Barns rett til å bli hørt gjelder også i unntakstid

Innlegg publisert i Kommunal Rapport 19. juni 2025

Da Norge stengte ned, stengte vi også barns vei inn til beslutningstakerne rundt i norske kommuner. Evalueringen etterpå konkluderte med at barn ble hardest rammet. Kanskje kunne det sett annerledes ut om barn ble inkludert. I neste krise må vi løse dette bedre.

Alle norske skoler har elevråd og alle kommuner har ungdomsråd. Her skiller vi oss fra andre land, med at vi har solide og gode strukturer for å ivareta barns rett, gitt gjennom barnekonvensjonen, til å bli hørt i saker som angår barn. Slik får de være med å diskutere nye lekeapparater i skolegården og nye ungdomstiltak i kommunen. Men da Norge ble rammet av pandemi i 2020, tok man ikke bare fra barn og unge vanlige skoledager i klasserommene og alt av fritidsaktivitet. Strukturene for påvirkning og lyttepostene, som elevråd og ungdomsråd, ble også stengt ned. Kommunene omdirigerte skolehelsetjeneste til koronatelefonen og senere vaksinering. Barnevern ble sendt på hjemmekontor. Idretten fikk ikke lov å drive aktivitet for barn. Tiltak ble innført og endret, lettet og styrket. Og underveis var det liten eller ingen dialog med de som ble aller mest berørt.

Trengs nye råd for medvirkning

Dette var tema da Nordisk velferdssenter inviterte til samling i Helsinki i begynnelsen av juni. Et flerårig prosjekt om barn og unges medvirkning under pandemien skulle konkluderes med noen anbefalinger til myndighetene i Norden om hvordan de kan gjøre dette bedre i neste krise. Slike råd trengs.

Evalueringen etter pandemihåndteringen i Norge var ganske knusende. Myndighetens mål var å beskytte barn og unge mot det verste konsekvensene. Isteden var konklusjonen at de bar den tyngste byrden. Artikkel 12 i Barnekonvensjonen sier at barn har rett til å bli hørt. Den er ikke til pynt, men er med fordi det er viktig. Norske politikere, både nasjonalt og i kommunene, har plikt til å sørge for at barn kan medvirke. I tillegg til plikten, er det smart å lytte. Om kriseledelsen i kommunen hadde involvert elevråd og ungdomsråd, eller andre ungdomsorganisasjoner, ville de kunne fått innsikt som gjorde at tiltakene rammet mindre brutalt eller fått på plass kompenserende tiltak som lettet byrden for barn. Men ingen spurte.

Fra det nordiske samarbeidet kommer det oppfordringer til myndighetene i Norden til å sikre at barnets beste-perspektivet er med i alle lover, reguleringer og planer og at barns rett til å bli hørt blir ivaretatt.

Neste gang

Ingen vet hva som vil bli den neste krisen vi skal håndtere, men vi det at det vil bli nye kriser. Forskerne snakker om en ny pandemi innen de neste ti årene, og en som kanskje rammer barn hardere. Klimaendringer gjør at vi må ha en helt annen beredskap for naturkatastrofer. Uroen rundt oss gjør at scenarioer med hybrid krigføring også mot Norge, er scenarioer vi må forberede.

I nordisk kontekst på Helsinkimøtet kom både erfaringer med vulkanutbrudd med evakuering og skoleskyting fram. Felles for alle eksemplene som ble diskutert, var at barneperspektivet manglet i planlegging og oppfølgning. Når lavaen flommet og alle måtte flytte på få timers varsel, fantes det ingen planer for å ivareta barn spesielt. I den siste, svenske skoleskytingen, hadde ingen tenkt på krisekommunikasjon til barn i en slik situasjon. Det gjorde at håndteringen ble dårligere og konsekvensene for barn større enn de kanskje trengte å ha blitt om dette var med. I planarbeidet for å forberede det kjente og det ukjente, må dette nå komme på plass. Vi vet heller ikke når den neste krisen kommer, så det er ingen tid å miste i arbeidet med å sikre at hensyn til barn og inkludering av barn kommer på plass i forberedelsene, planer og trening.

Føler seg ikke hørt

Barneombudet har nylig lansert undersøkelsen Barnebarometeret, der 1400 9-og 12-åringer fra hele landet er spurt om hva som er viktig for at barn i Norge skal ha det bra. De har også svart på om de opplever å bli hørt. I Barnebarometeret oppgir 13 prosent at deres mening blir lyttet til når det handler om politikk. Selv om deltakerne i undersøkelsen er unge, er dette er et veldig lavt tall. Som nasjon og i kommunene våre må vi ha ambisjon om at også de uten stemmerett opplever at deres meninger har betydning. Barn som opplever at deres råd blir lyttet til, lærer seg at det virker å si fra. Samfunn som spør barn, ivaretar alle sine borgere. Og når vi spør, lytter og følger råd fra barn, får vi bedre beslutninger. Både til hverdags og i krise.