En varslet krise i psykisk helsevern for barn og unge

BY Alexandra Gjerlaugsen DSC04069 150ppi

Kronikk på trykk i VG meninger onsdag 21. april 2021.

Varsler om barn og unges psykiske helse og situasjonen i psykisk helsevern knyttet til koronapandemien er urovekkende. Men det er en varslet krise.

En rekke fagmiljøer melder nå om økt pågang til psykisk helsevern for barn og unge (BUP). En allerede presset spesialisthelsetjeneste må håndtere flere henvisninger. Det setter barn og unges rettssikkerhet på prøve.

For barn og unge som har behov for hjelp i BUP er tidlig hjelp avgjørende for deres utvikling. At et barn får enpsykisk lidelse har store omkostninger,for både barnet, familiene og samfunnet.

Barnets liv blir satt på vent, og mange får problemer de tar med seg inn i voksenlivet.

Før pandemien undersøkte vi tilbudet til barn og unge i psykisk helsevern i rapporten «Jeg skulle hatt BUP i en koffert». Vi hentet inn erfaringer fra både de som får og skal gi hjelp i BUP.

Vår konklusjon var at dagens psykisk helsevern ikke er rigget godt nok for å oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp.

Rapporten avdekket flere alvorlige forhold. For det første, barn og unge med behov for psykisk helsehjelp har ikke god nok tilgang til hjelp.

Det handler blant annet om lange ventetider, mangel på spesialister, men også stor variasjon i vurderinger av mangelfulle henvisninger.

For barn betyr dette at tilgangen til hjelp er avhengig av hvor i landet de bor.

For det andre har vi sett at hjelpen ikke er godt nok tilpasset barns behov. Dette har alvorlige konsekvenser for kvaliteten på hjelpen som gis.

Ungdommene fortalte om manglende mulighet til medvirkning, noe behandlere og ledere langt på vei bekreftet.

De kan ofte ikke gi ungdommene den fleksibiliteten de har behov for, fordi fleksibilitet koster. Vi har over mange år sett at helseforetakene ikke prioriterer psykisk helsevern for barn og unge høyt nok.

Sist, men ikke minst, har vi sett at utfordringer i samspillet mellom kommunale tjenester og BUP gir negative ringvirkninger for barn og unge. Tjenestene er gjensidig avhengig av hverandre for at barn og unge skal få god helsehjelp.

For at BUP skal fungere forutsetter det at kommunene er i stand til å hjelpe de med lette og moderate plager, og at de har et tilbud til barn som skrives ut fra BUP.

Mange kommuner er i dag ikke rustet til å gi et godt tilbud. Dette fører til flere henvisninger til BUP, der barna får avslag fordi de ikke faller innunder BUPs ansvar. Barn risikerer å bli stående helt uten helsehjelp.

Jeg ser et stort behov for en bred gjennomgang av psykiske helsetjenester til barn og unge, som spesielt ser på sammenhengen mellom kommunen og BUP.

Mange av disse utfordringene har lenge vært kjent, men vi opplever at det mangler politisk vilje til å gjøre nødvendige endringer.

FNs barnekomité har ved flere anledninger påpekt at det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge er for dårlig utviklet, og at det haster å treffe effektive tiltak.

Det er alvorlig at psykisk helsevern ikke prioriteres høyt nok, verken i helseforetakene eller hos regjeringen. Jeg har forventninger til at regjeringen nå setter barns psykiske helse på dagsorden.

Koronapandemien gjør at endringer tvinger seg frem.

Inga Bejer Engh, barneombud

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer

Nyhetsbrev