Ny rapport fra unge: Hva kostet koronatiden?

Koronatiden har kostet mye for mange barn og unge. Nå deler unge både positive opplevelser og bekymringer for sine nærmeste, for seg selv og fremtiden. Om ensomhet, helseutfordringer og læringstap.

Rapporten «Det er forskjell på hva du går glipp av et år når du er 16 og når du er 45» tar for seg hvordan koronapandemien har påvirket barn og unges liv. I rapporten deler 15 ungdommer sine erfaringer og gir råd til myndighetene om skole, helse, sosialt liv og medvirkning. Ungdommens stemme er viktig når myndighetene skal utarbeide politikk og tiltak for fremtiden.

– Vi håper at myndighetene vil ta med seg våre anbefalinger og sette i verk gode tiltak. De kan være aktuelle i arbeidet etter pandemien, men også i en fremtidig krisesituasjon, sier ungdommene i rapporten.

Rapporten løfter særlig frem fire tema hvor pandemien har hatt betydning for barn og unge: utdanning, helse, det sosiale livet og unges medvirkning. Områdene kan ses hver for seg, men henger også tett sammen. Manglende involvering av unge går igjen som en rød tråd i alle temaene.

Barneombudet: jente jobber med lekser og pc/macbook

– Gjennom hele koronapandemien har jeg vært opptatt av at barn og unges rettigheter etter Grunnloven og FNs barnekonvensjon skal oppfylles og at barn og unge skal bære en minst mulig byrde. Det har vært viktig for meg at tiltakene fra myndighetene ikke må medføre et større inngrep i barn og unges rettigheter enn det som er nødvendig og rimelig etter forholdene, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Ungdommene trekker også frem at pandemien ikke bare har ført til negative konsekvenser. De unge har hatt mulighet til å ta hensyn til andre behov de også har hatt, slik som mer søvn og mer tid til familien. Likevel har de fleste ungdommer opplevd at pandemien har skapt mange utfordringer for dem, spesielt deres sosiale liv.

Tiltakene har gjort hverdagen uforutsigbar. Mye smitte og rødt nivå har rammet ulikt på forskjellige skoler, og det har vært store forskjeller på kvaliteten på undervisningen og hva ungdommen sitter igjen med. Ungdommene peker på utfordringer knyttet til fysisk helse, psykisk helse og manglende medvirkning for barn og unge under pandemien. Rapporten trekker frem hva som kunne vært gjort annerledes og gir anbefalinger om videre gjenåpning og pandemihåndtering.

Etter barnekonvensjonen artikkel 12 har barn og unge rett til å medvirke i saker som berører dem. Ekspertgruppen mener den ikke har blitt oppfylt under koronapandemien. Ungdommer blitt utsatt for noen av de mest begrensende tiltakene, uten å ha hatt særlig mulighet til medvirkning. Den siste delen av rapporten tar for seg disse problemstillingene og hva som kan gjøres med dem.

Ungdommenes anbefalinger

  • Utdanning Les mer+ Lukk-

    «Rettighetene våre har blitt brutt»

    Anbefaling 1: Staten, fylkeskommunene og kommunen må sørge for at våre rettigheter blir oppfylt og at vi får ta igjen det vi har tapt

    • Staten må stille krav om at det blir gjort barnerettighetsvurderinger før tiltak som berører barn og unge settes inn.
    • Sørge for at elevene får timene de har krav på i fremtiden og at skolene har verktøy til å ha oversikt over dette.
    • Det må tas en gjennomgang av elever med rett til spesialundervisning, hvor mye trenger de? De må få den opplæringen de trenger i etterkant av det de ikke har fått.
    • Lærere må ha mer kontakt med hver enkelt elev for å kunne vite om noen har falt utenfor.
    • Passe på at elever som ikke har mulighet til å konsentrere seg hjemme får et eget tilbud på skolen, selv under full nedstenging.
    • Passe på at elever som har rett til spesialundervisning får oppfølging og tilpasset opplæring hjemme når det er rødt nivå.
    • Kamera på i digital undervisning må være frivillig av respekt for personvern og den enkeltes psykisk helse.

