– Ett departement må koordinere innsatsen for en tryggere digital hverdag

Hoynivaamote
Disse signerte erklæringen om en tryggere digital hverdag for barn og unge. Foto: Jonas Bjørkli

Én av fire barn og unge har hatt negative opplevelser på nett, som digital mobbing, å se sider med innhold om selvskading og selvmord, spredning av nakenbilder og uønsket seksuell oppmerksomhet.

Men det er i dag over 20 statlige etater fra seks ulike sektorer og 50 organisasjoner som har til dels overlappende ansvar og tiltak rettet mot barns digitale liv.

– Det er behov for en samordnet og langvarig felles innsats. Lappeteppet må sys sammen og koordineringsansvaret må plasseres tydelig i ett departement, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I departementene er det mange innsatser, planer og tiltak spredt utover Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Derfor inviterte Barneombudet til et høynivåmøte der aktørene forpliktet seg til å jobbe med dette.

– Det mangler en god oversikt over hva de ulike aktørene gjør. Det er både overlapping i arbeidet og blinde flekker i de mange prosessene som pågår på tvers av barn og familie, helse, skole, kultur og justisfeltet. Og det er viktig at grunnlaget for arbeidet forankres i barnekonvensjonen, sier Bejer Engh.

Barneombudet arrangerte et høynivåmøte for en tryggere digital hverdag for barn og unge 12. februar.

På møtet deltok blant annet stortingspresident Tone W. Trøen, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande og sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

35 offentlige instanser, organisasjoner og virksomheter signerte en felles erklæring og forpliktet seg til minst to tiltak hver, som de vil gjennomføre det neste året.

På høynivåmøtet pekte barneombudet på fire utfordringer:

  • 1. Det er nødvendig med mer helthetlig og samordnet innsats Les mer+ Lukk-

    Det er i dag flere pågående prosesser som griper inn i hverandre. Eksempler på dette er fagfornyelsen og nye læreplaner, strategien mot internettrelaterte overgrep, handlingsplanen mot selvmord, lovforslaget om retusjert reklame og kroppspress, og ny personvernkommisjon.

    – Vi trenger en felles strategi for arbeidet, noe liknende opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som går på tvers av departementer. Denne planen kom etter en erkjennelse av at utfordringen måtte løses på tvers av sektor. En felles strategi for tryggere digital hverdag må balansere barns rettigheter, bygge på et solid kunnskapsgrunnlag, og ett departement må ha ledertrøya, mener barneombudet.

  • 2. Det som er ulovlig eller kan skade barn på nett må kunne stoppes, og barn må få god hjelp raskt Les mer+ Lukk-

    Regelverket som beskytter barn mot ulike former for markedsføring og skadelig påvirkning er fordelt på flere lover og håndheves av for mange instanser, slik at det er vanskelig å få oversikt over regelverket. Det er derfor nødvendig med en opprydning i regelverket om markedsføring rettet mot barn.

    – Jeg har også merket meg bekymringen fra politiet om at de ikke får hjelp fra plattformene til å ta ned ulovlig innhold fra nettet. Det på tide at vi lovfester noen klare regler for håndteringen av ulovlig innhold på nett og hvordan plattformene skal reagere.

    Det er i dag over 50 ulike chatter og telefontjenester hvor barn og unge kan ta kontakt. Alt er ikke like godt kvalitetssikret og det er krevende å finne frem i jungelen av tjenester. Barneombudet ønsker en sentral og lett tilgjengelig tjeneste.

  • 3. Vi trenger et kompetanseløft Les mer+ Lukk-

    Både barns, foreldres og profesjonelle voksnes digitale kompetanse må styrkes.

    – Det finnes mange motstridende råd til foreldre nå, og ikke alt er kunnskapsbasert. Et tema som foreldre må ha mer kunnskap om er barns personvern og deling av bilder av dem, sier Bejer Engh.

    Hun stiller også spørsmål om det er nok om barn og digitale miljø i utdanningen til lærere og barnehagelærere, helsepersonell, advokater og politi.

  • 4. Tiltak må være kunnskapsbaserte Les mer+ Lukk-

    – Det er mye frykt forbundet med de negative sidene av barn og unges nettbruk. Løsningene er ofte preget av panikk, synsing og enkelttiltak. Kunnskap fra de dette gjelder, ungdommene, er helt avgjørende for at vi skal treffe med våre tiltak, mener barneombudet.

    Forskning som berører barn er i dag for lite prioritert, og enda mindre i digitale miljø.

    – Vi kan ikke bare telle, vi må gå bak tallene og forstå hvorfor tallene er slik. Ellers risikerer vi å bruke penger på tiltak vi ikke vet om virker, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer