Barneromsdøren står åpen for kommersielle aktører
Kronikk publisert i Dagens Næringsliv, 30. januar 2022
Barn og unges hverdag er gjennomdigitalisert, og gir dem mange muligheter. Men dessverre står dørene på vidt gap for aktører som vil samle inn personlig informasjon, selge og påvirke.
Derfor må regjeringen få på plass et bedre regelverk for å hindre kommersiell utnytting av barn.
Barn og unge bruker digitale tjenester til positive ting som læring, underholdning og for å holde kontakt med venner. Men de blir også utsatt for et massivt press på digitale flater, uten at regelverket holder tritt.
Sterke kommersielle aktører markedsfører til barn mens de snakker med venner på Snapchat, ser videoer på TikTok og spiller Fortnite. Digitale medier brukes til å nå en sårbar gruppe forbrukere med skreddersydd markedsføring, mens myndighetene står på sidelinjen.
Det samles inn store mengder personlig og sensitiv informasjon om barn og unges liv gjennom digitale tjenester. Ikke bare for å tilpasse og forbedre tjenestene, men også til å profilere og vise skreddersydd reklame og innhold, ofte når de er på sitt mest mottakelige.
I Barn- og medier-undersøkelsen 2020 fra Medietilsynet sa halvparten av 13–18-åringer at de har fått reklame i sosiale medier for produkter som skal sørge for vekttap eller gi større muskler. Forbrukerrådets kartlegginger har også vist hvordan tenåringer daglig blir utsatt for store mengder reklame i sosiale medier for brus, energidrikk, hurtigmat og snacks.
Instagram egne undersøkelser avdekket selv at 32 prosent av tenåringsjenter hadde negative følelser knyttet til egen kropp og at Instagram fikk dem til å føle seg verre. Nesten halvparten av 15- og 16-åringer i en undersøkelse gjort av Forbruksforskningsinstituttet SIFO sa at de hadde fått reklame for kosmetisk behandlinger eller plastisk kirurgi.
Ni av ti av alle 9-18 åringer spiller dataspill, ifølge Medietilsynet. I denne verdenen utsettes de for manipulativ markedsføring der brukerne dyttes til å kjøpe virtuelle produkter for ekte penger, slik som «skins», ferdigheter eller overraskelsespakker.
Markedsføringen mot barn er massiv, baserer seg på overvåkning og er til dels skjult. Grensene mellom underholdning og reklame viskes ut.
Reglene om markedsføring er ikke er tilpasset den digitale hverdagen barn og unge lever i. Forbrukerlovgivningen er uoversiktlig, og det er uklar ansvarsfordeling mellom tilsynsmyndighetene. Regelverket er fordelt på over ti lover og forskrifter, og henger ikke med på utviklingen.
Den digitale hverdagen til barn og unge var tema da stortingsmeldingen «Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital» ble behandlet i familie- og kulturkomiteen i Stortinget i 2019. Da ba Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti regjeringen om å legge frem forslag til hvordan man kan sikre at barn og unge er godt nok beskyttet mot markedsføring i dagens moderne mediehverdag. Nå bør den nye regjeringen selv jobbe videre med dette.
Barneombudet og Forbrukerrådet ber derfor barne- og familieminister Kjersti Toppe og regjeringen følge opp eget forslag fra da de satt i opposisjon. Dette bør de gjøre ved å oppnevne et offentlig utvalg som gjennomgår dagens regelverk og foreslår endringer for å gi barn og unge det forbrukervernet de trenger.
De må komme med gode tiltak for å beskytte barn og unge mot digital overvåkning og kommersiell utnytting. Kommersielle aktører i digitale medier må ansvarliggjøres, og det bør vurderes et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring.
Kommersielle virksomheter har fått invitere til en digital hjemmealenefest uten grenser. Nå er det på høy tid at de voksne komme på banen.
Barneombud Inga Bejer Engh og direktør Inger Lise Blyverket, Forbrukerrådet