    «Store deler av hverdagen har foregått digitalt»

    Anbefaling 2: Fylkeskommunene, kommunene og skolene må sørge for at mest mulig av opplæringen er fysisk og at ungdom får muligheten til å møtes

    • I større grad åpne opp for at unge i samme kohort kan møtes utenom skoletid.
    • Prioritere å holde skolen åpen og så tilgjengelig som mulig.
    • Enkeltelever må få god oppfølging av hvordan den digitale skolehverdagen går. Dette gjelder spesielt i perioder hvor læringsansvaret først og fremst ligger hos elevene selv fordi opplæringen skjer hjemme.
    • Skolen og skolehelsetjenesten må følge med på, og følge opp, de elevene som ikke takler den digitale hverdagen like godt.

    «Undervisningsmetodene er ikke tilpasset hjemmeskole»

    Anbefaling 3: Kunnskapsdepartementet og skolene må ha tiltak både under og etter pandemien for at kunnskapsgapet blant elever, som følge av pandemien, blir mindre.

    • Tilpasse undervisningen mer til hver elev under og etter pandemien.
    • Gi elever muligheten til å påvirke undervisningsmetodene.
    • Legge til rette for mer kreativ og praktisk undervisning.
    • Lærerne må få mer kompetanse om «kreative» arbeidsmåter digitalt.
    • Bevilge midler til forskning knyttet til digital undervisning for å vite mer om hva som fungerer.
    • Ta hensyn til redusert læringskapasitet i vurderingssituasjoner.
    • De praktisk-estiske fagene må prioriteres i etterkant. Mye av undervisningen på for eksempel musikk, dans og drama og idrettsfag har det vært vanskelig å gjennomføre under hjemmeskolen.

    «Det har vært mye uforutsigbarhet – «rødt nivå annenhver dag»

    Anbefaling 4: Fylkeskommunene og kommunene må gi oss bedre forutsigbarhet og mer systematisk oppfølging når skolehverdagen vår endres på grunn av smittesituasjonen.

    • Gjøre alt for at skolene skal holdes åpne med fysisk tilstedeværelse.
    • Informere tydelig og så tidlig som mulig om endringer av tiltaksnivå.
    • Være åpne med elever om lettelser og når vi kan forvente dem.
    • Ikke bruke rødt nivå som forebyggende tiltak.
    • Sørge for at sårbare elever får komme raskt på skolen. Skolene må ha en plan for å unngå at det må være en «overgangsfase» for hver nedstenging.
    • Vaksinere og teste elever og ansatte sånn at de ikke blir syke og kan være på skolen.
    • Jobbe for at alle elever skal ha tilgang til massetesting.

    «Mange har mistet motivasjon til å prestere faglig og opplever mer press»

    Anbefaling 5: Skolen må prioritere tiltak for å øke motivasjonen vår og redusere presset som påvirker vår psykiske helse

    • Noe å glede oss til, som f.eks. å arrangere aktivitetsuker.
    • Prioritere psykisk helse fremfor vurderinger.
    • Ikke ha flere vurderinger enn det
    • som er nødvendig i fag som ikke er avgangsfag.
    • Ved gjenåpning, gi hjelpetilbud til elever som har havnet langt bak.
    • Ha en forberedt og styrket skolehelsetjeneste.

    «Mangel på muligheter for medvirkning og tilbakemelding for elever»

    Anbefaling 6: Skolen må gi ungdom bedre mulighet til å medvirke og gi tilbakemelding om hvordan koronapandemien påvirker skolehverdagen vår

    • Staten bør prioritere lokale tiltak i istedenfor nasjonale tiltak, ettersom det har vært store variasjoner over hele landet i undervisningen.
    • Skolene må prioritere tiltak for at alle elever får mulighet til å bli hørt og bruke sin stemme til å gi innspill og tilbakemelding på tiltak.
    • Myndighetene må legge press på skolene til å lytte til elevene i utarbeidelsen av tiltak og planer knyttet til Covid på skolen.
    • Skolene må sørge for aktiv tilbakemelding fra elevene ved bruk av spørreundersøkelser som de må bruke senere.
    • Skolene må legge ut viktig informasjon på en felles plattform hvor alle elever har tilgang, for å sikre at elevers innspill og tilbakemeldinger tas hensyn til og at informasjonen ikke kun gis til elevrådene.
    • Skoleledelsen må ta elevrådet mer med når avgjørelser skal tas.
    • Skolene må gi elevrådene de ressursene som trengs for å holde digitale møter, og gi tilstrekkelige arealer til fysiske møter der smittevern tillater det og avstandsregler kan overholdes.

    «Utfordrende når vi kommer tilbake – det kan være vanskelig å omstille seg»

    Anbefaling 7: Myndighetene og skolene må bruke tid på å planlegge hva som skal gjøres når vi kommer tilbake sånn at pandemien får minst mulig konsekvenser for oss fremover

    • Bruke tid på å gjennomgå fagstoff som vi har gått glipp av og med søkelys på ting som blir viktig neste skoleår.
    • Sørge for at elever ikke blir overveldet av vurderinger.
    • Ha sommerskole for elever som må ta igjen stoff, også for elever i videregående skole som ikke stryker i fag.
    • Gi ungdom som må ta opp fag på grunn av pandemien andre tilbud som kveldskurs e.l.
    • Ha like regler for konserter og arrangementer som kinoer. Sørge for at elever på musikk, dans og drama og idrettsfag skal kunne gjennomføre viktige mål.
    • Videregående skoler bør forberede seg på å få elever som starter på Vg1 med ulikt grunnlag. Elevene kommer fra ulike kommuner og skoler og det kan være store forskjeller i opplæringen de har fått.

    Anbefaling 8: Skolene må prioritere tid til å jobbe med læringsmiljøet når elevene er tilbake på skolen.

    • Skolene må jobbe for å ta igjen det sosiale på skolen som ble tapt under pandemien.
    • Bruke litt av tiden når vi kommer tilbake til det sosiale slik at alle kan bli trygge og komfortable.
    • Ta igjen tapt «klassetid».
    • Legge til rette for at skoler kan arrangere «bli kjent»-turer når det blir lov.
    • Holde skoler åpne. Det er en viktig sosial arena og vi mister det sosiale rommet når skolene stenger.
  • Helse Les mer+ Lukk-

    «Fysisk helse - Koronatiltakene har påvirket mange ungdoms fysiske helse negativt»

    Anbefaling: Myndighetene må legge til rette for mer fysisk aktivitet for barn og unge

    • Legge til rette for at ungdom får struktur i hverdagen, og lærer om gode spisevaner, kosthold og søvn for å hindre videre nedsatt fysisk helse i den unge befolkningen.
    • Gi elever større mulighet til å møtes fysisk i skolehverdagene og på fritidsaktiviteter, Tilrettelegge for at ungdom får vært i aktivitet, uavhengig av økonomisk situasjon, eksempelvis ved bruk av fritidskort og digitale treningsgrupper
    • Gi bedre tilbud om fysisk aktivitet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.
    • Likestille ulike fritidsaktiviteter som sport, kultur, musikk og dans når aktiviteter blir åpnet.

    «Psykisk helse - koronapandemien har påvirket mange ungdoms psykiske helse negativt»

    Anbefaling: Myndighetene må prioritere at ungdom får leve så normalt som mulig

    • Gjøre alt dere kan for å holde skolene mest mulig åpne.
    • Prioritere mer åpne aktiviteter for ungdom, og heller ha krav om bedre smittevern.
    • Gjøre tilpasninger i fritidsklubbene og andre fritidsaktiviteter så de kan holde åpne.
    • Smittevernreglene må oppleves rimelige og rettferdige.
    • Skape mest mulig forutsigbarhet for fremtiden, som for eksempel utdanning og opptakskrav.

    Anbefaling: Skolehelsetjenesten og skolen må følge ungdom bedre opp

    • Lærere eller helsesykepleier bør selv ta kontakt med eleven for å kunne vite om det går bra.
    • Tilby digitale elevtjenester når det er nødvendig.
    • Helsesykepleiere og miljøarbeidere må være tilgjengelige digitalt når elever trenger noen å snakke med.

    Anbefaling: Helsetilbudene burde gi bedre informasjon om og tilgang til digitale og fysiske helsetjenester

    • Helsesykepleier og helsestasjon bør være mer tilgjengelig når skoler er stengt – også fysisk.
    • Tilby lavterskel helsetilbud for ungdom med digital timebestilling.
    • Ikke ha bare drop-in, fordi da er det lett noen som ikke får time.
    • Helsetjenesten må vise seg frem.
    • Informasjon om tjenestene må være på nett og på flater som ungdom bruker.
    • Helsestasjon må være synlig på Instagram.
    • Bevilge mer penger til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene.

    Medvirkning - ungdom har ikke blitt spurt om hvordan korona-pandemien har påvirket vår psykiske helse

    Anbefaling: Staten og kommunene må hente inn ungdoms meninger når det skal gjøres endringer i smitteverntiltakene og hvilke helsetjenester som skal være tilgjengelige for ungdom

    • Ta med ungdom på råd om hvilke helsetjenester vi burde ha under og etter pandemien.
    • Få med ungdom i grupper som bestemmer over helsetjenester.
    • Vurdere å opprette kommunale ekspertgrupper om Covid med ungdom.
    • De som beslutter smitteverntiltak, må ta hensyn til råd fra ungdommer.
    • Spørre ungdom om praktiske råd for gjennomføring av tiltak innenfor smittevernreglene.
    • Aktivt innhente ungdoms tilbakemelding om hvordan smittevernstiltak har påvirket oss.
    • La ungdom få medvirke når det skal bestemmes tiltak som kan motvirke
    • en vanskelig hverdag.
    • La ungdom få medvirke til hvilke tiltak som bør prioriteres.
  • Sosiale liv Les mer+ Lukk-

    «Ungdom har hatt mange sosiale begrensninger i fritiden»

    Anbefaling: Myndighetene må legge til rette for at ungdom kan være sosiale på fritiden

    • Ha gode begrunnelser for tiltak for at ungdom skal føle at tiltakene som forholdsmessige.
    • Granske om tiltak har rammet skjevt og om de har fungert som planlagt.
    • La barn og unge få være med på å gi en pekepinn på hva som er «verst» at blir strammet inn.
    • Istedenfor å avlyse arrangementer bør oppmerksomheten rettes mot å finne andre måter å arrangere på.
    • Myndighetene bør uttrykke mer støtte til ungdom som har mista mye.
    • Prioritere muligheter for små sosiale samlinger i gjenåpningen.
    • Ta i bruk andre lokaler for å sørge for fysisk tilstedeværelse sånn at det er mulig å gi tilbud til flere.
    • Lage og legge ut aktiviteter som vennegrupper kan gjøre sammen ute eller over nett.
    • Sørge for at barn og unge som ikke er en del av vaksineplanen blir inkludert i lettelser for vaksinerte.

    «Manglende sosial kontakt»

    Anbefaling: Myndighetene må prioritere tiltak rettet mot ungdoms sosiale liv fremover

    • Prioritere det sosiale aspektet av unges relasjoner i det videre arbeid under og etter pandemien.
    • Prioritere unges sosiale liv i gjenåpningen av landet eller lettelser i restriksjoner, eksempelvis med sommerleirer.
    • Sørge for at sosiale plattformer som ungdom er på er trygge, sånn at unge kan kommunisere og møte nye mennesker. Dette er spesielt viktig i tider hvor smittevern ikke tillater fysisk sosial kontakt.
    • Gi ungdom informasjon om trygge digitale plattformer.
    • Tillate innreise for nære familiemedlemmer fra utlandet, slik at unge ikke skal oppleve tap av familiære forhold.

    «Mange begrensninger i fritidsaktiviteter for barn og ungdom.»

    Anbefaling: Staten og kommunene må prioritere tiltak for at ungdom skal ha tilgang til fritidsaktiviteter

    • Gi støtte til sosiale fritidsaktiviteter slik at de kan jobbe for å ta igjen det tapte under pandemien.
    • Opprette flere digitale og fysiske tilbud til gamere, som det for eksempel under pandemien er gjort i Haugesund.
    • Utvide prosjektet «fritidskortet» slik at alle har råd til å delta på fritidsaktiviteter i etterkant av pandemien.
    • Prioritere å holde fritidsaktiviteter åpne selv om det er strenge begrensninger.
    • Kommuner bør prøve å holde fritidsklubber og andre fritidstilbud åpne, med eventuell påmelding.
    • Likestille fritidsaktiviteter - kultur er like viktig som idrett.
  • Medvirkning Les mer+ Lukk-

