Ber om tøffere håndheving av barns digitale rettigheter

Barns rettigheter på nett blir i altfor liten grad ivaretatt. Ni organisasjoner har nå overlevert krav til barne- og familieminister Lene Vågslid om tøffere håndheving og økt beskyttelse.

Barn og unge blir utsatt for avhengighetsskapende mekanismer, destruktivt innhold og et massivt kommersielt press på nett og i sosiale medier. Samtidig er håndhevingen av barns rettigheter lite effektiv og med få sanksjoner.

Likestillings- og diskrimineringsombudet, Kreftforeningen, Redd Barna, Barneombudet, Forbrukerrådet, Unicef, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Press og Amnesty fremmer nå fem krav for å sikre mer effektiv håndheving.

Hvis vi skal ha trygge barn på nett, er det et minimum at de rettighetene som eksisterer blir håndhevet og fører til avskrekkende sanksjoner. Dessverre skjer dette altfor sjeldent.

– Nå må håndheving av barns digitale rettigheter følges opp av tilsynsmyndigheter med reelle sanksjonsmuligheter som har avskrekkende effekt i bransjen. Dagens selvreguleringsordning opererer med retningslinjer som avviker fra lovene og fungerer på siden av statens organer. Dette må myndighetene rydde opp i, sier barneombud Mina Gerhardsen.

– Regjeringen skal ha skryt for at de nylig foreslo å skjerpe regelverket i markedsføringsloven og matloven, slik at overtredelser kan straffes med gebyr. Samtidig må dette bare være det første steget. Det må koste for næringsdrivende å bryte loven, sier direktør Inger Lise Blyverket.

Forpliktet til å beskytte barn

Norge har en rekke forpliktelser overfor barn, for eksempel gjennom barnekonvensjonen. Det innebærer blant annet at staten må beskytte barn mot utnyttelse og diskriminering og ivareta barns rett til sikkerhet, privatliv og ytrings- og informasjonsfrihet.

Norge har med andre ord bindende, internasjonale forpliktelser som innebærer at eksisterende regler må håndheves på en måte som gjør at barns rettigheter respekteres i digitale flater, ikke bare på papiret. Dette er ikke noe vi kan velge om vi skal forholde oss til. Kommersielle selskaper har i altfor lang tid fått holde på som de vil.

Fem krav overlevert barne- og familieminister Lene Vågslid

1. Ansvar for å håndheve barns rettigheter må plasseres hos tilsynsmyndigheter med sanksjonsmuligheter, i stedet for hos selvreguleringsordninger. Enkelte regler som skal beskytte barn håndheves av egne bransjeorganiserte selvreguleringsorganer uten formelle sanksjonsmuligheter. Dette gjør dem uegnet til å håndheve barns rettigheter, slik vi har sett med Matvarebransjens faglige utvalg og Fagutvalet for influensermarkedsføring.

2. Det må være en reell risiko for avskrekkende økonomiske sanksjoner, spesielt i saker som gjelder barn. Sanksjoner benyttes som regel som en siste utvei etter gjentatte forsøk på veiledning eller ved spesielt alvorlige overtredelser. Når svært mange aktører bryter barns rettigheter, slik tilfellet er i dag, mener vi at dialog og veiledning av enkeltaktører ikke er tilstrekkelig.

3. Klageordningene må tilpasses barn. For at barn skal ha reell mulighet til å klage på lovbrudd som rammer dem selv, må klagemuligheten være lett tilgjengelig for barn eller deres foresatte. Interesseorganisasjoner må også kunne klage inn systemiske brudd på barns rettigheter uten å representere enkeltbarn.

4. Skjevheten ved at næringslivet har større mulighet til å få overprøvd vedtak enn de som ivaretar barns rettigheter, må rettes opp. At næringsdrivende kan ta saken til retten, mens tilsynsmyndigheten ikke kan få en rettslig overprøving av vedtak, innebærer en uholdbar skjevhet i næringsdrivendes favør og i barns disfavør.

5. Tilsynsmyndigheter som håndhever barns rettigheter, må sikres tilstrekkelige ressurser. Ileggelse av økonomiske sanksjoner krever mye ressurser, og i mange tilfeller både juridisk og teknisk kompetanse. Tilsynsmyndigheter som håndhever barns rettigheter må derfor ha mer ressurser for å sikre at regelverkene håndheves effektivt.