Aktiv skoledag er svaret

Innlegg publisert i kommunal rapport september 2025

Når barn blir spurt om hva som skal til for å trives på skolen, er svaret tydelig: De vil ha mer av lek og aktivitet på skolen.

Den norske skolen får gjennomgå for tiden. Resultatene faller. Trivselen faller. Fraværet øker. Flere kjeder seg. Altfor mange opplever mobbing.

Mange leter etter løsninger. Forslagene til hva som kan hjelpe er mange, fra lengre skoledager til flere fysiske skolebøker.

Fagforeninger og fagmiljøer peker på bemanning og behov for et lag rundt eleven, med andre yrkesgrupper som spesialpedagoger, helsesykepleiere, miljøarbeidere og skolepsykologer.

Hos Barneombudet har vi spurt de fremste ekspertene på barn om deres råd, nemlig barn. 1.400 barn i aldersgruppen 9 og 12 år fra hele landet har vært med i undersøkelsen Barnebarometeret, der de har svart på hva de mener er viktig for å ha det bra på skolen.

67 prosent oppgir at det må mer lek og aktiviteter til på skolen for å øke trivsel og inkludering.

Både blant barn som ønsker seg mer lek på skolen generelt, og barn som ikke gjør det, mener et flertall at mer lek og aktiviteter vil skape økt trivsel og inkludering.

Hele 76 prosent sier at det de ønsker seg mest, er en mer aktiv skoledag, med praktiske undervisning i, fysisk aktivitet, lek og uteskole.

Denne tilbakemeldingen bør skoleeierne over hele landet ta til seg. Selv om både regjeringer og stortingsflertall flere ganger har lovet å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen, er det fortsatt opp til den enkelte lærer, skole og kommune om dette faktisk blir noe av.

Dette til tross for at mye forskning viser verdien av aktivitet gjennom skoledagen, fra trivsel og konsentrasjon til bedre prestasjon.

Barnas ønsker har også stor støtte blant lærere. En undersøkelse fra 2021 viser at 70 prosent av lærerne støtter et forslag om å innføre daglig fysisk aktivitet. Flere har positive erfaringer med hvordan mer fysisk aktivitet i skolehverdagen bidrar til økt læring, konsentrasjon og trivsel blant elevene.

De minste elevene var enda mer opptatt av lek enn de største i vår undersøkelse, men alle grupper ønsket seg mer aktivitet, både innenfor og utenfor undervisningen. Det krever først og fremst voksne ansatte som har kompetanse til å legge til rette for dette, men det vil også være behov for egnede arealer inne og ute.

Byskogen skole i Tønsberg kan by seksåringene på en egen sone der det er store muligheter for å planlegge en dag med andre løsninger enn å sitte på pultene i et klasserom. De har fleksible arealer inne, en flott skolegård ute og en skog rundt skolen som kan brukes.

På Sagene skole i Oslo har elevene 11 kvadratmeter skolegård hver, selv om den nasjonale anbefalingen er 50 kvadratmeter per elev. Her blir ungdomsskoleelevene oppfordret til å gå ut av skolegården i friminuttene, for å frigjøre litt plass. Da kreves det litt mer av skolen å få det til, uten at det er umulig av den grunn.

En nybygd bane til fotball og basket er med å gjøre en positiv forskjell. Tilrettelegging for lek og aktivitet må være en del av skoleeiers plan og ansvar.

Mer lek gir ingen «lekeskole». Leken er tvert imot barns naturlige måte å lære på. De trenger leken, men likevel har den fått stadig mindre plass.

Seksårs skolestart skulle være en myk overgang fra barnehage og fulle leke- og aktivitetsdager, men ble i liten grad det det skulle være.

En skole som er mer teoretisk og mer tilpasset bare en type elever, kan være årsaken til noen av de negative skoletrendene vi ser nå. At 1 av 10 opplever mobbing er en alvorlig trussel mot barns trivsel og mulighet til å lære på skolen.

Mobbing er også omtalt i Barnebarometeret. Hele 98 prosent av barna sier at det aller viktigste for at barn skal ha det bra, er at de ikke opplever mobbing.

Barneombudet mener vi trenger bedre og mer systematisk oppfølging av dette arbeidet, i tråd med hvilke tiltak som er evidensbaserte. Den kraftfulle beskjeden om hva dette betyr for at barn har det bra, viser at mobbing angår mange flere enn de som mobbes.

Som skoleeier, er det et kommunalt ansvar å sørge for at dette arbeidet tas tak i. Kommuner som gjør jobben skikkelig, har lavere mobbetall enn de som ikke gjør det.

Barn bruker om lag halvparten av sin våkne tid på skolen. De kan ikke velge om de vil være der. Å få skolen til å være en arena for mestring og positive opplevelser, er helt avgjørende for at skolen skal være en positiv utviklingsfaktor i et barneliv, og ikke det motsatte.

Betydningen av medvirkning får stadig større anerkjennelse – både som en rett barn har, men også som en god investering for mer treffsikre løsninger. Derfor er det veldig positivt å se at hele 80 prosent av barna i Barnebarometeret oppgir at de alltid eller noen ganger får være med å bestemme på skolen.