    «Ungdom har ikke blitt involvert i tiltak om Covid-19 og smittevern og vi har fått for lite informasjon»

    Anbefaling: Ungdom må involveres når det skal bestemmes nye koronatiltak

    • Myndighetene må få et bedre kunnskapsgrunnlag, og hente inn barn og unges erfaringer, slik at man kan ha minst mulig inngripende tiltak som samtidig er effektive.
    • Få med ungdom når nye tiltak skal bestemmes.
    • Regjeringen og Stortinget burde ha kontinuerlig kontakt med ungdom når de utarbeider nye planer som påvirker oss.
    • Ha med minst en representant for barn og unge når det utarbeides lokale smittevernstiltak og reguleringer.

    Anbefaling: Ungdom må få bedre informasjon om tiltakene

    • Regjeringen og kommunene bør gi mer informasjon om koronatiltakene til ungdom så vi har den informasjonen vi trenger for å medvirke.
    • Ungdom må få informasjon slik at vi får bedre innsikt i hva som gjør at en skole skifter nivå, særlig ved nasjonale endringer.
    • Gi bedre informasjon om hvilke nivåer rammende avgjørelser tas på: har skolen bestemt dette eller andre parter som fylkeskommunen eller kommunelegen?
    • Informer oss om eventuelle steder ungdom kan komme med innspill til dem som har tatt avgjørelsene om smittevernstiltakene.

    Anbefaling: Ungdoms meninger må aktivt innhentes

    • Aktivt oppsøke ungdoms meninger og erfaringer med tiltakene gjennom for eksempel spørreundersøkelser, høringer og medlemsmøter.
    • Bruke skolens plattformer og sosiale media til å innhente våre meninger og gi oss mulighet til å diskutere.
    • De som bestemmer bør oppsøke ungdom gjennom skoler og andre nettverk enn de vanligvis gjør, slik at ikke bare de samme får mulighet til å si hva de mener.

    «Koronatiltakene har gjort det vanskelig for ungdom å engasjere seg og har påvirket engasjement i samfunnet»

    Anbefaling: Myndighetene må prioritere at arenaer hvor ungdom kan engasjere seg er tilgjengelige

    • Jobbe for at engasjement og aktiviteter ikke forsvinner etter pandemien, for eksempel ved å ha tilby mat og aktivitetsstøtte.
    • Holde aktiviteter for ungdoms medvirkning åpne.
    • Ta politiske arrangementer tydelig med i reglementet for gjenåpning og hvilke arrangement som er lovlige.
    • Synliggjøre frivillig arbeid og organisasjoner ved å lage kommunale informasjonsplakater om hvor og hvordan man kan engasjere seg i samfunnet.
    • Gi midler til prosjekter og fritidsaktiviteter som kan hente inn barn og unges stemmer.
    • Ha lokaler i alle kommuner som ungdomsorganisasjoner kan leie, og hvor man kan holde smittevern, som er billige og lett tilgjengelige.
    • Bruke ungdomsorganisasjoner og organer for alt de er verdt for få tilbakemeldinger og innspill.
    • Oppfordre ungdom til å ytre seg via leserinnlegg og informere om hvor vi kan komme med og oppsøke meninger.
    • De som bestemmer må være til stede på plattformer der ungdom ytrer seg, for eksempel Instagram.

    «Vanskeligere for ungdomsråd å medvirke»

    Anbefaling: Fylkeskommunen og kommunen må sørge for at ungdomsrådenes brukes som en ressurs fremover og legge til rette for deres medvirkning

    • Ungdomsråd bør kunne komme med kommentarer når nye tiltak skal bestemmes, og bli lyttet til.
    • Bruke ungdomsrådene som en ressurs og høre på deres innspill om hva vi vil ha av tilbud etter pandemien.
    • For at flere skal kunne medvirke og at terskelen skal bli lavere for å snakke under digitale møter bør det være en (anonym) digital forslagsboks før hvert møte, slik at alle skal kunne komme med innspill.

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer

Nyhetsbrev