Barn i institusjon må få bedre omsorg og behandling

En ny rapport fra Barneombudet viser at vi ikke kan være sikre på at barn i barnevernsinstitusjon får den hjelpen de trenger.

– Målet med å flytte et barn ut av hjemmet må være at barnet skal få det bedre. Virkeligheten viser at det kan gå feil vei. Vi må sørge for at vi har et forsvarlig system for å sikre barna den omsorgen og behandlingen de trenger og har krav på, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Alvorlige følgefeil for barn

– Rapporten viser at barneverntjenesten ikke alltid gjør gode nok vurderinger av barnets behov for omsorg og behandling. Dette fører til alvorlige følgefeil for en rekke barn, som kan få store konsekvenser for deres liv, sier Engh.

Når barnevernet ikke vurderer godt nok hva som er barnets behov blir valg av institusjon ofte et spørsmål om flaks og tilfeldigheter. Det blir vanskelig for barnevernet å finne riktig institusjon, og når barnet kommer på institusjon, får ikke de ansatte den informasjonen de trenger for å gi et godt tilbud. I tillegg er det få tilgjengelige plasser.

Barnets beste skal være avgjørende

I rapporten «De tror vi er shitkids» har Barneombudet snakket med 39 ungdommer som bor eller har bodd på institusjon, gått gjennom 77 barnevernssaker og besøkt 17 institusjonsavdelinger. Det bor omtrent 1 000 barn i barnevernsinstitusjoner i Norge. Barnevernloven krever at barnets beste skal være avgjørende for valgene som tas når et barn flyttes til en institusjon. Når barneverntjenesten ikke gjør de nødvendige analyser og vurderinger av barnets behov blir det umulig å vite hva som er barnets beste. Det finnes i dag heller ikke retningslinjer for det faglige arbeidet på institusjon.

Myndighetene må ta ansvar

Barneombudet etterlyser tiltak fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad:

– Barneverntjenesten må gjøre grundige analyser og gi god og riktig informasjon til fremtidige omsorgspersoner. Barnets egen mening må være en viktig del av analysene. Myndighetene må sikre dette gjennom krav i lovverket, økt kompetanse og nok ressurser. I tillegg må det settes tydelige krav til det faglige arbeidet på institusjonene, der kunnskap fra barn og unge må være en del av kunnskapsgrunnlaget, sier Engh.