp:

1. Hjelp heime

Barnevernet kan hjelpe deg så du får det betre heime hos foreldra dine.

Barnevernet kan for eksempel

  • snakke med deg om det som er vanskelig for deg i livet ditt
  • snakke med foreldra dine og gi dei gode råd om hva dei kan gjere for at du skal få det betre heime
  • finne ein god besøksheim, som er ein familie du kan besøke innimellom.
  • sørge for at du får plass på SFO eller aktivitetsskole
  • gi pengehjelp så du kan vere med på aktivitetar som vil være bra for deg

2. Hjelp utanfor heimen

Viss du har det veldig vanskelig heime, kan det hende at det ikkje blir betre sjølv om barnevernet hjelper til.

Då må barnevernet sjå om det er best for deg om du bur ein annan stad enn heime. Nokre barn bur i fosterheim, mens andre bur på barnevernsinstitusjon. Det er viktig at barneverntjenesten finn det beste stadet for akkurat deg å bu.

Kontakt barnevernet om du treng hjelp

Viss du ikkje har det bra heime, er det viktig at du får hjelp. Då kan det vere lurt å kontakte barnevernet.

Du kan også ta kontakt med barnevernet om du veit om nokon andre som har det vanskeleg heime.

I arbeidstida på kvardagane kan du kontakta barnevernet i din kommune. Viss barnevernet er stengt, kan du ta kontakt med barnevernvakta. Her kan man legge inn lenke til barnevernvakten.no


Om du ikkje veit kva kommune du bur i, eller det er kveld, helg eller heilagdag, så kan du ringe gratis til Alarmtelefonen på nummer 116 111. Der treffer du vaksne som er flinke til å snakke med barn som har det vanskeleg. Dei kan gi deg råd, og hjelpe deg med å komme i kontakt med barnevernet i kommunen din om du treng det. Dei har teiepleikt og du kan vere anonym.

Når skal du kontakta barnevernet?

Mange barn lurar på om problema er alvorlege nok til å kontakte barnevernet. Om du er usikker er det betre at du seier ifrå til barnevernet enn at du lét det vera. Du kan også ringe barnevernet for å få råd. Når du ringer, treng du ikkje å fortelje kven du er om du ikkje vil.

Her er nokre døme på ting ein kan seie frå om:

  • Viss du eller andre i familien din blir slått, eller trua med å bli slått.
  • Viss du opplever psykisk vald heime.
  • Viss du blir misbrukt seksuelt.
  • Viss foreldra dine rusar seg.

Dette gjør barnevernet når de blir kontaktet

Når barnevernet får vite om at eit barn kanskje ikkje har det bra heime, til dømes at dei får ei bekymringsmelding, eller at du eller foreldra dine har kontakta dei, så må dei bestemme seg for om dei skal undersøke nærare det dei har fått vite i meldinga.

Dette må dei gjere før det har gått ei veke.

Viss barnevernet meiner at det dei har fått vite ikkje er så alvorleg, avsluttar dei saka. Då gjer ei ikkje noko meir med den.

Men viss dei trur at det som står i meldinga er alvorleg, eller at det er noko dei kan hjelpe barnet og familien med, så må dei undersøke meir.

Undersøking

Viss barnevernet bestemmer seg for å jobbe meir med det som står i meldinga, har dei som regel ikkje meir enn tre månader på seg til å undersøke korleis du har det heime.

For å få vite korleis du har det heime, skal barnevernet alltid snakke med deg. Dei kan også til dømes

  • snakke med foreldra dine
  • snakke med læraren din
  • besøke deg og familien din heime

Når barnevernet har fått vite alt dei lurar på, har dei eit ansvar for å finne ut kva som er best for deg framover. Dei skal rett og slett finne ut om du trenger hjelp, og hva slags type hjelp du bør få.

Du skal bli hørt i barnevernet

Når du er i kontakt med barnevernet har du rett til å bli hørt. Dette gjelder både når de undersøker en sak, når du får hjelp fra barnevernet hjemme, og når du bor i fosterhjem eller på institusjon. Det at du har rett til å bli hørt betyr blant annet at barnevernet skal:

  • snakke med deg for å høre hva du mener, ønsker eller tenker.
  • fortelle hvordan de har tatt hensyn til dine ønsker og tanker når de bestemmer hvilken hjelp de vil gi deg.
  • fortelle deg grunnen til at de har bestemt seg for hvilken hjelp de skal gi.
  • forklare deg hva som skal skje og hvorfor.

Hvorfor skal barnevernet snakke med deg?

Når barnevernet skal hjelpe deg og familien din, skal de finne ut hva som vil være den beste hjelpen for deg. For å finne ut av det må de blant annet snakke med deg.

Det er du som er ekspert på ditt liv og hvordan du har det. Barnevernet må derfor snakke med deg før de bestemmer seg for hva slags hjelp du og familien din trenger.

Når barnevernet har bestemt seg for hvordan hjelp de skal gi, skal de også snakke med deg underveis.

De skal blant annet gi deg informasjon og mulighet til å si hva du tenker og mener om hjelpen du får, og høre hvordan det går med deg. Dette skal de blant annet gjøre for å finne ut om de gir deg riktig hjelp.

Hva kan du gjøre for å bli hørt?

Hvis det er lenge siden du har snakket med barnevernet eller du har behov for å snakke med dem om noe, kan du kontakte saksbehandleren din. Hvis du ikke vet hvem saksbehandleren din er, kan du spørre foreldrene dine, fosterforeldre eller de ansatte i barnevernsinstitusjonen.

Hvis du er uenig i noe av det barnevernet gjør, er det viktig at du får høre hvorfor de har bestemt seg for noe annet enn det du vil.

Eksempler på dette kan være at du bor i fosterhjem og synes du ser foreldrene dine for lite eller at de mener du bør flytte til en barnevernsinstitusjon et fosterhjem.

Da er det viktig at de forklarer deg hvorfor de har bestemt dette. Hvis barnevernet ikke har forklart deg dette, kan du ta kontakt med saksbehandleren din. Det er også viktig at du forklarer dem hvorfor du er uenig i det de har bestemt.

Fylkesnemnda og domstolen

Dersom barnevernet mener at du ikke lenger kan bo hjemme sammen med foreldrene dine, må de si ifra om dette til fylkesnemnda. Det er fylkesnemnda som bestemmer om du skal bli boende hjemme eller flytte i fosterhjem eller til institusjon.

Fylkesnemnda har en plikt til å alltid vurdere hva som vil være best for deg når de skal bestemme om du skal fortsette å bo hjemme, eller om du skal flytte et annet sted.

Dersom barnevernet ber fylkesnemnda om at du skal flytte ut av hjemmet, vil fylkesnemnda kalle inn til et møte. Her møtes barnevernet og dine foreldre. Vanligvis er det også advokater med i dette møtet.

Rett til advokat og å si din mening

Hvis du er over 15 år har du rett til en egen advokat som blir med deg i møtet og hjelper deg å legge frem dine synspunkter på hvor du skal bo. Noen ganger kan du ha rett til en advokat selv om du ikke er 15 år.

Hvis du ikke er 15 år, men vil ha en egen advokat, bør du spørre barnevernet om dette.

Uansett om du ikke har rett til en egen advokat, har du rett til å si din mening til fylkesnemnda.

Dette kan enten skje gjennom det som kalles talsperson, eller så kan du snakke direkte med de som jobber i fylkesnemnda.

En talsperson er en person som kommer dit du bor og snakker med deg om hvordan du har det og hvor du har lyst til å bo.

Talspersonen skal fortelle fylkesnemnda akkurat det samme som du fortalte til talspersonen.

Mulighet til å klage

Etter møtet i fylkesnemnda, skriver fylkesnemnda noe som heter vedtak. I dette står det hvor du skal bo og hvorfor de mener at dette er den beste avgjørelsen for deg.

Dersom barnevernet eller dine foreldre ikke er enig i fylkesnemndas vedtak, kan de klage på dette til domstolen. Dersom du hadde rett til egen advokat i fylkesnemnda, kan også du klage på vedtaket, hvis du ikke er enig i det fylkesnemnda har bestemt.

Dersom noen klager på vedtaket, vil det bli et nytt møte i domstolen. Da er det dommerne i domstolen som skal bestemme om det fylkesnemnda har bestemt er riktig eller ikke. Også domstolen har en plikt til å bestemme det som er best for deg.

Du har alltid rett til å si din mening til domstolen, akkurat som for fylkesnemnda. Akkurat som i fylkesnemnda, kan dette skje gjennom en talsperson, eller du kan snakke direkte med dommerne.

Etter at saken har vært i domstolen er den ferdig behandlet. Det betyr at det da er endelig bestemt hvor du skal bo i tiden fremover.

Dette gjør du om du er misfornøyd med barnevernet

Viss du er misnøgd med den hjelpa du får av barnevernet, er det viktig at du sier ifrå.

