− Jeg ser ofte at barns rettigheter og barnekonvensjonen mangler i beslutningsgrunnlaget for forslag og endringer som påvirker barns liv

Når myndighetene tar avgjørelser som påvirker barn og unge, mangler ofte en god vurdering av konsekvensene for barns liv og rettigheter, mener Barneombudet. En barnerettighetsvurdering kan løse dette problemet.

– En barnerettighetsvurdering skal sørge for at de positive og negative konsekvensene av forslag til lover og andre tiltak kommer på bordet før endelige beslutninger blir tatt, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Inngrep i barns rettigheter under koronapandemien

Hva manglende vurderinger av konsekvensene for barns rettigheter har ført til, er blitt spesielt synlig under koronapandemien.

– Barnas rettigheter har blitt begrenset under pandemien. Konsekvensene har vært store med tanke på tapt læring og psykisk helse, sier Bejer Engh.

– Pandemien har med full styrke vist oss hvor viktig det er at konsekvensene statlige tiltak har for barns liv og rettigheter blir vurdert. Det er avgjørende at negative konsekvenser blir begrenset og kompensert for. Det siste året har vi sett mangelfulle beslutningsgrunnlag og at barn og unge har måtte bære en stor del av byrden for pandemien.

Dette er også i samsvar med funn i Koronakommisjonens rapport hvor et hovedfunn er at de menneskerettslige forpliktelsene ikke var en del av beslutningsgrunnlaget og at det trolig ble gjort inngrep i rettigheter som var større enn det som var nødvendig og forholdsmessig.

Verktøy for å sikre barns rettigheter

– Som barneombud er jeg opptatt av at myndighetene skal bruke FNs barnekonvensjon i sitt arbeid med saker som får betydning for barn. I mitt arbeid ser jeg ofte at barns rettigheter og barnekonvensjonen mangler i beslutningsgrunnlaget for forslag og endringer som påvirker barns liv, sier Bejer Engh.

Barneombudet mener det er behov for å jobbe systematisk for at barns rettigheter i større grad skal være en del av beslutningsgrunnlaget til myndighetene. Regjeringen understreket i barne- og ungdomskulturmeldingen, som ble lagt frem i år, for første gang statens plikt til å gjøre barnerettighetsvurderinger.

En barnerettighetsvurdering er et viktig verktøy for å sikre at barns rettigheter blir oppfylt. Det gjelder ikke bare ved en ny krise, men ved alle fremtidige utredninger av forslag til lover, politiske vedtak og andre offentlige tiltak som påvirker barn og unges liv.

Barneombudet har derfor bedt Barne- og familiedepartementet om å utarbeide en veileder til utredningsinstruksen om barnerettighetsvurderinger.

Barn og unges synspunkter må inn

Å høre hva barn og unge mener er en viktig del av en barnerettighetsvurdering. I arbeidet med dette etablerte Barneombudet en ekspertgruppe for barns medvirkning og barnerettighetsvurderinger, som bestod av åtte ungdommer i alderen 15 - 19 år.

De presenterte sine forslag til hvordan barnerettighetsvurderinger kan gjennomføres, og hvordan unge kan medvirke. Se rapporten «Ungdom om medvirkning og barnerettighetsvurderinger»

Dette er ekspertgruppens anbefalinger:

Barnerettighetsvurderinger

1. Myndighetene må oppfylle kravet om å gjøre barnerettighetsvurderinger
2. Voksne må få informasjon og opplæring om barnekonvensjonen og barnerettighetsvurderinger
3. Barn og unge må få informasjon og opplæring om barnekonvensjonen og barnerettighetsvurderinger
4. Barn og unges synspunkter må hentes inn som en del av barnerettighetsvurderingen
5. Myndighetene må følge opp og kontrollere om det blir gjort barnerettighetsvurderinger og det må få konsekvenser om det ikke gjøres

Medvirkning

1. Medvirkningen må være reell og på barn og unges premisser
2. Barn og unge må få god og tilpasset informasjon og opplæring
3. Gode arenaer for medvirkning må etableres
4. Språklige barrierer som gjør det vanskelig for barn og unge å delta må fjernes
5. Barn og unge som trenger tilrettelegging for å delta får tilstrekkelig hjelp slik at de kan medvirke
6. Barn og unge som engasjerer seg skal ikke utsettes for hersketeknikker
7. Skolen må gi bedre informasjon og tilrettelegge for medvirkning
8. Ungdoms rett til medvirkning og mer ungdomsledet medvirkning blir styrket