Når store drømmer vokser på små baner

Vikingbildet av fotballandslaget har vakt oppmerksomhet over hele verden. Om ikke like mye, har mange også framhevet bildet der spillerne stiller med trøya fra laget der det begynte for hver og en av dem. Så enkelt forteller de en viktig historie om den norske idrettsmodellen, der det er en plass til alle og der vi henter utøvere fra hele talentbasen.

VM-fotball er ikke hverdagskost. Og å se Norge der ute, det betyr noe. Ikke bare for de som heier på fotball, men for alle barna som ser på og tenker: Kanskje kan det bli meg en dag?

Se på Nusa fra Langhus og Holmgren Pedersen fra Hammerfest. De startet begge på matta der de vokste opp på, og er i dag i toppen i Europa-fotballen. Det er ikke en hvilken som helst reise. Og for barna som står på banen i Langhus og Hammerfest, betyr den reisen alt.

Reisen fra løkka til verdenstoppen må vi ta vare på. Mulighetene må være der for alle om vi skal nå målene om å være flest mulig, lengst mulig og best mulig som er visjonen til Norges Fotballforbund. Den jobben må gjøres til hverdags, med inkluderende lag og priser som gjør at alle kan være med. Drømmen om å bli neste Nusa, Ødegaard eller Haaland skal være mulig for alle. Tilgangen må være der, om drømmen skal få leve.

Nå benker tusenvis av barn seg foran skjermene før avspark. Og mange drømmer skapes. Så skru på TV-en og bli lenge oppe! Men mens barna ser på, kan vi voksne minne hverandre på at vårt ansvar for at de unge som sitter der og fotballdrømmer, faktisk får sjansen til å følge drømmen.

Teksten ble først publisert i Klassekampen 16. juni 2026.