Statsbudsjettet 2021: - En satsing på barn og unges psykiske helse er på høy tid

BY Alexandra Gjerlaugsen DSC04123 150ppi
Barneombud Inga Bejer Engh mener det er mange forbedringspotensialer i statsbudsjettet. Foto: Alexandra Gjerlaugsen

7. oktober ble statsbudsjettet for 2021 lagt frem, og Barneombudet har følgende reaksjoner på regjeringens forslag:

På høy tid med satsing på barn og unges psykiske helse

- Psykiske helseproblemer og lidelser blant barn og unge er blant våre største helseutfordringer. Barn og unges psykiske helse har vært et forsømt område i mange kommuner, sier barneombud Inga Bejer Engh.

At regjeringen satser på barn og unges psykiske helse er derfor på høy tid. I budsjettet legges det opp til en styrking av kommunenes frie inntekter på 100 millioner kroner som en del av arbeidet med opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

- Vi er imidlertid bekymret for om kommunene vil prioritere arbeidet med barn og unges psykiske helseplager i tiden framover, når midlene går inn i rammen og når opptrappingsplanen, som regjeringen la frem i fjor, ikke inneholder klare føringer til kommunene, sier Engh.

Slik vi leser opptrappingsplanen, mangler den klare føringer for hvordan et kommunalt psykisk helsetilbud skal organiseres, hva innholdet skal være og hvem som er målgruppen.

Det er opp til hver enkelt kommune å definere dette.

Vi er bekymret for at de store ulikhetene mellom kommunene, når det gjelder hvilke psykiske helseplager og vansker de klarer å håndtere selv og hvilke som blir henvist til BUP, opprettholdes.

Vi ønsker at det legges føringer på disse midlene, slik at kommunene bruker disse til å etablere lavterskel psykisk helsehjelp for å behandle barn og unge med milde til moderate psykiske vansker.

Kompetanseløft i spesialpedagogikk

Regjeringen bevilger 50 millioner til kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis som er en oppfølging av tiltaket som er varslet i Stortingsmelding om tidlig innsats.

Barneombudet mener det er et stort behov for et kompetanseløft i spesialpedagogikk i kommunene og at denne satsingen er nødvendig og viktig.

Samtidig er det mye som gjenstår for å sikre et reelt løft som kommer elevene til gode. Barneombudets bekymring er todelt:

  • For det første er kompetansesatsingen ikke støttet med tilstrekkelig ressurser. I beste fall vil regjeringens forslag innebære gjennomsnittlig 140 000 kroner per kommune i 2021. Dette er et område med alvorlige kompetansemangler, og det krever et stort og reelt løft spesielt når Statped ikke lenger skal bistå kommuner på den måten de gjør i dag. Det er viktig at skoler og PP-tjenester får nok ressurser til å skaffe, bruke og vedlikeholde kompetansen. Bevilgningene til dette arbeidet må derfor økes.
  • For det andre er vi bekymret for at regjeringen kutter bevilgninger til Stat-ped før kommunene og fylkeskommunene har fått et reelt kompetanseløft. Det er en betydelig risiko knyttet til å bygge ned Stat-ped, før kommunene faktisk har gjennomført en kompetansebygging. Vi må vite at de har kompetansen til å ivareta barnas behov, før det kuttes i Stat-ped.

Helsekartlegging i barnevernet

- At barn som blir overlatt til barnevernets omsorg skal ha rett til å få undersøkt sin egen helse høres ut som en selvfølge. Det er det ikke i dag, og jeg er glad for at regjeringen nå bevilger penger til en oppstart av dette, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Dette er barn som kanskje aldri har vært hos lege eller tannlege, eller som ikke har fått hjelp for sine psykiske problemer. Disse barna må få den hjelpen de har krav på.

- 25 millioner kroner er imidlertid et lite beløp, og jeg håper stortinget legger på det som trengs for å få et slik tilbud til alle barn som staten overtar omsorgen for, sier Engh.

Les mer om dette hos Fontene.

Om korona

- Det rapporteres fortsatt om reduserte tjenester for barn og unge grunnet koronatiltak. Barneombudet er opptatt av at skoler, inkludert særlig tilrettelagt undervisning, skolehelsetjeneste, helsestasjon og tilbudet til barn med funksjonsnedsettelser skal fungere normalt så langt det er mulig, sier Bejer Engh.

Statsbudsjettet setter av store summer til koronatiltak i kommunene for å kompensere for økte utgifter, men vi er bekymret for om kompensasjonen fra staten faktisk når ut til lokale tjenester for barn og unge.

Dette har vi påpekt i et brev til Barne- og familiedepartementet hvor vi ber om at myndighetene må sikrer at overføringene når frem til lovpålagte tjenestene til barn og unge.

Koordinering av arbeidet med en trygg digital hverdag

Barneombudet har tidligere bedt regjeringen om å koordinere arbeidet med trygg digital hverdag for barn og unge bedre og at ett departement tar ansvar for å koordinere innsatsen.

Det er i dag over 20 statlige etater og seks ulike departement som har et overlappende ansvar og tiltak rettet mot barns digitale liv.

Dette gjelder både justis- helse-, utdanning, kultur- og barne- og familiesektoren. Regjeringen har nå foreslått å gi Medietilsynet ansvaret for å utarbeide og følge opp en nasjonal strategi om barn og medier.

- Det å utarbeide en strategi som skal koordinere seks departementer krever at ett departement tar ledertrøya, og vi venter fremdeles på en avklaring på dette fra regjeringen. Regjeringen bør gi Barne- og familiedepartementet koordineringsansvaret for en nasjonal strategi slik at vi får til den innsatsen barn og unge har behov for, sier barneombud Inga Bejer Engh.

For kommentarer kontakt kommunikasjonsrådgiver Kari Stenquist på 412 67 127 (ikke SMS) eller presse@barneombudet.no.

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer