Inga Bejer Engh takker av som barneombud

Inga Bejer Engh deler sine tanker om barns rettigheter, utfordringer og oppvekst, ved utgangen av sin 6-årsperiode som barneombud.

Inga, når du nå runder av som barneombud, kan du si hva som har vært din største drivkraft?

Før jeg ble barneombud var jeg statsadvokat og dommer, og gjennom disse rollene så jeg flere enkeltskjebner, spesielt barn, som har hatt det vanskelig. Det ga meg drivkraft til å jobbe for barns rettigheter, og systemendringer som kan gi barn bedre liv. Både for å unngå lidelser for barn som har det vanskelig, og fordi det koster samfunnet dyrt hvis vi ikke klarer å gi dem en trygg oppvekst når risikoen for et liv i utenforskap er stor.

Tanken på mange av disse skjebnene har inspirert meg til å få til endringer, man må være utholdende i slike prosesser og ikke gi seg.

Hva har vært dine mest minneverdige øyeblikk som barneombud?

Det er mange slike øyeblikk, men et som virkelig skiller seg ut er da vi klarte å få gjennomslag for endring i barnevernloven med helsekartlegging. Å sikre at alle barn under offentlig omsorg får en grundig helsekartlegging var en milepæl for oss. Men det er fortsatt mye arbeid igjen med å sikre at loven blir fulgt, og det handler mye om at de som jobber med dette får nok ressurser.

Det er ellers vanskelig å komme utenom pandemien, der konsekvensene for barn og unge var store. En viktig lærdom var at grunnleggende rettsprinsipper må følges også i krisetider. Pandemien viste at samfunnet har litt å gå på når det gjelder konsekvensvurderinger av tiltak som får følger for barn. Jeg er derfor glad for at det nå blir en presisering i utredningsinstruksens veileder, som vil kreve grundige utredninger av barns beste før politiske beslutninger fattes. Dette er en systemendring som vil bidra til bedre politikkutforming knyttet til barn og unge. Vi har også laget et e-læringskurs om hvordan sikre barns rettigheter for personer som jobber i offentlig forvaltning med saker som har betydning for barn.

Jeg har også hatt mange inspirerende møter med ungdommer, og jeg husker spesielt godt gruppen som gav råd til Barneombudet om sosiale medier. Der hadde jeg mye å lære, og de fikk meg til å justere kursen. Jeg minnes også en rekke møter med aktører som arbeider med barn og unge i ulike sektorer, blant annet innenfor skole, helse og barnevern. Det har vært motiverende å få innspill fra dyktige personer som alle jobber for en god oppvekst for barn.

Kan du trekke frem et felt som har vært særlig viktig for deg?

For meg har det vært viktig å jobbe for å forbedre situasjonen til barn og unge i barnevernsinstitusjon og fosterhjem. Disse barna, som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme, må få tilbud og hjelp som er av topp kvalitet. Systemet er ikke rigget for å gi dem den roen og stabiliteten de trenger. Vi må få på plass endringer som gjør at vi ikke innfører ny politikk som baseres på ideologi, men på solid kunnskap om hva disse barna virkelig trenger. Vi må heve oss over den sterke sektortankegangen vi har, og ta utgangspunkt i hva denne gruppen barn trenger uavhengig av sektor. Ellers faller de mellom alle stoler slik de har gjort til nå.

Hva er den viktigste lærdommen du har fått som barneombud?

At den offentlige sektorinndelingen kan være en stopper for helhetstenkning. Den vanskeliggjør ofte utviklingen av en helhetlig politikk som tar hensyn til alle relevante faktorer. Dette blir særlig en utfordring når det gjelder barn, som lever sine liv på tvers av flere sektorer og områder. Det er en lærdom jeg kan ta med meg inn i min nye jobb. Hvem er det som tar ansvar for helheten og ser ting i sammenheng? Vi trenger nye verktøy for å sikre at vi på alle områder i samfunnet har en helhetlig tenkning på hvordan Norge skal styres.

Hva vil du si er den største styrken til Barneombudet som kontor?

Barneombudet er kunnskapsbaserte, tverrfaglig sammensatt og har tilgang til arenaer der beslutninger blir tatt. Vi deler vår kompetanse, kunnskap og innspill med statsråder, stortingsrepresentanter og embetsverket. Selv om Barneombudet ikke har formell makt blir vi hørt. Mange lytter til oss, og det er særlig viktig siden vi representerer 20 prosent av befolkningen – som ikke har stemmerett.

Hva tenker du er viktig for å få gjennomslag overfor myndighetene?

Det er viktig å være kunnskapsbasert i alt det vi gjør og være tydelige i våre råd og anbefalinger.

Samtidig tror jeg ikke vi kommer så langt ved å bare bruke «pisken», men invitere til dialog. De som jobber i offentlig forvaltning, prøver alle å gjøre en best mulig jobb – det er det viktig å ha respekt for i dialogen med dem.

I tillegg er det viktig å bruke jussen. Lovverket knyttet til barn er laget for å sikre alle barn en best mulig oppvekst, da er det avgjørende at loven også følges. Her har vi fortsatt en vei og gå i Norge. Det er langt mellom å ha rett og få rett.

Hvordan vil du oppsummere årene som barneombud?

Å være barneombud er Norges beste og viktigste jobb! Å ha muligheten til å påvirke positiv endring og gjøre en forskjell i samfunnet er virkelig en ærefull oppgave. Jeg vil oppsummere det i tre punkter:

• Givende – fordi vi bidrar til bedre politikkutforming for barn og unge.
• Engasjerende – fordi vi jobber med svært viktige temaer som angår barn og unges velferd og rettigheter. Å se hvordan vårt arbeid kan påvirke til positiv endring har holdt meg engasjert og motivert gjennom årene.
• Utviklende – jeg har en opplevelse av at de rundt oss har vært villige til å lytte til våre innspill. Vi har hatt en god dialog og et godt samarbeid med de som faktisk har mulighet til å ta beslutninger i samfunnet. Det har vært en verdifull erfaring som jeg tar med meg videre.

FAKTA:

• Stillingen som barneombud er et åremål på 6 år.
• Inga Bejer Enghs 6-årsperiode ble avsluttet i april, 2024.
• Det er Barne- og familiedepartementet som tilsetter nytt barneombud, som skal være på plass til høsten.