Det første som er lurt å gjere er å seie ifrå til barnevernet. Då kan du ringe eller skrive til saksbehandleren din.

Det som er fint med å seie ifrå, er at barnevernet kan tenke seg om og sjå om det er lurt å forandre på den hjelpa du får. Det er jo ikkje sikkert at barnevernet veit om det du tenkjer på, eller har lyst til.

Vil du klage?

Er du over 15 år, kan du i nokre tilfelle klage på den hjelpa du får frå barnevernet. Ta kontakt med barnevernet og fortell at du vil klage. Barnevernet har ei plikt til å hjelpe deg med klagen.

Er du under 15 år, er det foreldra dine som må klage for deg.

I visse tilfelle kan også barn under 15 år være part i saken sjølv, og derfor også klage. Ta kontakt med barnevernet og høyr om du kan ha rett til partsrettigheiter i di sak. Dette kan du også spørje barnas jurist om (se lenger ned på siden om barnas jurist):

Viss det er treffet vedtak etter barnevernloven § 4-24 eller § 4-26 reknast du alltid som part i saka, sjølv om du er under 15 år. Det betyr at du då sjølv kan klage på hjelpa du får.

Når barnevernet har fått ein klage, kan dei forandre på det du og foreldra dine er misfornøgde med. Viss barnevernet ikkje forandrar meining, må dei skrive ned kvifor dei ikkje gjer det. Det dei har skrive, må dei sende til fylkesmannen saman med klagen som du eller foreldra dine skreiv.

Fylkesmannen må bestemme seg for om dei er einige eller ueinige med deg og foreldra dine.

Fylkesmannen skal først og fremst tenkje på kva som vil vere til det beste for deg.

Fylkesmannen er eit kontor som skal passe på at barnevernet følger dei lover og reglar som gjeld. Dei kan også gje svare på spørsmål om dine rettigheiter og kva du kan klage på og hvordan du gjer det.

Barnas jurist

Uansett kor gamal du er, kan du ta kontakt med Barnas Jurist. Dette er en gratis teneste som gir rettshjelp til barn og unge under 25 år. De vil kunne gi deg en person å snakke med, som kan hjelpe deg i møter med blant anna barnevernet, fosterforeldre, institusjon og fylkesnemnda.

Akuttplassering

Hvis barnevernet mener at du kan bli utsatt for fare eller alvorlig skade hjemme, må de hjelpe deg med en gang.

Da må barnevernet flytte deg hjemmefra raskt, og dette kalles en akuttplassering.

Barnevernet kan flytte deg til et annet hjem eller til en barnevernsinstitusjon.

Når du flyttes på denne måten må Fylkesnemnda være enige med barnevernet at du ikke kan bli værende hjemme.

Hvis du er over 15 år, kan du selv klage på en akuttplassering.

Foreldrene dine kan også klage hvis de mener at det var feil at du ble flyttet.

Hvis du eller foreldrene dine ønsker å klage, kan dere få hjelp av en advokat.

Klagen skal sendes til Fylkesnemnda.

Å bo i fosterheim

Ein fosterheim er ein familie som barnevernet finn til deg viss du ikkje kan bu heime hos foreldra dine. Det er berre familiar som passar godt til å hjelpe barn som ikkje kan bu heime som kan vere fosterheimar. Det er barnevernet som bestemmer kva familiar som kan bli fosterheim.

Når du bur hos fosterforeldre har dei ansvar for å gi deg god omsorg. Fosterforeldra dine skal ta vare på deg og gjere vanlege foreldreoppgåver. Det betyr og at dei kan bestemme ein del ting i kvardagen din, akkurat som andre foreldre kan.

Til dømes:

• kva slags innetider og leggetider du skal ha

• kor mykje du skal delta i husarbeidet

• kva du får lov til å gjere i helgene og på fritida

Uansett kva fosterforeldra dine bestemme, skal dei tenkje på kva som er best for deg. Jo eldre du blir, jo meir kan du vere med å bestemme.

Viss du bur i fosterheim har du også fleire rettar. Du har til dømes rett til:

  • å bli høyrt av fosterforeldra dine
  • å bli høyrt av dei som jobbar i barnevernet
  • å få ein tilsynsførar som kjem og besøkjer deg fire gonger i året

Om du er misfornøgd med fosterfamilien din må du seie frå til barnevernet. Det kan du gjere ved å seie ifrå til saksbehandlaren din i barnevernet, eller tilsynspersonen din. Du kan snakke med denne personen når du vil, og du har også rett til å snakke med han eller ho aleine.

Tilsyn med fosterheim

Når du bur i fosterheim skal du få besøk av ein eller fleire personar som skal sjå til at du har det bra. Dei skal i utgangspunktet koma fire gonger i året. I nokre tilfelle kjem dei likevel berre to gonger i året.

Dei som kjem skal snakke med deg om korleis du trivst og har det i fosterheimen. Du kan seie ifrå til desse personane viss det er noko som plagar deg, eller viss du ikkje har det bra.

Viss du bur i fosterheim, skal du få besøk av folk frå kommunen, som ein kaller for tilsynsperson. Har du ikkje snakka med ein tilsynsperson, kan du kontakte barnevernet.

Barnevernet skal besøke deg i fosterheimet

Når du bor i fosterhjem skal barnevernet hele tiden følgje med på om du har det bra. De har derfor en plikt til å besøke deg minst fire ganger i året.

Når du har bodd i fosterhjemmet i noen år, og du viss har det bra her, er det ikkje sikkert barnevernet trenger å besøke deg meir enn to ganger. Uansett skal du alltid kunne ta kontakt med barnevernet dersom det er noe du lurer på, mens du bor i fosterhjem.

Å bo på barnevernsinstitusjon

En barnevernsinstitusjon er et sted du kan bo hvis du ikke kan bo sammen med foreldrene dine.

Det finnes flere typer barnevernsinstitusjoner:

  • Utredningsinstitusjon, som er et sted der de skal finne ut mer om deg og hva du trenger
  • Akuttinstitusjon, som er et sted som tar deg imot fort hvis du eller familien din er i en veldig vanskelig situasjon som gjør at barnevernet må hjelpe deg med en gang
  • Institusjoner for ungdom mellom 12 og 18 år. Dette er et sted hvor barn kan være for kortere eller lengre perioder

På alle disse institusjonene bor det flere barn sammen. Men alle har egne rom.

Det jobber alltid flere voksne på insitusjonene. De er der for å ta vare på deg, hjelpe deg og sørge for at du har det bra mens du er der.

Hva har du rett til på barnevernsinstitusjonen?

Hvis du bor på en barnevernsinstitusjon har du rett til å leve mest mulig slik du levde før du flyttet på institusjon.

Du skal for eksempel få gå på skole og du skal få delta på fritidsaktiviteter.

Tilsyn med barneverninstitusjonar

Når du bur i ein barnevernsinstitusjon, skal du få besøk av ein eller fleire personar som skal sjå til at du har det bra. Dei skal i utgangspunktet koma fire gonger i året. I nokre tilfelle kjem dei likevel berre to gonger i året.

Du kan seie ifrå til desse personane viss det er noko som plagar deg, eller viss du ikkje har det bra. Viss du bur på institusjon, er det folk frå fylkesmannen som kjem for å besøke deg.

Barnevernet skal hele tiden følgje med på korleis du har det på institusjonen. Du kan alltid ta kontakt med barnevernet viss det er noe du lurer på. Barnevernet bør også komme regelmessig på besøk til institusjonen der du bor.

Klage mens du bor på institusjon

Dersom de som jobber på institusjonen gjør noe som du du mener de ikke burde gjøre, kan du klage til fylkesmannen. Dette kan eksempelvis være dersom de ansatte tar fra deg mobiltelefonen, bestemmer at du ikke får gå ut eller at du i en periode ikke får ha besøk. De som jobber på institusjonen skal hjelpe deg med å klage til fylkesmannen. Fylkesmannen skal behandle klagen din så raskt det lar seg gjøre.

Meir om rettane dine i institusjon

Ettervern

Mange som har hatt hjelp av barnevernet treng ofte støtte i overgangsfasen til sjølvstendige liv som vaksne. Slik hjelp blir kalla ettervern, og kan gis til ungdom mellom 18 og 25 år.

Eksempel på ettervern kan vere

  • hjelp til å finne ein stad å bu
  • hjelp til fullføre vidaregåande skule
  • økonomisk hjelp
  • støtte og råd om korleis ein skal klare seg som voksen
  • hybel med oppfølging

Viss barnevernet meiner at du ikkje treng ettervern, må dei forklare deg kvifor i eit skriftleg vedtak.

Du kan klage på at du ikkje får ettervern, eller på at du ikkje er nøgd med dei støttetiltaka du får.

Fant du ikke det du lette etter?

Ta gjerne en titt på ung.no hvis du ikke finner det du lette etter.
Send oss gjerne en tilbakemelding hvis det er noe du synes vi kan gjøre bedre.
Ta kontakt med oss på info@barneombudet.no.

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer