Barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller
Her kan du lese og laste ned hele barnekonvensjonen, både lang- og kortversjonen.
Vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989
Ratifisert av Norge 8. januar 1991
Innledning
DEL I
Artikkel 1 - Barnealderen
Artikkel 2 - Ikke-diskriminering
Artikkel 3 - Barnets beste
Artikkel 4 - Virkeliggjøring av de anerkjente rettigheter
Artikkel 5 - Foreldreveiledning
Artikkel 6 - Retten til liv
Artikkel 7 - Retten til navn og nasjonalitet
Artikkel 8 - Bevaring av identitet
Artikkel 9 - Foreldreomsorg/ikke-atskillelse fra foreldre
Artikkel 10 - Familiegjenforening
Artikkel 11 - Ulovlig utføring og ikke-retur
Artikkel 12 - Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening
Artikkel 13 - Ytrings- og opplysningsfrihet
Artikkel 14 - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
Artikkel 15 - Organisasjonsfrihet
Artikkel 16 - Privatliv, ære, omdømme
Artikkel 17 - Massemedia
Artikkel 18 - Oppdragelse og oppfostring
Artikkel 19 - Forebyggelse av misbruk
Artikkel 20 - Foreldreløse barn
Artikkel 21 - Adopsjon
Artikkel 22 - Flyktningbarn
Artikkel 23 - Funksjonshemmede barn
Artikkel 24 - Helse
Artikkel 25 - Regelmessig kontroll med plasserte barn
Artikkel 26 - Sosial sikkerhet
Artikkel 27 - Levestandard
Artikkel 28 - Utdanning
Artikkel 29 - Utdanningens formål
Artikkel 30 - Kulturelle, religiøse og språklige rettigheter
Artikkel 31 - Hvile og fritid
Artikkel 32 - Vern mot økonomisk utbytting
Artikkel 33 - Vern mot narkotiske og psykotrope stoffer
Artikkel 34 - Vern mot seksuell utnytting
Artikkel 35 - Vern mot bortføring, salg og handel
Artikkel 36 - Vern mot alle andre former for utbytting
Artikkel 37 - Tortur/dødsstraff
Artikkel 38 - Væpnede konflikter
Artikkel 39 - Rehabilitering og reintegrering
Artikkel 40 - Behandling i saker om straff
Artikkel 41 - Andre merbegunstigende bestemmelser
Del II
Artikkel 42 - Utbredelse av konvensjonens prinsipper og bestemmelser
Artikkel 43 - Opprettelse av en komite
Artikkel 44 - Rapporter fra deltakerland
Artikkel 45 - Komiteens arbeidsmåte
Del III
Artikkel 46 - Undertegning
Artikkel 47 - Ratifikasjon
Artikkel 48 - Tiltredelse
Artikkel 49 - Ikrafttreden
Artikkel 50 - Endringer
Artikkel 51 - Forbehold
Artikkel 52 - Oppsigelse
Artikkel 53 - Deponering
Artikkel 54 - Tekstens gyldighet
I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18
år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som
gjelder for barnet. [Til toppen]
Artikkel 2 - Ikke-diskriminering
1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og
sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert
barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og
uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge,
kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale,
etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming,
fødsel eller annen stilling.
2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes
mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine
foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet,
meningsytringer eller tro. [Til toppen]
1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige
eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter
eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn.
2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som
er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene
og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner
som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe
alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.
3. Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret
for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder
som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til
sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert
tilsyn. [Til toppen]
Artikkel 4 - Virkeliggjøring av de anerkjente rettigheter
Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og
andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne
konvensjon. Når det gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
skal partene treffe slike tiltak i størst mulig utstrekning innenfor
de ressurser de har til rådighet, om nødvendig innenfor rammen
av internasjonalt samarbeid. [Til toppen]
Artikkel 5 - Foreldreveiledning
Partene skal respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser
som foreldre, eventuelt slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet
ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for
barnet har, for å gi det veiledning og støtte, tilpasset dets gradvise
utvikling av evner og anlegg, under barnets utøvelse av rettighetene
anerkjent i denne konvensjonen. [Til toppen]
1. Partene erkjenner at hvert barn har en iboende rett til livet.
2. Partene skal så langt det er mulig sikre at barnet overlever og
vokser opp. [Til toppen]
Artikkel 7 - Retten til navn og nasjonalitet
1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen
ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt
det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.
2. Partene skal sikre gjennomføringen av disse rettighetene i samsvar
med sin nasjonale lovgivning og sine forpliktelser i henhold til
relevante internasjonale instrumenter på dette området, særlig når
barnet ellers ville blitt statsløs. [Til toppen]
Artikkel 8 -Bevaring av identitet
1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin
identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent
av loven, uten ulovlig innblanding.
2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis,
skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig
gjenoppretting av hans eller hennes identitet. [Til toppen]
Artikkel 9 - Foreldreomsorg/ikke-atskillelse fra foreldre
1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot
deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt
rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler,
beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets
beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige tilfeller som f.eks.
ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom
foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet
skal bo.
2. Under behandling av en sak i henhold til nr. 1 skal samtlige berørte
parter gis anledning til å delta i saksbehandlingen og fremføre sine
synspunkter.
3. Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller
begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte
kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i
strid med barnets beste.
4. Dersom slik atskillelse skyldes en handling iverksatt av en part,
som f.eks. pågripelse, fengsling, eksil, utvisning eller død, (herunder
dødsfall av en hvilken som helst årsak mens vedkommende er i
denne partens varetekt), av en eller begge foreldre eller barnet, skal
parten etter anmodning gi foreldrene, barnet, eller, når det er hensiktsmessig,
et annet familiemedlem de vesentlige opplysninger om
det eller de fraværende familiemedlemmenes oppholdssted, med mindre
dette er til skade for barnet. Partene skal dessuten påse at fremleggelse
av en slik anmodning ikke i seg selv vil få negative følger for
vedkommende person eller personer. [Til toppen]
Artikkel 10 - Familiegjenforening
1. I samsvar med partenes forpliktelse etter artikkel 9 nr. 1 skal søknader
fra et barn eller dets foreldre om å reise inn i eller ut av en
parts territorium med henblikk på familiegjenforening, behandles av
partene på en positiv, human og rask måte. Partene skal dessuten
sikre at fremleggelse av en slik søknad ikke vil få negative følger for
søkerne og for medlemmene av deres familie.
2. Hvis foreldrene til et barn bor i forskjellige land, skal barnet ha
rett til, unntatt under særlige omstendigheter, å opprettholde regelmessige,
personlige forbindelser og direkte kontakt med begge foreldrene.
For dette formål og i samsvar med partenes forpliktelse etter
artikkel 9 nr. 1 skal partene respektere barnets og dets foreldres rett
til å forlate ethvert land, herunder sitt eget, og til å reise inn i sitt eget
land. Retten til å forlate ethvert land skal bare være underlagt
begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å
beskytte nasjonal sikkerhet, offentlig orden (ordre public), offentlig
helse eller moral eller andres rettigheter og friheter, og som er forenlige
med de øvrige rettigheter som er anerkjent i denne konvensjon. [Til toppen]
Artikkel 11 - Ulovlig utføring og ikke-retur
1. Partene skal treffe tiltak for å bekjempe at barn ulovlig føres ut av
landet og ikke føres tilbake fra utlandet.
2. For dette formål skal partene fremme inngåelse av bilaterale eller
multilaterale avtaler eller tiltredelse til eksisterende avtaler. [Til toppen]
Artikkel 12 - Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening
1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg
egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter
behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i
enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,
enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på
en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal
rett. [Til toppen]
Artikkel 13 - Ytrings- og opplysningsfrihet
1. Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet
til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag
uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på
trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst
uttrykksmåte barnet måtte velge.
2. Utøvelsen av denne rett kan undergis visse begrensninger, men
bare begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige:
a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme, eller
b) for å beskytte nasjonal sikkerhet, offentlig orden (ordre
public) eller offentlig helse eller moral. [Til toppen]
Artikkel 14 - Tanke-, samvittighets-og religionsfrihet
1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet
og religionsfrihet.
2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og
plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter
på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.
3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare
undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige
for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller
andres grunnleggende rettigheter og friheter. [Til toppen]
Artikkel 15 - Organisasjonsfrihet
1. Partene anerkjenner barnets rett til organisasjonsfrihet og frihet
til å delta i fredelige forsamlinger.
2. Det kan ikke legges andre begrensninger på utøvelsen av disse
rettigheter enn de som pålegges etter loven og som er nødvendige i
et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig
trygghet, offentlig orden (ordre public), beskyttelse av offentlig
helse eller moral eller beskyttelse av andres rettigheter og friheter. [Til toppen]
Artikkel 16 - Privatliv, ære, omdømme
1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt
privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige
angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller
slike angrep. [Til toppen]
Partene erkjenner massemedienes viktige rolle og skal sikre at
barnet har tilgang til informasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og
internasjonale kilder, særlig de som har som formål å fremme barnets
sosiale, åndelige og moralske velferd og fysiske og psykiske helse.
