Unge som sliter med rus, må få bedre oppfølging

Leserinnlegg på trykk i Aftenposten 29. juni 2020 og på aftenposten.no den 28. juni.

Det kan gå en kule varmt for de argeste forkjemperne eller motstanderne av rusreformen, slik det gjør for professor Hans Fredrik Marthinussen når han i Aftenposten 25. juni kaller meg «aktor i barneombudsklær».

I en polarisert debatt, der noen er sterkt «for» og andre sterkt «mot», forsvinner dessverre noen nyanser.

La meg derfor gjøre det klart: Barneombudet er ikke mot avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, slik det foreslås i rusreformen.

Vårt innspill i høringen handler om at vi må sikre ungdommer som tester rusmidler, eller er på vei inn i en rusavhengighet, god hjelp og oppfølging.

Å straffe barn er ikke ønskelig, det slår også barnekonvensjonen og FNs barnekomité fast. Vi må derfor finne et system der barn og unge får hjelp istedenfor straff.

To ulike grupper

Å avkriminalisere bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk kan ha flere positive konsekvenser for unge. Det kan ha store fordeler å ha dialog med, og gi hjelp til, både ungdom og foreldre uten at de skal frykte straff. Dette skriver vi i vårt høringssvar.

Det er likevel noe viktig som mangler, slik rusreformen nå er utarbeidet.

Reformen er først og fremst basert på et behov som handler om å hjelpe tunge rusmiddelavhengige. Men det er krevende med like tiltak for to veldig ulike grupper: tunge rusmiddelavhengige på den ene siden og ungdom som tester grenser med rusmidler, på den andre.

Reformen tar ikke nok høyde for at hjelpen må tilpasses ulike grupper.

Når offentlig nedsatte utvalg skal komme med forslag til endringer i lovverk og politikk som berører barn, skal de alltid vurdere hvilke konsekvenser forslagene vil ha for barna.

På dette punktet er ikke rusreformen god nok. Og det er Barneombudets rolle å påpeke dette.


Inga Bejer Engh
Barneombud Inga Bejer Engh

Konsekvenser for barn og unge

Ungdommer som har erfaring med rusproblematikk, kunne gitt gode innspill om både bruksmønster og hvordan de mener de best kan få hjelp. Unge kunne også deltatt i diskusjonen om konsekvenser av å avkriminalisere. Vi undrer oss over at utvalget i liten grad har innhentet synspunkter fra barn og unge.

Når dagens system skal endres, må dette baseres på en grundig utredning av konsekvenser endringene har for barn og unge.

Vi kan ikke komme i samme situasjon som vi har gjort med unge i fengsel, der beslutningen om at barn ikke skal i fengsel ikke ble fulgt godt nok opp med midler og kompetanse til barnevernet. Ungdommene ble ikke «borte» selv om de ikke lenger var i fengsel, de hadde behov for hjelp og oppfølging i et annet system. Dette må sikres også her.

Om det er den lokale helsetjenesten som skal følge opp disse ungdommene, må de settes i stand til å prioritere dette, med kompetanse og ressurser. Dette må på plass for at en rusreform skal ha ønsket effekt.

Må innebære et reelt løft

Barneombudet jobber kontinuerlig for at barns rettigheter skal bli oppfylt. For at barn ikke skal bli fengslet. For at politiet må bruke mindre tvangsmidler overfor barn.

Barn må få hjelp, ikke straff. Derfor ønsker vi et bedre system for å hjelpe unge med rusproblematikk.

Men for at rusreformen skal virke, må den innebære et reelt løft for forebyggende arbeid, forpliktende oppfølging og rusbehandling rettet mot barn og unge.

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer