Slik gikk det med ny barnelov, barnevernsloven og krisesenterloven

Tre lover med stor betydning for barn ble vedtatt av Stortinget 11. juni. Her er Barneombudets syn på utfallet.

Barnelov: Tydeligere at barnets beste er et grunnleggende hensyn
– Barneombudet er fornøyd med at hensynet til barnets beste er tatt inn i lovbestemmelsen om delt daglig myndighet, og at det kommer tydelig frem at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i en avtale eller avgjørelse om daglig myndighet.

Men Barneombudet er fremdeles kritiske til at Stortinget har vedtatt en barnelov med en hovedregel om at den daglige myndigheten skal være delt. Med et slikt utgangspunkt vil løsningen pekes ut som den førende, og kan tolkes som den beste. I dag må foreldre bestemme de store tingene sammen, som navn og pass, og de små tingene bestemmes av den som til enhver tid har barnet. De mellomstore, som fritidsaktiviteter, SFO og valg av barnehage, følger av hvor barnet har fast bosted.

10 000 barn opplever høy konflikt rundt samlivsbrudd hvert år. Flere samlivsbrudd enn før kategoriseres som høykonflikt, opp mot 30 prosent faller i denne kategorien. Vi er bekymret for at løsningen som nå er vedtatt kan gi mer konflikt. I familier hvor foreldre allerede strever med samarbeidet og det ikke er mulig å følge opp beslutningene hver for seg, så kan det gå ut over barna og gjøre det verre for dem.

– Det vil bli svært viktig å styrke familievernet og gi god veiledning til de som skal anvende den nye lovbestemmelsen før regelverket trer i kraft. Det er også avgjørende at departementet følger nøye med på konsekvensene lovendringen har for barn som lever i risiko- og høykonfliktsaker, og at regelverket evalueres.

Barnevernsloven: Bra med lavere aldersgrense for partsrettigheter
Barneombudet mener det er veldig positivt at Stortinget har bedt regjeringen fremme lovforslag som senker aldersgrensen for partsrettigheter fra 15 til 12 år. Det betyr at også yngre barn skal få sine meninger hørt i sin egen sak. Dette er et viktig tiltak for å styrke barns medvirkning og rettsikkerhet i barnevernssaker.

Lovendringen skal tre i kraft 1. januar 2028.

– Frem mot at loven trer i kraft vil Barneombudet fortsette å jobbe for at medvirkningsprosessene blir mer barnevennlige enn de er i dag. Vi mener alle som er involvert i saker for barnevernsnemnda og domstolen må få nødvendig opplæring, og det må stilles særlige krav til kompetansen til advokatene som skal representere barna, sier barneombud Mina Gerhardsen.

Skuffet over lavere kompetansekrav
Sammen med en rekke andre aktører har Barneombudet kjempet for at kravet om master for ansatte i kommunalt barnevern skulle beholdes.

– Vi er svært skuffet over at Stortinget har vedtatt regjeringens forslag om å oppheve masterkravet i kommunalt barnevern. Dette er fagkunnskap som trengs på et område med krevende vurderinger og kompleks juss, der beslutningen som tas har enorme konsekvenser for barns liv. Vår store bekymring er at dette vil svekke barns rettssikkerhet og kvalitet på tjenestene, sier Gerhardsen.

Samtidig som Stortinget legger flere oppgaver til barnevernstjenestene, står barnevernet allerede i en alvorlig krise. Over 350 barn venter på et fosterhjem, det er stor gjennomtrekk av ansatte, og gjentatte undersøkelser viser at det er vesentlige forskjeller mellom kommunene i hvilket tilbud barna og deres familier får. Når vi også vet at mange kommuner i dag står i en svært krevende økonomisk situasjon, mener Barneombudet det er uansvarlig av regjeringen og Stortinget å belage seg på at kommunene vil ha mulighet til å prioritere videre kompetansesatsing i barnevernet.

Krisesenterloven: Barnets beste og barns rett til å bli hørt
Barneombudet er glad for at det skal legges til rette for at barnets beste skal vurdere i alle beslutninger for barn på krisenseter og at barn skal bli hørt i saker som angår dem.

Hva med barn som kommer til krisesenter med far?
– Barneombudet skuffet over at Stortinget ikke har åpnet opp for at også barn som kommer med far til krisesenter får et likeverdig tilbud som dem som kommer med mor. Det er avgjørende at barn som opplever vold og som har behov for tilbudet på krisesenter får et likeverdig tilbud, uavhengig av hvem de kommer samme med. Vi ønsket derfor å oppheve kravet til kjønnsdelte krisesentre og heller la kommunene finne løsninger tilpasset målet om like gode tilbud uavhengig av foresattes kjønnsidentitet, sier Gerhardsen.