Registerdata er til barnets beste

Innlegg publisert i Altinget mars 2025

Det er behov for mer kunnskap om tiden barn tilbringer i barnehage og skole, og særlig gjelder det for risikoutsatte elevgrupper. Registerdata vil bidra til at barnehage- og skoletilbudet kan bli bedre

Norge er et av verdens fremste land når det gjelder registerdata. Våre helseregistre vekker misunnelse blant mange andre, med den innsikten de gir i befolkningens helse, fra sosioøkonomiske og geografiske skiller til generasjonsperspektiv.

Slik har vi et solid kunnskapsgrunnlag når vi skal lage gode strategier for å løfte folkehelse og forebygging. På utdanningsfeltet er det annerledes. Der er kunnskapsgrunnlaget mye svakere, fordi tilsvarende registerdata på dette feltet mangler. Det gjør det vanskelig å sikre at mål på området nås, inkludert oppfølgingen av barnekonvensjonens mål om rett til opplæring.

Økt kvalitet

Regjeringens forslag om å få på plass et individregister for barnehage og skole er ønsket velkommen av et flertall av høringsinstansene, inkludert mange fag-og forskningsmiljøer, som FHI, CREATE, Institutt for spesialpedagogikk ved UiO, Norsk Lektorlag, NTNU Samfunnsforskning, Norce, Skolederforbundet, Statped og Barneombudet.

Forslaget er en oppfølging av anbefalingene fra Stoltenbergutvalget (2019), som blant annet pekte på behovet for registerdata for å få kunnskap om hvordan ulike faktorer påvirker barn og unge i utdanningssystemet. Slik forbedret datainnsamling gjør at forskere kan følge elever over tid og få bedre innsikt i hvordan ulike faktorer påvirker skoleprestasjonene. Det er innsikt vi trenger.

Når Barneombudet støtter forslaget, handler det om at slike individregistre vil bidra til data på individnivå om situasjonen til barn i barnehager og skoler, som kan danne et bedre grunnlag for forskning, statistikk, forvaltning og politikkutvikling. Dette er til barnas beste.

Mer kunnskap kan bidra til bedre kvalitet i barnehage og skole, og dermed også å styrke barns rett til utdanning. Registerdata om individer gir spesielt god kunnskap fordi de er populasjonsdekkende og longitudinelle. Det innebærer mulighet for å få representativ og pålitelig kunnskap om alle, også sårbare befolkningsgrupper, som har behov for ekstra oppfølging. For barn i skolen vil det for eksempel være elevgrupper med behov for individuelt tilpasset opplæring, særskilt språkopplæring, og bekymringsfullt skolefravær.

Kunnskap om sårbare grupper

Det er dokumentert sammenheng mellom svakt datagrunnlag og oppfylling av barns rettigheter, som har størst konsekvenser for sårbare grupper. Utsatte barn og unge har oftere enn andre barn kontakt med hjelpeapparatet fra flere sektorer. For at disse skal fungere godt sammen vil det være ekstra viktig med mulighet for å sammenstille forskjellige registerkilder.

Et aktuelt område hvor det er behov for mer kunnskap, er problematikken rundt bekymringsfullt skolefravær. Til tross for manglende nasjonal oversikt, fremstår det som en alvorlig utfordring som berører mange barn og unge. Elever som av forskjellige årsaker ikke klarer å være på skolen, står i fare for å falle utenfor både faglig og sosialt, med de alvorlige konsekvensene det kan medføre. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om både årsaker og virksomme tiltak for disse elevene. Individdata kan gi informasjon om hvordan det går videre med elever som har strevd med skolefravær. Det vil være svært nyttig i forhold til innsatsen vi setter inn.

Det har vært stilt spørsmål ved personvern i denne saken. Barneombudet er opptatt av å adressere de personvernutfordringene som registerdata medfører. Barn har krav på ekstra beskyttelse for sitt personvern. Dette er begrunnet i at barn i mindre grad kan være bevisste på aktuelle risikoer og konsekvenser i behandlingen av eget personvern. En viktig forutsetning for at dette tiltaket likevel kan være forholdsmessig og til barnets beste, er at det reelt sett bidrar til et bedre barnehage- og skoletilbud.

Innsats der det gjør mest nytte

Det er en kamp om ressursene i vårt samfunn, vi må derfor sikre at vi retter innsatsen der hvor den gjør mest nytte. Ved politikkutforming og igangsetting av fremtidige reformer må kunnskapsgrunnlaget være godt nok til at tiltakene gir mest nytteeffekt. Myndighetene trenger et bedre datagrunnlag om barn i barnehage og tidlig skoleløp. Mer statistikk og tilknyttet forskning vil styrke den nødvendige kunnskapsutviklingen. Barneombudet er bekymret for at mangelen på gode data er mest påfallende hos utsatte grupper, for små barn, og for barn og unge fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Det er utfordrende å treffe utsatte grupper ved utvalgsundersøkelser. Det svekker mulighetene for kunnskap om tiltak som kan virke sosialt utjevnende i barnehagen og skolen.

Styrken til registerdata er koblingen til ulike registre på tvers av tid på flere livsområder. Det kan gi oss nyttig informasjon om barnehagen og skolens påvirkning over livsløpet på andre områder i barns liv. Det vil kunne være med å sikre at barn får oppfylt sine grunnleggende rettigheter.

Mina Gerhardsen, barneombud