Regjeringen svikter barna i barnevernet

Til tross for at det fortsatt kommer rapporter og tilsyn som viser store mangler, får ikke barnevernet de midlene de trenger i statsbudsjettet.

– De siste årene har antall bekymringsmeldinger økt med over femti prosent. Samtidig har barnevernet blitt pålagt en rekke nye oppgaver. Suksesshistoriene som statsministeren vil ha, kommer ikke av seg selv. De ansatte må ha tid til å gjøre gode vurderinger for barn og familier som trenger hjelp, sier barneombud Inga Bejer Engh til VG.

Hun vil at det øremerkes midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet.

– Vi vet at enkelte saksbehandlere har ansvar for opptil 30 barn. Noen kommuner har kun én eller to ansatte i barnevernet. Dette er uforsvarlig. Jeg er svært skuffet over at regjeringen heller ikke i dette budsjettet innser alvoret og prioriterer barnevernet, sier barneombudet.

Hun påpeker at tilsyn og rapporter melder om at kommunene ikke klarer dette godt nok.

– Regjeringen og stortinget har derfor et ekstra ansvar. De mest sårbare og utsatte barna har få pressgrupper som står på barrikadene for dem. Det holder ikke å vise til kommunene. Ingen lokalpolitikere gikk til valg på et bedre barnevern, sier Engh.

Økt behov for ressurser i det statlige barnevernet

Regjeringen viser til at de legger inn over 300 millioner kroner til institusjonstiltak i det statlige barnevernet.

– Institusjonene fikk tilført 250 millioner ekstra i revidert budsjett både i 2019 og 2018. Dette er ikke noe stort løft, slik regjeringen selv hevder, sier Engh.

Dette handler i stor grad om å dekke nødvendige utgifter og er i realiteten ingen styrking av det statlige barnevernet.

– Regjeringen begrunner selv denne posten med at flere barnevernsbarn har et mer omfattende behov for omsorg og behandling enn tidligere. Det blir da tydelig at også det kommunale barnevernet har behov for flere midler. Det er de som har ansvaret for å hjelpe og følge opp de samme barna både før, under og etter institusjonsplassering, sier Engh.