For dette formål skal partene:
a) oppmuntre massemediene til å spre informasjon og stoff som
er av sosial og kulturell verdi for barnet og er i pakt med ånden i
artikkel 29,
b) oppmuntre internasjonalt samarbeid om produksjon, utveksling
og spredning av slik informasjon og slikt stoff fra forskjellige kulturelle,
nasjonale og internasjonale kilder,
c) oppmuntre produksjon og spredning av barnebøker,
d) oppmuntre massemediene til å ta særlig hensyn til de språklige
behov hos barn som tilhører en minoritetsgruppe eller et urfolk,
e) oppmuntre utviklingen av egnede retningslinjer for å beskytte
barn mot informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd,
idet bestemmelsene i artiklene 13 og 18 tas i betraktning. [Til toppen]
Artikkel 18 - Oppdragelse og oppfostring
1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet
om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og
utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets
oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første
rekke.
2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne
konvensjon, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når
de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for
utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg.
3. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive
foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og - ordninger
for barn når de oppfyller vilkårene for dette. [Til toppen]
Artikkel 19 - Forebyggelse av misbruk
1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative,
sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle
former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel
eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder
seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell
annen person har omsorgen for barnet.
2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming
av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og
til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging,
påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse,
behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere
beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. [Til toppen]
Artikkel 20 - Foreldreløse barn
1. Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø,
eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt
miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten.
2. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ
omsorg for et slikt barn.
3. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter
islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon
egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det
tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse
og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. [Til toppen]
Parter som anerkjenner og/eller tillater adopsjon, skal sikre at
barnets beste skal være det overordnede hensynet, og de skal:
a) sikre at tillatelse til adopsjon bare blir gitt av kompetente myndigheter
som i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler
og på grunnlag av alle relevante og pålitelige opplysninger
beslutter at adopsjon kan tillates på bakgrunn av barnets situasjon
i forhold til foreldre, slektninger og verger og at de berørte personer,
om nødvendig, har gitt sitt samtykke til adopsjonen etter å ha
fått full informasjon og den rådgivning som måtte være nødvendig,
b) erkjenne at adopsjon fra et land til et annet kan betraktes som
en alternativ form for omsorg for et barn, dersom barnet ikke kan
plasseres i en fosterfamilie eller adopteres bort, eller det ikke på
noen egnet måte er mulig å dra omsorg for barnet i hjemlandet,
c) sikre at barn som adopteres til et annet land, nyter godt av de
samme beskyttelsestiltak og regler som gjelder for adopsjon
innenlands,
d) treffe alle egnede tiltak for å sikre at utenlandsadopsjon ikke
fører til utilbørlig økonomisk fortjeneste for dem som har medvirket
ved adopsjonen,
e) når det er hensiktsmessig, fremme formålet med denne artikkel
ved å inngå bilaterale eller multilaterale ordninger eller avtaler,
og innenfor denne ramme bestrebe seg på å sikre at plassering
av barnet i et annet land blir utført av kompetente myndigheter
eller organer. [Til toppen]
1. Partene skal treffe egnede tiltak for å sikre at et barn som søker
flyktningestatus eller som anses som flyktning i samsvar med gjeldende
internasjonal eller nasjonal rett og praksis, enten de kommer
alene eller er ledsaget av sine foreldre eller av en annen person, får
behørig beskyttelse og humanitær hjelp i av utøvelsen rettighetene
anerkjent i denne konvensjon og i andre internasjonale instrumenter
om menneskerettigheter eller humanitære forhold som vedkommende
stater er part i.
2. For dette formål skal partene på den måte de finner hensiktsmessig,
samarbeide i forbindelse med alle bestrebelser iverksatt av De
forente nasjoner og andre kompetente mellomstatlige eller ikke-statlige
organisasjoner som samarbeider med De forente nasjoner, for å
beskytte og hjelpe et slikt barn og for å oppspore et flyktningebarns
foreldre eller andre familiemedlemmer for å skaffe til veie de opplysninger
som er nødvendige for at barnet kan gjenforenes med sin familie.
Dersom det ikke er mulig å finne foreldre eller andre familiemedlemmer,
skal barnet gis samme beskyttelse som ethvert annet barn
som av en eller annen grunn permanent eller midlertidig er berøvet
sitt familiemiljø, som fastsatt i denne konvensjon. [Til toppen]
Artikkel 23 - Funksjonshemmede barn
1. Partene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet,
bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som
sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive
deltakelse i samfunnet.
2. Partene anerkjenner at barn med funksjonshemminger har rett til
særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er til
rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og
barns omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig
i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners
situasjon.
