Regnbuesymbolet betyr trygghet

Prideflagg som rives ned sender et signal om at ikke alle mennesker er like mye verdt og at ikke all kjærlighet er likeverdig. Vaiende regnbueflagg, en regnbue på en dørklokke eller på et nøkkelbånd sier det motsatte. For skeive barn sier det også en viktig ting til: Her er det trygt.

«Jævla homo» er et vanlig skjellsord i norske skolegårder. Mange tør ikke leie en kjæreste av samme kjønn, av frykt for å oppleve hat og vold. På nett kan skeive oppleve hets om de forteller hvem de elsker, eller hvilket pronomen de bruker.

Land i verden rundt oss tar flere skritt tilbake og forbyr homofili eller svekker tiltak for mangfold og toleranse.

Politikere og andre som vil ha forbud mot Prideflagg på skolen sender også en beskjed, som kan oppleves som at noen typer mennesker og noen typer kjærlighet ikke er likeverdig med andre. Det samme gjør Prideflagg som rives ned og regnbuesymboler som utsettes for hærverk

Dette får barn med seg. Barn som er skeive opplever mer mobbing og hets enn barn som ikke er det. Barn som er skeive selv eller som vokser opp i regnbuefamilier med ulike familiekonstellasjoner, med voksne som elsker noen av samme kjønn, får med seg både skjellsord i skolegården, Prideflaggdebatten og hets på nett. Det gir skam, det gir utrygghet og det gjør at barn ikke føler at de hører til.

Rett til vern mot diskriminering

Mange representanter for skole-Norge har vært helt tydelige på at verdiene som markeres under Pride er verdier som er grunnleggende for verdier og læring i den norske skolen.

Barn har også etter FNs barnekonvensjon et vern mot diskriminering. Staten har også en plikt til å beskytte barn mot mobbing, hatefulle ytringer og vold. FNs barnekomite har tidligere gitt staten en rekke anbefalinger for å styrke ivaretagelsen av skeive barns rettigheter i Norge. De handler blant annet om om økt kompetanse, bedre tilbud for å ivareta psykisk helse, og å øke innsatsen for gjennomføringen av en nulltoleransetilnærming til diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet i skolen. Våre myndigheter har et stort ansvar for å følge opp dette, gjennom tiltak blant annet i barnehage, skole og helsetjeneste.

Respekt og trygghet

Regnbuesymbolet er mer enn et symbol for en kamp for kjærlighet, respekt og likeverd, som jo er viktig i seg selv. Men det er også et viktig symbol som forteller både barn og voksne at her er du trygg, her vil du møte aksept og respekt. Et regnbueflagg, et armbånd i Pridefarger eller et klistremerke med Pridelogo kan være med å gjøre en forskjell for barn. Det ligger et særlig ansvar for de som jobber med barn. Barnehage og skole, idrett og annen frivillighet har et stort ansvar for å lage trygge og inkluderende arenaer for barn. Kunnskap og bevissthet i hverdagen må være det grunnleggende, men vi må heller ikke undervurdere betydningen av symbolene.

Debatten fra USA, der motstand mot inkludering har fått feste, får ringvirkninger hit. Til og med norske virksomheter har fått «Amerikabrev» om å legge bort budskap og strategier for mangfold. Noen bøyer seg. Noen reiser seg. Vi trenger flere som gjør det siste.

Å tie er et valg

Barneombudet vil delta på Pridearrangement, gå i paraden i Oslo og synliggjøre Pridemonth i våre kanaler. Det gjør vi for å støtte opp om noen helt grunnleggende verdier og rettighet for barn, nemlig retten til respekt, likeverd og trygghet.

Å tie er også en handling. Å ikke henge opp flagg eller å droppe regnbuesymbolet der det tidligere har vært hentet fram, er aktive valg. I en tid der verdier som inkludering, mangfold og respekt trues, er det enda viktigere at flaggene og de andre regnbuesymbolene hentes fram, for å vise ungene våre at her er dere velkomne, samme hvem dere er. Og at her er dere trygge: Vi som fellesskap slår ring både om kjærlighet i alle versjoner og verdien om at alle er like mye verdt.

Barneombud, Mina Gerhardsen