Barneombudet om barn av norske fremmedkrigere i Syria

Barneombudet har hatt møte med Utenriksdepartementet som forsikret oss om at de gjør alt de kan for å få foreldreløse barn som er norske statsborgere tilbake til Norge.

Vi har forståelse for at det er et komplisert arbeid med mange praktiske hindringer, men vi forventer at dette gjøres så fort som mulig.

Barnekonvensjonen om adskillelse av foreldre og barn

Når det gjelder barn av norske kvinner som har hatt eller har IS-tilknytning i Syria, så har det blitt gitt et tydelig politisk signal om at mødrene til barna ikke er ønsket tilbake til Norge.

Dette er norske borgere som på lik linje med andre må bli hjulpet hjem til Norge om de ber om det.

Det vil antakelig ta lengre tid, fordi de ikke er i stand til å oppsøke norske utenriksstasjoner nå, og norske myndigheter ikke anser det som trygt å gå inn i leiren for å hente dem ut.

Regjeringen har åpnet for å hente barn hjem uten mødrene, ved at mødrene bes om å samtykke til dette.

Barneombudet mener at barnekonvensjonen er tydelig på at atskillelse av foreldre og barn mot deres vilje må skje ved prosesser som kan etterprøves rettslig.

Dette gjør det uaktuelt at atskillelse skjer ved at omsorgspersonen i en presset livssituasjon samtykker til en omsorgsovertakelse.

Et samtykke avgitt under slike forhold kan etter vårt syn ikke ansees som et reelt samtykke.

Mødrenes lovbrudd må selvfølgelig håndteres etter gjeldende regelverk når kvinner og barn er kommet til Norge, og barna må følges opp på en måte som gjør dem reintegrert i Norge og gir dem nødvendig hjelp.

Regjeringens rolle

Regjeringen har vist veldig liten vilje til å tenke på barna først i disse sakene.

Barneombudet hadde forventet at norske myndigheter, som gjerne promoterer seg selv på at Norge er sterke på barns rettigheter, gikk inn i dette med en mer fremoverlent holdning enn det vi har sett.

Barneombudet vil følge med på hvordan regjeringen forholder seg til barnekonvensjonen på dette området.