Medbestemmelse

Barn opplever høy grad av medbestemmelse hjemme, og noe mindre på skolen. De færreste opplever medbestemmelse i samfunnet. Dersom barn kunne bestemme, ville mange arbeidet for mindre økonomisk ulikhet og gjort skolene leksefrie.

Medbestemmelse hjemme og på skolen

De fleste barn opplever høy grad av medbestemmelse hjemme. 25 prosent svarer at de alltid får være med å bestemme hjemme. Til sammenligning svarer 8 prosent at de alltid får være med å bestemme på skolen. 72 prosent svarer at de noen ganger får være med å bestemme på disse arenaene.

Uavhengig av hvor mye medbestemmelse barna opplever hjemme, er det for de fleste viktig å bli sett og hørt (kapittel 4). Dette tyder på at «å bli sett og hørt» først og fremst handler om omsorg og tilstedeværelse, ikke nødvendigvis medbestemmelse. Dersom det dreide seg om medbestemmelse, ville vi forventet at barn med lite medbestemmelse hjemme la enda større vekt på viktigheten av å bli sett og hørt.

Totalt 17 prosent opplever at de ikke får være med å bestemme på skolen. Blant tolvåringene er det flere som opplever at de ikke har medbestemmelse på skolen enn det er blant niåringene. Barna fra familier med lav opplevd sosioøkonomisk status opplever i mindre grad at de har medbestemmelse på skolen (25 mot 17 prosent totalt).

Barn som opplever å ikke ha medbestemmelse på skolen, uttrykker i større grad et ønske om mer innflytelse (kapittel 3). Flere av disse mener også at økt medbestemmelse vil bidra til bedre trivsel og inkludering, sammenlignet med barn som allerede føler at de har medbestemmelse.

Medbestemmelse i samfunnet

Det er derimot få som opplever at de har medbestemmelse i samfunnet. 59 prosent svarer at de ikke har det. Her er det verdt å nevne at hele 28 prosent svarer at de ikke vet om det har det. Andelen som svarer «vet ikke» er høyere blant niåringene, derfor er det flere av tolvåringene som svarer «nei».

Statsminister for en dag

På det åpne spørsmålet om hva de ville gjort som statsminister for en dag, svarer nesten én av fire barn at de ville hjulpet fattige familier gjennom ulike utjevningstiltak og omfordeling. Mange trekker frem gratis fritidsaktiviteter for alle barn. Skolehverdagen er også et viktig tema, og særlig er det mange som ønsker en leksefri skole. Flere barn sier at de ville sørget for at alle barn får god omsorg og et trygt oppvekstmiljø. Mange nevner også ønsket om å få slutt på mobbing, og flere etterlyser møtesteder for barn.

Matrise.

Barna har en god forståelse av hva spørsmålet innebærer, og 902 har svart på dette. Det flest svarer er tiltak knyttet til å hjelpe fattige familier gjennom ulike utjevningstiltak og omfordeling, noe nesten én av fire svarer. I overkant av én av ti foreslår gratis fritidsaktiviteter for alle barn. Disse temaene ble også nevnt av mange i spørsmålet om urettferdighet (kapittel 6).

Mange er opptatt av skolehverdagen, og leksefri skole er særlig viktig. I overkant en av ti svarer dette. Flere av barna har også svart at de ville sørget for at barn får god omsorg og et trygt miljø. Å få slutt på mobbing, og å få flere møtesteder for barn nevnes av mange.

Disse temaene gikk også igjen da barna ble spurt om urettferdighet (kapittel 6). I svarene på dette spørsmålet kommer de i større grad med konkrete forslag, og svarene favner både tiltak mot store samfunnsutfordringer og mindre, hverdagslige problemstillinger.

Temaer som nevnes av flere

Familie: Straffe voksne som er slemme med barn, barn skal ikke utsettes for vold, mer tid i familier, omfordeling fra rike til fattige, lavere skatter, utjevningstiltak som hus til alle, gratis briller og tannregulering, skoleuniform, billige klær og gratis ferier. Mange er spesielt opptatt av at alle barn skal ha et hus, og gratis ferier for alle.

Skole: Leksefri skole, (gratis) skolemat, mer fysisk aktivitet, flere voksne på skolen, mer penger til skolen, hindre skolenedleggelser, kortere dager.

Noen er også åpne for lenger dager mot leksefri etter skolen.

Fritid: Gratis aktiviteter slik at alle barn kan delta, flere møteplasser for barn (lekeplasser, fritidsklubber, fornøyelsesparker), ønske om mer aktivitet ute, mindre faste fritidsaktiviteter, flere aktiviteter til barn i distriktene.

Trivsel: Stoppe mobbing og ensomhet, stoppe rasisme og diskriminering, rom for å være seg selv.

Sosiale medier: Høyere aldersgrense, mindre skjermtid, forbud mot sosiale medier. Flere er likevel positive og ønsker lavere aldersgrense og bedre tilgang.

Annet: Hverdagsønsker (godteri til alle, motorsykkel til barn), bedre sykkelveier og mindre trafikk, ja-dag, mer fokus på klima og natur, økt medbestemmelse for barn (i saker som angår dem, men også overordnet), få slutt på sult i verden, få slutt på narkotika, sunn mat skal være billigere.