Barnerettighetsvurderinger

Barneombudet: barn som leker

Arbeider du med å lage beslutningsgrunnlag enten i departement, direktorat, i et fylke eller i en kommune?

Alle som tar beslutninger på vegne av det offentlige, har plikt til å vurdere barnets beste i saker som berører barn. Dette følger av Grunnloven og FNs barnekonvensjon. Kravene til en barnet beste-vurdering i Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 kan du lese mer om under Hensynet til barnets beste <lenke>

De fleste beslutninger har betydning for barn, enten direkte eller indirekte, og barn er avhengige av voksne for å få oppfylt sine rettigheter og behov. Likevel er det ofte sånn at hensynet til barn ikke er med i arbeidet for eksempel med et lovforslag eller utredning av et tiltak.

Barnerettighetsvurderinger er et verktøy for å vurdere barnets beste på systemnivå, utviklet av Barneombudet. Her beskriver vi hvordan du, før du fatter en beslutning, må innhente kunnskap om konsekvenser for barn, vurdere hva som er til barnets beste og legge stor vekt på dette opp mot andre hensyn. Alle vurderingene du har gjort skal være dokumentert i beslutningsgrunnlaget.

En barnerettighetsvurdering vil gi deg et godt beslutningsgrunnlag ved at konsekvensene for barn er kartlagt og at barnets beste er vurdert. Det handler om å identifisere hvordan beslutningen berører barn, og hvordan arbeidet da må innrettes. Målet er å ha et barneperspektiv i arbeidet før en beslutning treffes. Å vurdere barnets beste skal være en del av den arbeidsprosessen du allerede holder på med.

Rutinemessige og systematiske barnerettighetsvurderinger i alle sektorer, ikke bare de som direkte angår barn, er nødvendige for å sikre barns rettigheter.

Barnerettighetsvurderinger bygger på metoden som FNs barnekomité kaller Child Rights Impact Assessment (CRIA), men er forenklet og tilpasset til norske forhold.

Det vi går gjennom på denne siden tilsvarer informasjon i Barneombudets e-læringsprogram – kurs 2

Hvordan gjøre en barnerettighetsvurdering?

Barneombudet har utarbeidet en modell med fire steg som beskriver prosessen du skal gjennom når du vurderer barnets beste. Modellen kan brukes både når du skal vurdere barnets beste i saker på systemnivå. Det er fire trinn i prosessen for å ta en god barnerettighetsvurdering:

Forberedelser 1
  • Forberedelse Les mer+ Lukk-

    Før du går i gang med prosessen, må du avklare om tiltakene vil ha direkte eller indirekte konsekvenser for barn. Allerede her er det viktig å hente inn kompetanse om barns utvikling, behov og interesser.

    Har tiltaket konsekvenser for barn skal du gjøre en vurdering av barnets beste. Hvor omfattende vurderingen skal være, kommer an på i hvor stor grad barn er berørt.

    Viktige spørsmål:

    • Hvilke konsekvenser kan tiltaket tenkes å ha for barn?
    • Hvor store konsekvenser kan det få for barn?

    (Jobber du i staten? Dette kan du se i sammenheng med spørsmål 1 og 2 i utredningsinstruksen: Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? og Hvilke tiltak er relevante?)

  • Steg 1 VITE Les mer+ Lukk-

    På dette steget skal du sikre at du har et godt kunnskapsgrunnlag som gir tilstrekkelig informasjon om barn og unges behov og mulige konsekvenser for barn i din sak. Dette vil sikre et barneperspektiv i saksbehandlingen.

    Ofte er det sånn at du skal vurdere barns beste innenfor en gitt kontekst. Finn ut hvilke barn som påvirkes og hvilken situasjon de er i. Hvilke rammer er gitt for den vurderingen du skal gjøre, og hvilke rammer kan påvirkes? Dette er utgangspunktet for vurderingen av barns beste i din sak. For eksempel kan situasjonen være at noen barn må bo i institusjon eller på krisesenter. Da vil vurderingen være konkret hva som er barns beste mens de bor i institusjon eller på krisesenter.

    • Hent inn relevant informasjon om hvordan barns interesser og behov blir påvirket. Du kan finne informasjon fra blant annet forskning, kunnskap fra barn, kunnskap fra myndighetene, fagmiljø og sivilt samfunn.
    • Kunnskap fra barn og unge er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget i saken. Hva barn og unge selv mener de har behov for, og hvordan barns interesser og behov blir påvirket av saken du arbeider med er viktig informasjon. Hvordan du kan innhente barn og unges stemmer kan du lære mer om i kurset «Barns rett til å bli hørt på systemnivå».
    • Innhent kunnskap om barns behov og rettigheter. Hva er viktig for de gruppene barn som saken din berører og hvilke rettigheter har de? Er det noen grupper barn som er i en særlig utsatt situasjon og har ekstra behov?
    • Vurder hvordan saken påvirker de ulike rettighetene i barnekonvensjonen. Når du vurderer barnets beste på systemnivå, så bør du se på alle relevante rettigheter. Du bør stille deg spørsmål om for eksempel hvordan beslutningen påvirker barns rett til utdanning, eller barns rett til fysisk og psykisk helse. Rettighetene gjelder alle livsområder til barn, og ut fra det kan du danne deg et helhetlig bilde av konsekvensene.
    • Vurder konsekvensene for barns rettigheter konkret i din sak. Det er ikke tilstrekkelig at du omtaler situasjonen for barn generelt, dersom beslutningen spesielt vil påvirke en bestemt gruppe barn.

    Viktige spørsmål:

    • Hvilke grupper barn påvirkes av beslutningen? Hva vet du om deres situasjon og behov?
    • Hvilke positive og negative konsekvenser kan beslutningen ha for barns rettigheter?
    • Finnes det tilstrekkelig kunnskap om hvordan barn påvirkes, eller trenger du ny kunnskap?
    • Vet du hva barn selv mener, eller er det nødvendig å innhente mer kunnskap om dette?
  • Steg 2 VURDERE Les mer+ Lukk-

    På dette steget skal du vurdere hvordan forslagene dine kan ivareta barns behov og rettigheter best mulig. Du må vurdere de ulike konsekvensene for barn, og avgjøre hva som samlet sett vil være til barns beste og konkludere. Det er viktig å huske på at det som er best for barn generelt, ikke alltid er det beste for alle barn – for eksempel barn med særlige utfordringer.

    • Hva skal til for å ivareta barns rettigheter og behov? Vurder konsekvensene for barn og vei dem opp mot hverandre. Hva er positive og negative konsekvenser? Dersom det er umulig å unngå negative konsekvenser, må du vurdere hvilke tiltak som kan kompensere for disse slik at barns behov blir oppfylt best mulig.
    • Hva barn selv mener er viktig. Vekten av dette vil variere ut fra hvor god prosessen med medvirkningen faktisk har vært.
    • Hvordan du skal vektlegge betydningen av de ulike konsekvensene vil variere. Barns sårbarhet vil for eksempel ha stor betydning i saker som gjelder barn i utsatte livssituasjoner.
    • I enkelte tilfeller kan det som generelt er til det beste for barn, få uheldige konsekvenser for en spesifikk gruppe barn. Da må du vurdere kompenserende tiltak for den gruppen barn som rammes.
    • Gjør en konkret helhetsvurdering slik at du finner den løsningen som ivaretar barns interesser og rettigheter best mulig – på kort og lang sikt. Konkluder med hva som vil være til barns beste.

    Viktige spørsmål:

    • Hvilke tiltak vil oppfylle barns rettigheter på best mulig måte?
    • Er konsekvensene forskjellige for ulike grupper av barn?
    • Hvilke tiltak kan fjerne eller dempe negative konsekvenser for barn?

    (Jobber du i staten? Dette kan du se i sammenheng med spørsmål 5 i Utredningsinstruksen: Hvilke tiltak anbefales, og hvorfor?)

  • Steg 3 VEKTE Les mer+ Lukk-

    På dette steget skal du vekte andre relevante hensyn opp mot barns beste og ta en beslutning i saken.

    • Når du har funnet ut hvilke tiltak og løsninger som du mener er til barns beste, må du vekte andre hensyn opp mot barns beste. Andre relevante hensyn kan for eksempel være økonomi, effektivitet eller behov for regulert innvandring.
    • Vurder konkret hvilke hensyn som trekker i motsatt retning av barnets beste, og hvor tungtveiende de er. Ett eksempel er saker om utvisning av foreldre fra Norge, der innvandringsregulerende hensyn ofte veier tyngre enn barnets beste.
    • Loven krever at barns beste skal være et grunnleggende hensyn, og det skal derfor mye til for at andre hensyn skal gå foran. I så fall må du vise hvorfor.
    • Legg ekstra stor vekt på barns beste i saker som har stor betydning for barn, og der barn selv har sterke meninger.
    • Beslutt hvilke kompenserende tiltak som kan settes inn dersom andre hensyn må gå foran barns beste. Du må stille deg spørsmålet hva som skal til for å oppfylle barns rettigheter så godt det lar seg gjøre, på tross av de negative konsekvensene. Koronapandemien er et eksempel på en sak hvor dette ikke ble gjort i stor nok grad.

    Viktige spørsmål:

    • Bør du gi barns beste ekstra vekt i denne saken?
    • Må andre hensyn i dette tilfellet gå foran barns beste? Hvorfor må andre hensyn gå foran?
    • Har du vurdert andre løsninger og kompenserende tiltak?
  • Steg 4 VISE Les mer+ Lukk-

    På dette steget skal du dokumentere hva du har gjort i de tre foregående stegene. Dokumentasjon er viktig for å sikre at andre kan se hvilke vurderinger du har gjort, og at de kan etterprøves.

    • Dokumenter begrunnelsen, ved å vise hvilken kunnskap du har innhentet, hvilke rettsregler du har brukt og hvilke fakta du har lagt til grunn.
    • Vis hvilke hensyn du har tatt i vurderingen av barnets beste, og hvordan du har veid disse hensynene opp mot hverandre.
    • Vis hvordan barns beste er vurdert opp mot andre hensyn.

    Viktige spørsmål:

    • Hvordan har du dokumentert kunnskap du har innhentet?
    • Hvordan viser du avveiingen av ulike hensyn i vurderingen av barns beste?
    • Hvordan viser du at du har vektet andre hensyn opp mot barns beste?

    (Jobber du i staten? Dette kan du se i sammenheng med spørsmål 5 i Utredningsinstruksen: Hvilke tiltak anbefales, og hvorfor?)

Hvorfor gjøre en barnerettighetsvurdering?

Barn er en særlig sårbar gruppe

Barndommen er en spesiell tid fordi barn er helt avhengige av voksne for å få dekket sine behov og utvikle seg på en god måte. Dette gjør barn til en sårbar gruppe, og voksne har et særlig ansvar for å oppfylle deres rettigheter.

Barns sårbare stilling er bakgrunnen for at FN utarbeidet en egen konvensjon om barns rettigheter. Rettighetene i barnekonvensjonen legger grunnlag for å sikre barn optimale utvikling. Barns behov for særlig beskyttelse av sine rettigheter er også bakgrunnen for at Stortinget i 2014 tok barns rettigheter inn Grunnloven § 104.

Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 bestemmer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker om berører barn. Prinsippet er begrunnet i historiske erfaringer om at hensynet til barn ofte taper for andre hensyn eller blir uteglemt i utredningsarbeidet.

Bærekraftige beslutninger

Barns oppvekstsvilkår legger grunnlaget for voksenlivet til fremtidige generasjoner. Mangelfulle konsekvensvurderinger for barn kan gi svake beslutninger, der utilsiktede negative konsekvenser kan føre til store utgifter på sikt.

Siden rettighetene i barnekonvensjonen ikke følger myndighetenes sektorinndeling, vil det å identifisere hvilke rettigheter som blir berørt av et tiltak sikre at konsekvensene blir vurdert på tvers av sektor. Slik blir det også enklere å fange opp mulige utilsiktede konsekvenser i andre sektorer. Konsekvensene av en beslutning ligger sjelden i én sektor alene, og en vurdering av konsekvenser for barn forutsetter ofte kunnskap fra flere sektorer. Kunnskap om hvilke konsekvenser et tiltak har for oppfyllelsen av alle relevante rettigheter er nødvendig for å belyse hvilke løsninger som er til barnets beste.

Demokratiske hensyn

Barn utgjør 20 prosent av befolkningen og kan ikke påvirke politikken ved valg. Barn deltar sjelden på de arenaer der beslutninger blir tatt og er avhengige av voksne for å få ivaretatt sine rettigheter. Det er derfor ekstra viktig at myndighetene sikrer at hensynet til barnets beste blir ivaretatt når beslutninger blir tatt.

Åpenhet og prosessen frem til gode beslutninger er en viktig del av demokratiet. Om det er mangler i en konsekvensutredning, for eksempel ved at det ikke er gjort en barnerettighetsvurdering, så vil det påvirke kvaliteten på innspillene i en høringsrunde. Dersom høringsinstansene også kommenterer på en konsekvensutredning, vil departementenes kunnskapsgrunnlag bli styrket. Dette vil også styrke Stortingets mulighet til å føre kontroll.

Plikten til å vurdere barnets beste

  • Prinsippet om barnets beste i Grunnloven og FNs barnekonvensjon Les mer+ Lukk-

    Grunnloven §104 annet ledd bestemmer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og beslutninger som berører barn.

    Grunnloven §104 er utformet etter modell av FNs barnekonvensjon artikkel 3 og tolkes i tråd med denne. Innholdet i artikkel 3 er derfor viktig for hva prinsippet om barnets beste faktisk innebærer.

    FNs barnekomité har i generell kommentar nr. 14 gitt retningslinjer for hva som ligger i artikkel 3 og prinsippet om barnets beste. Dette er ikke rettslig bindende, men blir tillagt stor vekt når innholdet i forpliktelsen skal klargjøres. Barnekomiteen fremhever i pkt. 6 at artikkel 3 er en prosessregel, en forpliktelse som utdypes i pkt. 14 (b):

    «The obligation to ensure that all judicial and administrative decisions as well as policies and legislation concerning children demonstrate that the child's best interests have been a primary consideration. This includes describing how the best interests have been examined and assessed, and what weight has been ascribed to them in the decision.»

    FNs barnekomité anbefaler i sine merknader fra 2018 at Norge styrker sin innsats for å sikre at prinsippet om barnets beste blir innarbeidet og anvendt konsekvent i alle lovgivningsprosesser og i all politikkutforming som har innvirkning på barn.

  • Andre kilder Les mer+ Lukk-

    Sivilombudet har i en enkeltsak (2016/2886) poengtert statens plikt til å vurdere prinsippet om barnets beste ved utarbeidelse av lover:

    «Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 synes å inneholde et generelt direktiv til lovgiver og forvaltningen ved at det ved utformingen av regelverk skal være oppmerksom på eller ivareta grunnleggende hensyn om barns beste. Ved neste aktuelle gjennomgang av forskriften bør det foretas en vurdering av betydningen av prinsippet om barnets beste….»

    Barne- og familiedepartementet omtaler i proposisjonen til statsbudsjettet 2024 plikten til å vurdere konsekvenser for barn: «Ved ny politikk og nye tiltak må styresmaktene gjere naudsynte vurderingar av barn sine rettar og konsekvensar for barn.»

    Plikten til å gjøre barnerettighetsvurderinger har også blitt påpekt i andre offentlige dokumenter, som for eksempel opplæringslovutvalget i NOU 2019:23 og barnelovsutvalget i NOU 2020:14.

  • Forholdet til utredningsinstruksen Les mer+ Lukk-

    Utredningsinstruksen er et sentralt virkemiddel for å sikre gode konsekvensvurderinger ved alle statlige tiltak. Et av formålene med instruksen er å utrede og vurdere virkningene av aktuelle tiltak. Konsekvensene for barn har ofte blitt glemt, noe som har ført til at det har vært mangler i kunnskapsgrunnlaget som beslutningene er fattet på bakgrunn av.

    Spørsmål 4 i instruksen er spesielt relevant: «Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?» Regjeringen har varslet at veilederen til utredningsinstruksen skal endres på dette punktet, slik at det ved utredning av statlige tiltak som har betydning for barn, skal vurderes hvilke virkninger tiltaket vil medføre for barn. Dette vil sikre at hensynet til barns beste ivaretas i slike vurderinger.

Eksempler

Vi har valgt å gå gjennom prosessen steg for steg slik modellen illustrerer knyttet til konkrete eksempler. Vi illustrerer enkelte beslutningsprosesser, både på statlig og kommunalt nivå. Se flere eksempler i kurs 2 i e-læring om barns rettigheter!

  • Lærerstreiken Les mer+ Lukk-

    Pandemien var en stor belastning for barn og unge. Den viste oss hvilken nøkkelrolle skolen har i barn og unges liv. Sommeren 2022 ble det nasjonal lærerstreik. Regjeringen måtte da vurdere om hensynet til barn måtte gå foran lærernes rett til å streike i akkurat denne situasjonen.

    Forberedelse

    - Ble barn berørt av streiken? Ja
    - I hvor stor grad ble barn berørt? I stor grad
    Konklusjon: Barns beste måtte være en sentral del av utredningen.

    Steg 1: Vite – innhente kunnskap

    Det første myndighetene måtte gjøre, var å kartlegge alle momenter som var relevante og undersøke hvor stor betydning de ulike momentene ville få for barn.

    • Hvilke konsekvenser fikk streiken for barn?
    • Hvor sårbare var barn etter pandemien?
    • Hvor sårbart var det for barn at skolen var stengt på dette tidspunktet?
    • Hvordan påvirket streiken barns grunnleggende behov som stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet?
    • Hvilken risiko hadde streiken for mangelfull oppfyllelse av barns rett til utdanning, barns rett til helse, barns rett til beskyttelse, barns rett til rehabilitering?
    • Hvordan påvirket streiken barns rett til best mulig utvikling?
    • Hvordan påvirket streiken barn på lang sikt?
    • Hvordan kunne streiken bidra til bedre kvalitet i skolen?
    • Hvordan kunne streiken bidra til mer stabilitet og bedre læreforhold i skolen?
    • Hva mente barn og unge selv?

    Steg 2: Vurdere barns beste

    Da alle relevante momenter var kartlagt, måtte myndighetene vurdere disse hensynene opp mot hverandre. I denne saken var utgangspunktet klart – det beste for barn var på dette tidspunktet å ikke bli rammet av en lærerstreik. Spørsmål var om de langsiktige målsettingene med streiken, å sikre en god skole med kvalifiserte lærere, kunne veie opp for dette.

    Et viktig hensyn i denne saken var barns sårbarhet etter pandemien. Argumenter som barns rett til utdanning, behov for kontinuitet og stabilitet og barns særlige sårbarhet etter pandemien måtte tillegges stor vekt.

    Konklusjon: Barns behov måtte veie tyngst. Barns beste var derfor å avslutte streiken.

    Steg 3: Vekte barns beste mot andre hensyn. Konkludere

    Hensynet til barns beste tilsa å avslutte streiken, men dette måtte vurderes opp mot andre hensyn. Streikeretten står sterkt i Norge. På samme måte som barns beste, er også streikeretten fastsatt i internasjonale konvensjoner Norge er bundet av.

    Barnets beste er et så viktig hensyn at det er beskyttet av Grunnloven. Det skal være et grunnleggende hensyn, ha stor vekt og det skal mye til for at andre hensyn skal gå foran. Hensynet til barns beste er særlig viktig der konsekvensene for barn er alvorlige slik tilfellet var i denne saken.

    Konklusjon: Hensynet til barns beste fikk størst vekt, og streiken ble avsluttet gjennom tvungen lønnsnemd.

    Steg 4: Vise vurderingene som er gjort i en begrunnelse for beslutningen

    Dersom vurderingen av barns beste har vært god, vil begrunnelsen som dokumenterer dette legitimere beslutningen. I en så kontroversiell sak kan dette ha stor verdi. Begrunnelsen kan også ha verdi som eksempel i andre saker. Denne saken ble utredet av regjeringen og tvungen lønnsnemd ble besluttet av Stortinget. Utredningen av saken er ikke offentlig.

  • Hvordan bygge laget rundt barnet i skole og barnehage Les mer+ Lukk-

    Barnehagen og skolen har en helt sentral rolle i barns liv. De er ikke bare nødvendige for å oppfylle barns rett til utdanning, men også for å oppfylle andre rettigheter, for eksempel retten til utvikling, helse og beskyttelse. Men skolen og barnehage kan ikke løse alle oppgaver, det trengs et «lag rundt barnet». Med laget rundt barn og unge menes at ulik kompetanse skal være tilgjengelig internt i barnehager og skoler, og at andre tjenester må bidra inn i arbeidet. Laget rundt barnet er viktig for å forebygge blant annet utenforskap og psykisk uhelse hos barn.

    Steg 1 Vite – innhente kunnskap

    For en kommune som ønsker å utvikle laget rundt barnet, er det viktig å samle kunnskap om barn og unges interesser og behov som trygghet, trivsel, faglig mestring og motivasjon, god helse, støtte til sosiale problemer mm. Kunnskap kan komme fra forskning, dialog med fagmiljøene, ansatte i skolen og barnehage og fra barn og unge selv. Det er viktig å kartlegge alle som er del av laget rundt barnet, for eksempel lærere, rådgiver, skoleleder, sosiallærer eller miljøarbeider, PP-tjenesten, Skolehelsetjenesten/helsesykepleier, fastlege, psykisk helsetjeneste, minoritetsrådgivere, barnekoordinator, personlige assistenter, habiliteringstjenesten, NAV, barneverntjenesten, oppsøkende team og fritidsarenaer.

    • Hvilke behov har barn, unge og deres familier i vår kommune?
    • Hva mener barna selv er viktig?
    • er det noen grupper barn som er i en særlig utsatt situasjon eller trenger særskilt tilrettelegging?
    • Hva må være på plass for at barn skal få oppfylt sin rett til utdanning, helse, beskyttelse og utvikling mens de er i barnehage og skole?
    • Hvilke kompetanse og ressurser trenger kommunen for å oppfylle barnas behov?
    • Hvilken kompetanse og støttetjenester har kommunen allerede og hva trenger vi mer av?
    • Hvordan fungerer tjenestene i dag?

    Steg 2 Vurdere barns beste

    Deretter er det viktig at teamet som skal vurdere denne kunnskapen har god kompetanse både om barns behov og om tjenesteapparatet. Deres vurdering av kunnskapen som er innhentet vil legge grunnlag for et forslag som ivaretar hensynet til barns beste. Viktige momenter kan være hvordan tjenestene må organiseres for å ivareta barns behov best mulig, og hvilke rammebetingelser som må være på plass i tjenestene. Dette kan være tydelig ansvars- og rollefordeling, strukturer for samarbeid, ledelsesforankring og tilstrekkelig bemanning, ressurser og kompetanse. Det er viktig å ivareta barns rett til å bli hørt, samt hvordan tjenestene kan utvikle strukturer for evaluering og brukermedvirkning.

    Steg 3 Vekte barns beste opp mot andre hensyn

    Det som optimalt sett er barns beste vil møte på ulike utfordringer når det skal omsettes i praksis. Det kan være praktiske utfordringer, mangel på kompetanse eller andre ressurser. Det er viktig at løsningen som blir valgt er praktisk gjennomførbar. Samtidig får økonomiske, administrative og praktiske utfordringer ofte stor plass i tjenesteutformingen. Da er det viktig å ha med seg at satsing på forebygging av utenforskap og en løsning til barns beste likevel vil lønne seg på sikt.

    Steg 4 Vise vurderingene som er gjort

    Også i politiske og administrative beslutninger som denne, er det viktig å vise hvilke vurderinger som er gjort. For det første skjerper kravet til dokumentasjon at man faktisk foretar gode vurderinger. For det andre skal beslutningene kunne forsvares i et offentlig ordskifte.

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer

Nyhetsbrev