3. Idet det anerkjennes at funksjonshemmede barn har særlige
behov, skal hjelp som ytes i samsvar med nr. 2 gis gratis når dette er
mulig, samtidig som foreldrenes eller andre omsorgspersoners økonomi
tas i betraktning, og hjelpen skal innrettes slik at funksjonshemmede
barn har effektiv adgang til og mottar undervisning, opplæring,
helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og
rekreasjonsmuligheter på en måte som best mulig fremmer barnets
sosiale integrering og personlige utvikling, herunder dets kulturelle
og åndelige utvikling.
4. I det internasjonale samarbeids ånd skal partene fremme utveksling
av egnet informasjon om forebyggende helsearbeid og om medisinsk,
psykologisk og fysikalsk behandling av funksjonshemmede
barn, herunder spredning av og tilgang til informasjon om rehabiliteringsmetoder,
undervisning og yrkesveiledningstjenester, for at partene
skal kunne forbedre sin kapasitet og kompetanse og å utvide
sine erfaringer på disse områder. I denne sammenheng skal det tas
særlig hensyn til utviklingslandenes behov. [Til toppen]
1. Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige
helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering.
Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin
rett til adgang til slike helsetjenester.
2. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og
skal særlig treffe egnede tiltak for å:
a) redusere spedbarns- og barnedødelighet,
b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle
barn, med vekt på utviklingen av primærhelsetjenesten,
c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av
primærhelsetjenesten, ved bl.a. å anvende allerede tilgjengelig
teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer
og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til
miljøforurensning tas i betraktning,
d) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen,
e) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er
informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i bruken
av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene
ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av
ulykker,
f) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og
undervisning og tjenester innen familieplanlegging.
3. Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe
tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse.
4. Partene forplikter seg til å fremme og oppmuntre internasjonalt
samarbeid med henblikk på gradvis å virkeliggjøre fullt ut rettighetene
anerkjent i denne artikkel. I denne sammenheng skal det tas
spesielt hensyn til utviklingslandenes behov. [Til toppen]
Artikkel 25 - Regelmessig kontroll med plasserte barn
Partene anerkjenner at et barn som er blitt plassert av kompetente
myndigheter for å få omsorg, beskyttelse eller fysisk eller psykisk
behandling, har rett til periodisk vurdering av den behandling barnet
får og av alle andre forhold som har betydning for plasseringen av
barnet. [Til toppen]
Artikkel 26 - Sosial sikkerhet
1. Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser,
inkludert sosial forsikring, og skal treffe de nødvendige
tiltak for at barnet oppnår fulle rettigheter i samsvar med landets
lovgivning.
2. Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig, gis under hensyn til
ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvaret
for barnets underhold, samt til andre forhold som har betydning for
søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet. [Til toppen]
1. Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er
tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale
utvikling.
2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende
ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter,
de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling.
3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine
midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre
som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de
skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med
hensyn til mat, klær og bolig.
4. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre inndriving av
underholdsbidrag for barnet fra foreldrene eller andre personer som
har økonomisk ansvar for barnet, enten de bor i vedkommende stat
eller i utlandet. Særlig når personen som har økonomisk ansvar for
barnet bor i en annen stat enn barnet, skal partene fremme tilslutning
til internasjonale avtaler eller inngåelse av slike avtaler så vel som
utarbeidelse av andre egnede ordninger. [Til toppen]
1. Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å
oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skal de
særlig:
a) gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for
alle,
b) oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående
opplæring, herunder allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring,
gjøre dem tilgjengelige og oppnåelige for ethvert barn, og treffe
egnede tiltak som f.eks. innføring av gratis undervisning og tilbud
om økonomisk støtte ved behov,
c) med alle egnede midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for
alle på grunnlag av den enkeltes evner,
d) gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagopplæring
tilgjengelig og oppnåelig for alle barn,
e) treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å
redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen.
2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at skolens disiplin
utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i
samsvar med denne konvensjon.
3. Partene skal fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid om
forhold som angår utdanning, særlig med henblikk på å bidra til å
avskaffe uvitenhet og analfabetisme over hele verden og å lette tilgangen
til vitenskapelig og teknologisk kunnskap og moderne undervisningsmetoder.
I denne sammenheng skal det tas særlig hensyn til
utviklingslandenes behov. [Til toppen]
Artikkel 29 - Utdanningens formål
1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske
evner så langt det er mulig,
b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende
friheter og for prinsippene nedfelt i De forente
nasjoners pakt,
c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle
identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land
barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og
for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,
d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd
av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og
vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse
grupper og personer som tilhører urbefolkningen,
e) å fremme respekten for det naturlige miljø.
1. Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28 skal fortolkes slik at
det gripes inn i personers og organisasjoners frihet til å opprette og
lede utdanningsinstitusjoner, under forutsetning av at prinsippene
fastsatt i nr. 1 i denne artikkel overholdes, og at den undervisningen
som blir gitt i slike institusjoner er i samsvar med de minimumskrav
vedkommende stat eventuelt har fastsatt. [Til toppen]
Artikkel 30 - Kulturelle, religiøse og språklige rettigheter
I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter
eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører
en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen
med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur,
bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. [Til toppen]
1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i
lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta
i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.
2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i
det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til
egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjonsog
fritidsaktiviteter. [Til toppen]
Artikkel 32 - Vern mot økonomisk utbytting
1. Partene anerkjenner barnets rett til beskyttelse mot økonomisk
utbytting og mot å utføre ethvert arbeid som kan være farlig eller til
hinder for barnets utdanning, eller skadelig for barnets helse eller
fysiske, psykiske, åndelige, moralske eller sosiale utvikling.
2. Partene skal treffe lovgivningsmessige, administrative, sosiale og
undervisningsmessige tiltak for å sikre gjennomføringen av denne
artikkel. For dette formål og idet det tas hensyn til relevante bestemmelser
i andre internasjonale instrumenter skal partene særlig:
a) fastsette minstealder eller -aldre for adgang til sysselsetting,
b) sørge for passende regulering av arbeidstid og arbeidsforhold,
og
c) fastsette passende straffer eller andre sanksjoner for å sikre
effektiv håndheving av denne artikkel. [Til toppen]
Artikkel 33 - Vern mot narkotiske og psykotrope stoffer
Partene skal treffe alle egnede tiltak, herunder lovgivningsmessige,
administrative, sosiale og undervisningsmessige tiltak, for å beskytte
barnet mot ulovlig bruk av narkotiske eller psykotrope stoffer, slik
disse er definert i de relevante internasjonale traktater, og for å
hindre at barn blir brukt i ulovlig produksjon og handel med slike
stoffer. [Til toppen]
Artikkel 34 - Vern mot seksuell utnytting
Partene påtar seg å beskytte barnet mot alle former for seksuell
utnytting og seksuelt misbruk. For dette formål skal partene særlig
treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å
hindre at noen:
a) tilskynder eller tvinger et barn til å delta i enhver form for
ulovlig seksuell aktivitet,
b) utnytter barn ved å bruke dem til prostitusjon eller andre
ulovlige seksuelle handlinger,
c) utnytter barn ved å bruke dem i pornografiske opptredener
eller i pornografisk materiale. [Til toppen]
Artikkel 35 - Vernmot bortføring, salg og handel
Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale
tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe
som helst formål og på noen som helst måte. [Til toppen]
Artikkel 36 - Vern mot alle former for utbytting
Partene skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som
på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel.
Artikkel 37 - Tortur/døsstraff
Partene skal sikre at:
a) intet barn utsettes for tortur eller annen grusom, umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff. Verken dødsstraff
eller livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse skal idømmes for
lovovertredelser begått av personer under 18 år,
b) intet barn ulovlig eller vilkårlig berøves sin frihet. Pågripelse,
frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte
og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig
tidsrom,
c) ethvert barn som er berøvet friheten, skal behandles med menneskelighet
og med respekt for menneskets iboende verdighet og
på en måte som tar hensyn til barnets behov i forhold til dets
alder. Særlig skal ethvert barn som er berøvet sin frihet, holdes
atskilt fra voksne, med mindre det motsatte anses å være det
beste for barnet, og det skal ha rett til å opprettholde forbindelsen
med sin familie gjennom brevveksling og besøk, unntatt under
særlige omstendigheter,
d) ethvert barn som er berøvet sin frihet, skal ha rett til omgående
juridisk og annen egnet bistand, samt rett til å prøve lovligheten
av frihetsberøvelsen for en domstol eller annen kompetent,
uavhengig og upartisk myndighet og til å få en rask avgjørelse på
en slik sak. [Til toppen]
Artikkel 38 - Væpnede konflikter
1. Partene forplikter seg til å respektere og sikre respekten for de
bestemmelser i internasjonal humanitærrett som gjelder for dem i
væpnede konflikter og som berører barnet.
2. Partene skal treffe alle gjennomførbare tiltak for å sikre at personer
under 15 år ikke deltar direkte i fiendtligheter.
3. Partene skal avstå fra å rekruttere personer som ikke har fylt 15
år til sine væpnede styrker. Ved rekruttering blant de personer som
er fylt 15, men ikke 18 år, skal partene bestrebe seg på først å velge
ut de eldste.
4. I samsvar med sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett
til å beskytte sivilbefolkningen under væpnede konflikter,
skal partene treffe alle gjennomførbare tiltak for å sikre beskyttelse
av og omsorg for barn som berøres av en væpnet konflikt. [Til toppen]
Artikkel 39 - Rehabilitering og reintegrering
Partene skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk
rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt
for: enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller
enhver annen form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende
behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering og
reintegrering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse,
selvrespekt og verdighet. [Til toppen]
Artikkel 40 - Behandling i saker om straff
1. Partene anerkjenner at ethvert barn som beskyldes for, anklages
for eller finnes å ha begått et straffbart forhold, har rett til å bli
behandlet på en måte som fremmer barnets følelse av verdighet og
egenverd, som styrker barnets respekt for andres menneskerettigheter
og grunnleggende friheter og som tar hensyn til barnets alder og
ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg
en konstruktiv rolle i samfunnet.
2. For dette formål og idet det tas hensyn til relevante bestemmelser
i internasjonale instrumenter, skal partene særlig sikre at:¨
a) intet barn beskyldes for, anklages for eller er funnet å ha begått
et straffbart forhold på grunn av handlinger eller unnlatelser som
ikke var forbudt etter nasjonal eller internasjonal rett på det tidspunkt
de ble begått,
b) ethvert barn som beskyldes for eller anklages for å ha begått et
straffbart forhold, i det minste har følgende garantier:
(i) å bli ansett som uskyldig inntil det motsatte er bevist i
henhold til loven,
(ii) å bli underrettet straks og direkte om anklagene mot
ham eller henne, eventuelt gjennom hans eller hennes foreldre
eller verge, og til å få juridisk eller annen egnet bistand
under forberedelsen og fremføringen av hans eller hennes
forsvar,
(iii) å få saken avgjort uten forsinkelse av en kompetent, uavhengig
og upartisk myndighet eller rettsinstans i en rettferdig
rettergang i henhold til loven, med juridisk eller annen
egnet bistand, og med hans eller hennes foreldre eller verger
til stede, med mindre dette ikke anses å være det beste
for barnet, idet barnets alder eller situasjon særlig tas i
betraktning,
(iv) ikke å bli tvunget til å avgi vitneforklaring eller til å innrømme
skyld; til å avhøre eller få avhørt motpartens vitner
og til å føre og få avhørt sine egne vitner på samme vilkår,
(v) dersom et straffbart forhold anses å ha funnet sted, å få
denne avgjørelse og eventuelle tiltak truffet som følge av
dette, prøvet av en høyere kompetent, uavhengig og upartisk
myndighet eller rettsinstans i henhold til loven,
(vi) å få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke forstår eller
snakker det språk som blir brukt,
(vii) at barnets privatliv fullt ut respekteres under hele saksgangen.
3. Partene skal søke å fremme innføringen av lover, prosedyrer, opprettelse
av myndigheter og institusjoner som er særlig tilpasset barn
som beskyldes for, anklages for eller er funnet å ha begått et straffbart
forhold, og særlig:
a) fastsette en lavalder under hvilken barnet anses ikke å være i
stand til å begå et straffbart forhold,
b) når det er hensiktsmessig og ønskelig, innføre tiltak for å ta
seg av slike barn uten å gå til rettslige skritt , forutsatt at menneskerettighetene
og de rettslige garantier fullt ut respekteres.
4. Forskjellige ordninger, som f.eks. omsorg, veiledning og pålegg
om tilsyn; rådgivning, friomsorg, plassering i fosterhjem; allmennfaglige
og yrkesfaglige opplæringsprogrammer og andre løsninger enn
plassering i institusjon, skal være tilgjengelige for å sikre at barn blir
behandlet på en måte som tjener barnets ve og vel og som står i forhold
til omstendighetene og til lovovertredelsen. [Til toppen]
Artikkel 41 - Andre merbegunstigende
Intet i denne konvensjon skal berøre en bestemmelse som i større
grad bidrar til virkeliggjøring av barnets rettigheter og som eventuelt
inngår i:
a) en parts nasjonale lovgivning, eller
b) folkeretten som gjelder for vedkommende part. [Til toppen]
DEL II
Artikkel 42 - Utbredelse av konvensjonens prinsipper og bestemmelser
Partene forplikter seg, gjennom egnede og aktive tiltak, til å gjøre
konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både
for voksne og barn. [Til toppen]
Artikkel 43 - Opprettelse av en komité
1. For å vurdere de fremskritt partene har gjort i retning av å virkeliggjøre
de forpliktelser de har påtatt seg i denne konvensjon, skal det
opprettes en Komite for barnets rettigheter, som skal utføre oppgavene
fastsatt nedenfor.
2. Komiteen skal bestå av ti sakkyndige med høy moralsk anseelse
og med anerkjent kompetanse på det området som omfattes av konvensjonen.
