Rettferdighet, omsorg og trivsel

De fleste barn opplever urettferdighet, både på vegne av seg selv og andre. De aller fleste barn har trygge voksenpersoner de kan snakke med om ting som er vanskelige, og dette er noe de mener er en forutsetning for at barn skal ha det bra. For barn er likevel venner og fravær av mobbing det flest mener er viktig for barns trivsel.

Urettferdighet

Barn har en sterk rettferdighetssans, noe som kommer frem i et åpent spørsmål om det er noe barna mener at er urettferdig for norske barn. De fleste barn opplever en form for urettferdighet, enten de tenker på global urettferdighet, eller hverdagslige ting hvor de selv føler seg urettferdig behandlet.

Mange opplever økonomiske forskjeller og mye lekser på skolen som urettferdig. I tillegg er den flere barn som nevner mangel på medbestemmelse, både politisk og hjemme.

Noen å snakke med

De aller fleste barn snakker med sine foreldre om hva de synes er triste eller vanskelige (89 prosent). Halvparten henvender seg til venner, og i underkant av en tredjedel snakker med lærere eller andre voksne på skolen, eller andre familiemedlemmer. Jenter i tolvårsalderen skiller seg fra de andre barna, ved at langt færre i denne gruppen snakker med foreldre, mens flere foretrekker venner. Niåringene vil i større grad enn tolvåringene henvendt seg til lærere eller andre voksne på skolen (39 mot 22 prosent), mens blant tolvåringer er KI mer populært enn blant niåringer (8 mot 3 prosent).

Hva er viktig for at barn skal ha det bra?

Halvparten av barna blir spurt om hva som er viktigst for at barn skal ha det bra i et åpent spørsmål, mens den andre halvparten blir bedt om å ta stilling til hvor viktige ulike, konkretiserte temaer er.

I det lukkede spørsmålet er det tydelig at barna mener at fravær av mobbing, inkludering og gode venner er viktigst. Over 80 prosent mener at dette er veldig viktig. Deretter følger lærere som bryr seg, god helse og tid med familien (hhv. 70, 69 og 65 prosent svarer veldig viktig). Faste fritidsaktiviteter og kontakt med annen familie regnes også av mange som veldig viktig, men her svarer omtrent en av fire at dette ikke er viktig for at barn skal ha det bra.

Svarene på det åpne spørsmålet gir ytterligere innsikt i hva barn mener er viktig, selv om de også her vektlegger venner og sosialt fellesskap. Mange barn nevner trygghet og omsorg i familien, noe som bekrefter funnene om hva barn opplever som viktig hjemme (kapittel 4). I tillegg er det mange som fremhever betydningen av økonomisk trygghet og muligheten til å få dekket materielle behov i sine svar.

De åpne svarene (n=765) indikerer at barna har ulik forståelse av begrepet urettferdighet. Noen barn tenker på global urettferdighet som krig og sult, mens andre på hverdagslige ting hvor de selv føler seg urettferdig behandlet. Fattigdom er et gjennomgående tema, og mange har også en «overordnet» forståelse av dette. De peker på urettferdige forskjeller mellom fattige og rike. Av mer konkrete utjevningstiltak er det flere barn som nevner at fritidsaktiviteter er dyrt, og at det er urettferdig at fattige barn ikke har tilgang på dette.

Leksepress og lang skolehverdag er det mange som trekker frem som urettferdig. Flere er også opptatt av familiesituasjonen og forhold til foreldre, og «slemme» foreldre nevnes ofte. Mobbing og utestenging er også nevnt av mange. Psykisk sykdom går også igjen som tema. Dette området dekkes ellers ikke i undersøkelsen, og det er derfor særlig interessant at barna tar det opp. Manglende medbestemmelse er også noe mange av barna opplever som urettferdig. De nevner at de ikke blir lyttet til, og at voksne bestemmer.

Temaer som nevnes av flere

Økonomiske forskjeller: Fattigdom, dyre fritidsaktiviteter, forskjeller i levestandard, høye kostnader i skolehverdagen.

Skole: Leksepress, lange skoledager og lite fysisk aktivitet, tidlig start på skoledagen, manglende tilrettelegging for barn med spesielle behov, skolenedleggelser, ressursforskjeller og ressursmangler.

Global urettferdighet: Krig og flukt, klima og natur, sult og vannmangel.

Medbestemmelse: Barna blir ikke hørt, voksne bestemmer uten å ta hensyn til barna, barna mangler stemmerett.

Trivsel: Mobbing og utestenging, ensomhet, sosialt press, kroppspress, skjermtid og regler.

Familiesituasjon: Skilsmisse og samvær, rus og alkohol blant foreldre, mangel på medbestemmelse i møte med barnevern og fosterhjem, «slemme foreldre».

Andre forhold: Manglende støtte ved sykdom og psykisk sykdom, diskriminering på bakgrunn av etnisitet, språk og kjønn, overgrep.

Hverdagsønsker: Ønske om mer godteri, skjermtid og sosiale medier, ønske om å kunne gjøre som de voksne.

Flersvarsspørsmål.

Halvparten av barna har fått dette som et åpent spørsmål, og den andre halvparten blir bedt om å ta stilling til hvor viktig ulike ting er for at barn skal ha det bra (se neste side).

I det lukkede spørsmålet er det få som mener at de nevnte tingene ikke er viktig (med et par unntak). Fravær av mobbing, fokus på inkludering og å ha gode venner, er det flest barn regner som viktigst. Over 80 prosent mener at dette er veldig viktig. Også blant de åpne svarene (n=521) er venner og sosialt fellesskap det som nevnes oftest. Fravær av mobbing nevnes også, men barna vektlegger primært det som bidrar til trygghet og fellesskap.

De åpne svarene supplerer funnene ved at mange barn trekker frem familie, omsorg og trygghet som viktig. I tillegg viser de hvor betydningsfull økonomisk trygghet og dekning av materielle behov er for at barn skal ha det bra.

Matrise.

Dette spørsmålet er stilt til halvparten av barna (tilfeldig hvem). Den andre halvparten får et åpent spørsmål, se forrige side.

Matrise. Utvalgte spørsmål. Andel som svarer «veldig viktig» i ulike kjønns- og aldersgrupper.

Dette spørsmålet er stilt til halvparten av barna (tilfeldig hvem). Dette gjør at basene er mindre, og feilmarginene større. For ni år gamle gutter er det 153 som har svart på spørsmålene, og feilmarginene er maksimalt +/- 7,9 prosentpoeng.