Unge må ha lett tilgang til psykisk helsehjelp i kommunen
Barn og unge som sliter med psykiske plager, har ikke et godt nok tilgjengelig eller tilpasset helsetilbud i alle kommuner.
Dette kommer frem i Barneombudets rapport «Hvem skal jeg snakke med nå?», som beskriver utfordringer og suksessfaktorer med psykisk helsehjelp til barn og unge i kommunene.
– På tross av at det skjer mye godt arbeid i kommunene, er det bekymringsfullt at tilbudet fremstår som sårbart. Det både ansatte i kommunene og ungdommene forteller, tyder på at mange kommuner mangler gode rammer for arbeidet sitt. Kapasiteten er presset, kompetansen kan være vanskelig å finne, og statlige føringer oppleves som uklare og lite samordnede, sier barneombud Inga Bejer Engh.
Barn med lette til moderate psykiske plager har ikke har krav på hjelp fra spesialisthelsetjenesten (BUP) og det forventes at de har tilbud om hjelp i kommunen. Men én av tre kommuner har ikke lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp til barn og unge, ifølge en Sintef-undersøkelse gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Barneombudets undersøkelser i kommunene
Barneombudet har besøkt seks store, mellomstore og små kommuner. Der har vi snakket med ungdom og foreldre, og hatt møter med ansatte og ledere i oppvekst og helse. Vi har også møtt med forskningssentre, fagorganisasjoner, og brukerorganisasjoner. I tillegg har vi hatt spørsmål inne til Barn og ungdomsundersøkelsen 2022 i regi av Ipsos.
De Barneombudet har snakket med, forteller om et stort behov for psykisk helsehjelp. I kommunene tegnes det et bilde av en økning i antall barn og unge med psykiske plager og lidelser, og at statlige føringer innebærer at kommunene får større oppgaver.
Barn og foreldre forteller om psykiske plager over et bredt spekter, og om hvor viktig det er å få god hjelp. Alle kommunene Barneombudet besøkte hadde de lovpålagte tjenestene som PP-tjeneste og helsestasjons- og skolehelsetjeneste, men ikke alle hadde ansatt kommunepsykolog. Det varierte hvilke fagmiljøer og kompetanse kommunene hadde tilgjengelig.
Suksessfaktorer som bidrar til god hjelp
Barneombudet har sett et stort engasjement og stor vilje i kommunene til å satse på barns oppvekst og psykiske helse. Mange ungdommer forteller at de har fått god hjelp. Gode relasjoner med de som har hjulpet dem, fleksibilitet og medvirkning har vært viktig for å få dette til.
Kommuneansatte trekker frem suksessfaktorer som godt tverrfaglig arbeid i skolen, at de har fleksible rammer og kan tilpasse hjelpen til barns behov, betydningen av å være lett tilgjengelig for barn og unge, og av å ha et godt samarbeid. At kommuneledelsen har vært villig til å satse på godt og langsiktig arbeid har vært viktig for å lykkes.
Utfordringer i kommunene
Ifølge Barneombudets rapport, opplever ansatte i kommunene at de ikke har nok ressurser, og at dette kan gjøre det svært krevende å ivareta oppgavene de er pålagt. Bildet som mange ansatte i tjenestene tegner av sin hverdag, kan vitne om et misforhold mellom politiske mål og den reelle situasjonen i tjenestene. Beskrivelsene i enkelte kommuner gir grunn til å stille spørsmål ved om situasjonen er forsvarlig.
– Det er viktig å sikre at psykisk helsehjelp til barn i kommunene ikke blir preget av kjappe løsninger eller avgrenset til kortvarige piloter og prosjekter. Psykisk helsearbeid krever en langt mer langsiktig tilnærming. Derfor må statlige myndigheter vite mer om hvordan det ser ut i kommunene og hva slags hjelp som virker, sier Bejer Engh.
Staten har det overordnede ansvaret for at barns rettigheter blir oppfylt. Barneombudet mener det er bekymringsfullt dersom myndighetene overfører oppgaver til kommunene, uten å sikre at de har ressursene som kreves. Statlige myndigheter må derfor få oversikt over kapasiteten i kommunene og hva som er nødvendig for at barns rettigheter blir ivaretatt i alle kommuner.
Ansatte og ledere i kommunene forteller at de har problemer med å rekruttere fagfolk, og særlig i små kommuner er det vanskelig å skape gode fagmiljøer. Barneombudet mener at myndighetene må få bedre oversikt over kompetansen som finnes i kommunene, og regulere krav til kompetansen i kommunens tilbud om psykisk helsehjelp. Dessuten bør kommunepsykologene få et tydeligere mandat, med barn og unge som en prioritert målgruppe.
Et gjentagende innspill fra flere Barneombudet har snakket med har vært at kommunens ansvar med å gi psykisk helsehjelp er lite definert og at dette kan føre til forskjeller mellom i kommunens tilbud. På den ene siden gir få føringer kommunene mulighet til å tilpasse hjelpen ut fra lokale forhold, men det løftes også frem som en utfordring at de får lite veiledning i hvordan de skal løse oppgavene sine.
Det er viktig at kommunene har barns behov som utgangspunkt når de utvikler tilbud om psykisk helsehjelp, og sørger for at rammevilkårene gir rom for nødvendig fleksibilitet. Grunnlovens § 104 og barnekonvensjonens artikkel 3 stiller krav om at «barnets beste» skal være et grunnleggende hensyn når kommunene utvikler tilbudene sine. Det kan bety at det må være lav terskel for å få hjelp, at det ikke bør settes generelle tidsbegrensninger, og at åpningstider, beliggenhet og øvrig organisering velges ut fra hensynet til barna.
– Dette er et område vi som samfunn ikke har råd til å mislykkes på. Psykiske helseproblemer kan være en tragedie for det enkelte barn, og koste samfunnet mye på sikt. Regjeringen må gi tydeligere føringer for hva kommunene må ha på plass, og ruste opp tjenestene til å løse den samfunnsoppgaven de står ovenfor, sier Bejer Engh.
Les mer om
-
Barn og unges «drømmehjelp» Les mer+ Lukk-
Barneombudet har spurt barn og unge hva som er deres drømmehjelp for god psykisk helse:
En trygg skolehverdag: Skolen er viktig for barn og unge, og for noen er det her den psykiske helsehjelpen skjer. Skolen må passe på at barn og unge får den faglige tilretteleggingen de trenger, og at det er et trygt og godt skolemiljø.
Tilgjengelighet: Hjelpen må oppleves tilgjengelig for barn og unge. De må få informasjon om psykisk helse og oppmuntres til å be om hjelp. Tjenestene må gjøre seg kjent, være til stede der barn og unge er, og det må være lett å komme seg dit.
Hjelp til de små tingene: Det er viktig å få hjelp til «de små tingene». Barn og unge må få vite at problemene ikke trenger å være store for at de kan få hjelp, og må aldri få høre at det de forteller, ikke er alvorlig nok.
Riktig hjelp lenge nok: Hjelpen må ta tak i det barnet selv opplever det trenger hjelp til. Gi konkrete tips og strategier til bruk i hverdagen. Det er viktig å få hjelp lenge nok, og at hjelperen fortsatt er tilgjengelig selv om det går bedre.
Fleksibilitet: Hjelpen må tilpasses barnet og ikke omvendt. Det må være mulighet for fleksibilitet sånn at barnets behov er med på å bestemme når, hvor, hvordan og hvor lenge hjelpen gis.
Medvirkning: Barn og unge må få være med å påvirke hvordan hjelpen gis. De må få informasjon om hva som skal skje, og bakgrunnen for temaene hjelperen tar opp. For at medvirkningen skal bli reell, må det være en god relasjon og enkelt å gi tilbakemelding.
Relasjon: Hjelperen må ha tid til å bygge relasjon og bli kjent med barnet. Forholdet til hjelperen er noe av det viktigste og bidrar til å skape trygghet til å ta imot hjelpen som gis.
Trygge omgivelser: Det betyr mye å komme på et sted som oppleves trygt – et sted en «bare kan være». Det å ha noe å fikle med, som ulike duppedingser, kan dempe uro og skape trygghet.
-
Barneombudets anbefalinger til regjeringen Les mer+ Lukk-
- Presiser i helse- og omsorgstjenesteloven at kommunen har plikt til å tilby lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp til barn og unge.
- Reguler nærmere krav til innhold og kompetanse i kommunens lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp. Kravene må sikre den nødvendige fleksibiliteten barn og unge trenger.
- Innhent systematisk kunnskap om det psykiske helsetilbudet i kommunene.
- Utarbeid kvalitetsindikatorer for lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp i kommunene.
- Øremerk midler til lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp over statsbudsjettet.
- Gi kommunepsykologene et tydeligere mandat, med barn og unge som en prioritert målgruppe.
- Definer hvilken kompetanse og hvilke støttesystemer som skal inngå i «laget rundt barn og unge» i skole og barnehage, og hvordan dette skal kobles til lavterskeltilbudet om psykisk helsehjelp i kommunene.
- Sørg for at foreldrestøttende tiltak er tilgjengelig i alle kommuner.
- Sørg for at BUP har rammene de trenger for å kunne ivareta plikten til å veilede kommunene
- Endre regelverket slik at barn som blir avvist hos BUP sikres nødvendig hjelp og oppfølging i kommunen.
- Sett ned et offentlig utvalg som gjennomgår organiseringen av psykiske helsetjenester for barn og unge, og som også ser på sammenhengen mellom hjelpen som tilbys i første- og andrelinjen.
-
Barneombudets råd til kommunene Les mer+ Lukk-
- Gi barn og unge et tilgjengelig og fleksibelt tilbud om psykisk helsehjelp. Gi de ansatte tid og rom til å bygge relasjon, og møt barn og unge på arenaene de er.
- Involver barn og unge i utviklingen av det psykiske helsetilbudet. Sørg for at tjenestene har rutiner for å involvere barn på individnivå, og bruk erfaringene i videreutviklingen av tilbudet.
- Sats på arbeidet med tilpasset opplæring og et trygt og godt barnehage- og skolemiljø.
- Prioriter informasjon og opplæring om psykisk helse til barn og unge i barnehage og skole.
- Definer hvilken kompetanse og hvilke støttetjenester som skal være rundt barn og ansatte i barnehage og skole, og sørg for at dette arbeidet får tilstrekkelige ressurser.
- Tilby foreldrestøttende tiltak som er lett tilgjengelige og har rutiner som sikrer oppfølging over tid.
- Sørg for at det psykiske helsetilbudet til barn og unge har gode rammevilkår og tilstrekkelig med ressurser og kompetanse.
- Bruk kunnskapsbaserte tiltak i arbeidet med psykisk helse, og sørg for at tiltakene blir godt implementert og evaluert.
- Sørg for at alle tjenester har gode samarbeidsrutiner. Utnytt strukturer og kompetanse som finnes i kommunen, og gi tjenestene tydelige rammer for tverrfaglig samarbeid.
-
Hva er milde til moderate psykiske helseplager Les mer+ Lukk-
Betegnelsen brukes om milde til moderate plager som er belastende, men som ikke nødvendigvis kvalifiserer til etablerte diagnoser. (Det kan handle om engstelse, tristhet, uro, problemer med mat eller søvn, forhold på skolen som mobbehistorikk eller fagvansker, negativt selvbilde, opplevelse av stress og press, ulike grader av angst, panikkanfall, ensomhet, tankekjør, fobier, traumer, PTSD og selvmordstanker.)
Helsedirektoratet definerer lavterskel psykisk helsearbeid som «… tjenester som gir direkte hjelp uten henvisning, er tilgjengelig for alle og har åpningstid tilpasset målgrupper og formål».
-
Lavterskeltilbud i kommunene og spesialisthelsetjenesten (BUP) Les mer+ Lukk-
Myndighetene har innrettet psykisk helsehjelp til barn i to nivåer. Kommunene skal gi hjelp til barn med milde og moderate plager, mens spesialisthelsetjenesten (BUP) skal gi behandling til barn med psykiske lidelser. I 2020 la Barneombudet frem rapporten «Jeg skulle hatt BUP i en koffert». Her kom det frem hvor gjensidig avhengig BUP og kommunen er av hverandre, og at begge nivåene må fungere godt for at barn skal få god psykisk helsehjelp. Mye tydet imidlertid på at mange kommuner ikke er rustet til å gi et godt tilbud til barn med psykiske helseplager.
Utfordringer i samspillet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten gir negative ringvirkninger for barn og unge. Disse knytter seg både til en uklar ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene, og til manglende tjenestetilbud i kommunene. Der kommunene ikke hadde et godt nok tilbud, ble flere henvist til BUP. Dette kan medføre at trykket på BUP blir større, og det vil bli mindre kapasitet til å hjelpe barn med alvorlige lidelser. Samtidig kan BUP kvie seg for å skrive ut barn til kommuner hvor det er lite oppfølgning tilgjengelig. Samhandling mellom disse tjenestenivåene er helt avgjørende for at en skal kunne gi barn og unge den hjelpen de trenger og har krav på.
-
Ny opptrappingsplan for psykisk helse Les mer+ Lukk-
De siste årene har myndighetene satt i gang en rekke prosesser for å styrke tilbudet om psykisk helsehjelp. Likevel har regelverket gitt få føringer til kommunene om hvordan de skal løse denne viktige oppgaven, og kommunene har ingen plikt til å etablere en bestemt tjeneste som tilbyr psykisk helsehjelp til barn og unge. Gjeldende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse gir heller ingen klare føringer på hva som må være på plass i en slik tjeneste for å ivareta barn og unges behov for psykisk helsehjelp i kommunen.1. september i år ga Barneombudet innspill til ny opptrappingsplan for psykisk helse, som skal være klar i 2023. Når regjeringen kommer med ny opptrappingsplan, må den møte barn og unges behov for et likeverdig, fleksibelt og lett tilgjengelig psykisk helsetilbud der barna bor.