Komiteens medlemmer skal velges av partene blant deres
statsborgere, og de skal tjenestegjøre i personlig egenskap, idet det
tas hensyn til en rettferdig geografisk fordeling så vel som til de viktigste
rettssystemer.
3. Komiteens medlemmer skal velges ved hemmelig avstemning fra
en liste over personer som partene har innstilt. Hver part kan innstille
en person blant sine statsborgere.
4. Det innledende valg til komiteen skal avholdes senest seks måneder
etter datoen for denne konvensjons ikrafttredelse og deretter
hvert annet år. Minst fire måneder før dagen for det enkelte valg skal
De forente nasjoners generalsekretær sende et brev til partene og
oppfordre dem til å sende inn sine innstillinger innen to måneder.
Generalsekretæren skal deretter utarbeide en oversikt i alfabetisk
rekkefølge over alle personer som er innstilt på denne måten, med
angivelse av de parter som har innstilt dem, og skal oversende den til
de stater som er part i denne konvensjon.
5. Partene skal avholde valgene på sine møter ved De forente nasjoners
hovedsete, sammenkalt av generalsekretæren. På disse møtene,
som for å være beslutningsdyktig krever at to tredjedeler av partene
deltar, innvelges de personene i komiteen som oppnår det høyeste
antall stemmer og et absolutt flertall av stemmene fra de parter som
er til stede og avgir stemme.
6. Komiteens medlemmer skal velges for et tidsrom på fire år. De
skal kunne gjenvelges hvis de blir innstilt på nytt. Etter to år utløper
perioden for fem av de medlemmene som ble valgt ved det første
valg; umiddelbart etter det første valget skal navnene på disse fem
medlemmer utvelges av møtelederen ved loddtrekning.
7. Hvis et medlem av komiteen dør eller trekker seg eller erklærer
at han eller hun av en eller annen grunn ikke lenger kan utføre sine
plikter som medlem av komiteen, skal den part som innstilte medlemmet,
utnevne en annen sakkyndig blant sine statsborgere til å tjenestegjøre
for den resterende del av perioden, under forutsetning av at
komiteen gir sin godkjenning.
8. Komiteen fastsetter sine egne prosedyreregler.
9. Komiteen velger sine tjenestemenn for et tidsrom av to år.
10. Komiteens møter skal normalt holdes ved De forente nasjoners
hovedsete, eventuelt på et annet egnet sted som komiteen bestemmer.
Komiteen møtes normalt en gang i året. Komitemøtenes lengde
bestemmes, og endres om nødvendig, av et møte mellom partene i
denne konvensjon, under forutsetning av at Hovedforsamlingen gir
sin godkjenning.
11. De forente nasjoners generalsekretær skal stille til rådighet det
personale og de hjelpemidler som er nødvendig for en effektiv utføring
av komiteens oppgaver i henhold til denne konvensjon.
12. Med godkjenning fra Hovedforsamlingen skal medlemmene av
komiteen opprettet i henhold til denne konvensjon, motta godtgjørelse
fra De forente nasjoners midler, på de vilkår og betingelser
Hovedforsamlingen beslutter. [Til toppen]
Artikkel 44 - Rapporter fra deltakerland
1. Partene forplikter seg til å oversende til komiteen gjennom De forente
nasjoners generalsekretær rapporter over de tiltak som de har
vedtatt og som iverksetter rettighetene anerkjent i konvensjonen, og
om den fremgang som er gjort når det gjelder å nyte godt av disse
rettigheter
a) innen to år etter at konvensjonen trådte i kraft for vedkommende
part, og
b) deretter hvert femte år.
2. Rapporter som blir oversendt i samsvar med denne artikkel, skal
angi eventuelle forhold og vanskeligheter som innvirker på oppfyllelsen
av forpliktelsene i henhold til denne konvensjon. Rapportene
skal også inneholde tilstrekkelig informasjon til å gi komiteen en bred
oversikt over konvensjonens gjennomføring i den aktuelle stat.
3. En part som har innsendt en omfattende førstegangsrapport til
komiteen, behøver ikke i sine følgende rapporter som innsendes i
samsvar med nr. 1 b), gjenta den grunnleggende informasjon som tidligere
er gitt.
4. Komiteen kan be partene om ytterligere opplysninger som har
betydning for gjennomføringen av konvensjonen.
5. Komiteen skal hvert annet år gjennom Det økonomiske og sosiale
råd oversende til De forente nasjoners hovedforsamling rapporter
over sin virksomhet.
6. Partene skal gjøre sine rapporter lett tilgjengelige for allmennheten
i sine egne land. [Til toppen]
Artikkel 45 - Komiteens arbeidsmåte
For å fremme en effektiv gjennomføring av konvensjonen og for å
oppmuntre til internasjonalt samarbeid på det området konvensjonen
dekker:
a) skal FNs særorganisasjoner, UNICEF og andre FN-organer ha
rett til å være representert under drøftelsen av gjennomføringen
av de bestemmelser i konvensjonen som faller innenfor deres
mandatområde. Komiteen kan innby særorganisasjonene, UNICEF
og andre kvalifiserte organer som den måtte anse egnet, til å
gi sakkyndig råd om gjennomføringen av konvensjonen på felter
som ligger innenfor deres respektive mandatområder. Komiteen
kan oppfordre FNs særorganisasjoner, UNICEF og andre FNorganer
til å sende inn rapporter om gjennomføringen av konvensjonen
på felter som ligger innenfor deres virksomhetsområde,
b) skal komiteen, på den måten den finner hensiktsmessig, oversende
til særorganisasjonene, UNICEF og andre kompetente
organer alle rapporter fra parter som inneholder forespørsler eller
påpeker behov for faglig råd eller bistand, sammen med komiteens
eventuelle observasjoner og forslag til disse forespørsler eller
behov,
c) kan komiteen anbefale Hovedforsamlingen å anmode generalsekretæren
om å foreta undersøkelser på komiteens vegne av
særlige spørsmål som gjelder barnets rettigheter,
d) kan komiteen fremsette forslag og generelle anbefalinger på
bakgrunn av opplysninger som er mottatt i henhold til artikkel 44
og 45 i denne konvensjon. Slike forslag og generelle anbefalinger
skal sendes videre til alle berørte parter og innberettes til
Hovedforsamlingen sammen med partenes eventuelle kommentarer [Til toppen]
DEL III
Denne konvensjon skal være åpen for undertegning av alle stater. [Til toppen]
Denne konvensjon skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene skal
deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær. [Til toppen]
Denne konvensjon skal forbli åpen for tiltredelse for alle stater.
Tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos De forente nasjoners
generalsekretær. [Til toppen]
1. Denne konvensjon skal tre i kraft den trettiende dag som følger
etter den dag det tjuende ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument er
deponert hos De forente nasjoners generalsekretær.
2. For hver stat som ratifiserer eller tiltrer konvensjonen etter at det
tjuende ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument er deponert, skal
konvensjonen tre i kraft den trettiende dag etter at denne stat har
deponert sitt ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument. [Til toppen]
1. Enhver part kan foreslå en endring og sende forslaget til De forente
nasjoners generalsekretær. Generalsekretæren skal deretter
meddele endringsforslaget til partene med anmodning om at de tilkjennegir
om de ønsker en partskonferanse for å drøfte og å stemme
over forslagene. Hvis minst en tredjedel av partene innen fire måneder
fra datoen for meddelelsen ønsker en slik konferanse, skal generalsekretæren
kalle sammen konferansen i De forente nasjoners regi.
Enhver endring som vedtas av et flertall av de parter som er til stede
og avgir stemme, skal oversendes De forente nasjoners hovedforsamling
til godkjenning.
2. En endring som er vedtatt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel,
skal tre i kraft når den er godkjent av De forente nasjoners hovedforsamling
og godtatt av partene med to tredjedels flertall.
3. Når en endring trer i kraft, er den bindende for de parter som har
godtatt den, mens de øvrige parter fremdeles er bundet av bestemmelsene
i denne konvensjon og eventuelle tidligere endringer som de
har godtatt. [Til toppen]
1. De forente nasjoners generalsekretær skal ta imot og videresende
til alle stater de forbehold som stater har tatt ved ratifikasjon eller tiltredelse.
2. Et forbehold skal ikke tillates hvis det er uforenlig med konvensjonens
formål og hensikt.
3. Forbehold kan når som helst trekkes tilbake ved underretning om
dette til De forente nasjoners generalsekretær, som deretter skal
underrette alle stater. Slik underretning får virkning fra den dag generalsekretæren
mottar den. [Til toppen]
En part kan si opp denne konvensjon ved skriftlig underretning til De
forente nasjoners generalsekretær. Oppsigelsen får virkning ett år
etter den dag generalsekretæren mottar underretningen. [Til toppen]
De forente nasjoners generalsekretær er utpekt som depositar for
denne konvensjon. [Til toppen]
Artikkel 54 - Tekstens gyldighet
Konvensjonens originaleksemplar, hvis arabiske, kinesiske, engelske,
franske, russiske og spanske tekst har samme gyldighet, skal deponeres
hos De forente nasjoners generalsekretær.
Til bekreftelse på dette har de undertegnede, med behørig fullmakt
fra sine respektive regjeringer, undertegnet denne konvensjon. [Til toppen]
Tilleggsprotokollene
FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) med valgfrie tilleggsprotokoller:
- om barn i væpnet konflikt
- om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi