Barns rett til å bli hørt på systemnivå

«Hvis det ikke tilrettelegges godt nok slik at alle kan medvirke på like premisser, vil viktige stemmer gå tapt.»

Ungdom om medvirkning

Prinsipper for barns medvirkning

FNs barnekomité har utformet ni prinsipper for hvordan medvirkningsprosesser bør være:

• 1. Åpne og informative Les mer+ Lukk-

  Du må gi barna tilpasset og relevant informasjon om hva retten til å bli hørt innebærer og at dere som hører barn har plikt til å ta hensyn til barnets meninger. Barna må også få informasjon om hvordan medvirkningen skal skje, hva som er formålet og hva den kan føre til.

• 2. Frivillige Les mer+ Lukk-

  Barna skal aldri tvinges til å gi uttrykk for synspunkter, og de skal gjøres oppmerksom på at de når som helst kan trekke seg.

• 3. Basert på respekt Les mer+ Lukk-

  Barnas synspunkter skal behandles med respekt. De skal få komme med ideer og forslag til aktiviteter. Du må kjenne til og ta hensyn til den sosiale og kulturelle konteksten og miljøet barna lever i. Generelt er det viktig at du anerkjenner, respekterer og bygger videre på kunnskap fra barn og prosesser der barn har medvirket.

• 4. Relevante Les mer+ Lukk-

  Spørsmålene du stiller må ha relevans for barnas liv og gi dem muligheten til å bruke kunnskapen og ferdighetene sine. Det må også være rom for at barna selv kan ta opp og definere spørsmål de mener er relevante og viktige i prosessen.

• 5. Barnevennlige Les mer+ Lukk-

  Tilpass omgivelsene og arbeidsmetodene til gruppens behov og kapasitet, og ta hensyn til at barn har ulike behov for støtte og tilrettelegging. Det må være nok tid og ressurser til å sikre at barna kan forberede seg skikkelig og være trygge.

• 6. Inkluderende Les mer+ Lukk-

  Prosessen skal være inkluderende og gi like muligheter for alle, uten noen form for diskriminering. Det kan kreve at du jobber aktivt for å rekruttere og oppmuntre barn i sårbare situasjoner til å delta. Alle barn må få nødvendig tilrettelegging og prosessen må være kultursensitiv og ta hensyn til barn fra alle folkegrupper.

• 7. Med nødvendig opplæring Les mer+ Lukk-

  Du må være godt forberedt. Det handler om å ha nødvendig utstyr og hjelpemidler, og kompetanse i å samarbeide med barn og engasjere dem. Barna selv kan gi gode råd om hvordan prosessen kan gjennomføres. De må også få nødvendig opplæring for å delta på en god måte, for eksempel om hvilke rettigheter de har og hvordan de kan være aktive.

• 8. Sikre og sensitive Les mer+ Lukk-

  For noen barn kan det være risiko forbundet med å si sin mening eller dele erfaringene sine. For eksempel barn som er kritiske til de offentlige tjenestene. Du har ansvar for å minimere risikoen for at barna blir utsatt for negative konsekvenser på grunn av sin medvirkning, for eksempel gjennom retningslinjer for hvordan barn skal beskyttes, som tar hensyn til at enkelte grupper av barn er særlig utsatt. Lag en plan for fysisk sikkerhet, personvern og varslingsmekanismer.

• 9. Etterrettelig og ansvarlig Les mer+ Lukk-

  Informer barna om hvordan deres synspunkter er blitt tolket og brukt, og gi dem muligheten til å komme med innvendinger og påvirke analysen. Gi dem tilbakemelding om hvordan medvirkningen har påvirket utfallet av saken. De bør også får mulighet til å delta i oppfølgingsprosesser og evaluering.

Tre faser for medvirkning på systemnivå

• 1. Forberedelser Les mer+ Lukk-

  Definer tema og rammer for medvirkningen.

  • Vurder hvordan saken din berører barn og hvilke grupper barn. Tenk utover egen sektor og fagområde, og innhent kunnskap fra andre om nødvendig. Barn kan bli berørt på måter du ikke er klar over, så allerede her kan det være nyttig å rådføre seg med barn.
    
  • Avklar hvilke spørsmål og tema barn og unge skal involveres i og hva de kan ha reell påvirkningsmulighet på. Husk at barns rett til å bli hørt gjelder bredt. Barn kan ha meninger om mer enn det du allerede har tenkt på, og bør få være med å definere hva som er relevant. Når du avgrenser, er hensikten å skape en god ramme for videre medvirkning, ikke å begrense medvirkningen.
    
    Noen ungdom opplever at voksnes holdninger ofte er en barriere for medvirkning, for eksempel fordi man tenker at barn og unge ikke kan mene noe om bestemte temaer.
    
    

  • Bestem hvor stor grad av medvirkning du har rom for. Reflekter over hva du ønsker å få ut av en medvirkningsprosess og hvor omfattende medvirkningen skal være. Vil du først og fremst samle inn barns erfaringer, eller vil du involvere dem i avgjørelser og utforming av forslag? Er du villig til å endre standpunktene dine, og er det rom for å gjøre endringer basert på det barn og unge foreslår? Om barn deltar i flere deler av prosessen, blir det mer rom for medvirkning og for at du kan få relevant og nyttig informasjon. For å sikre at barns synspunkter blir tillagt vekt bør du allerede her lage en plan for hvordan de skal brukes videre.
    
    Involver barn så tidlig som mulig, og helst over tid. Ofte blir barn hørt sent i prosessen, når viktige valg er tatt. For eksempel kan ungdomsråd bli orientert når budsjett og planer allerede er lagt, uten å få påvirke hva planene faktisk skal handle om.
    
    Samtidig kan det være rom for medvirkning selv om enkelte avgjørelser er tatt og tiltakene er bestemt. Barn kan likevel si noe om hva som er viktig for at avgjørelsen skal få best mulig konsekvenser. For eksempel når barn ikke skal ha stemmerett, at kommuner skal slås sammen, eller en skole skal flyttes.

  • Vurder om det er noen grupper du må tilrettelegge ekstra for. Tilpass metodene og rekrutteringen så du ikke utelukker noen. Det kan være ekstra viktig å få med barn som i mindre grad blir hørt i samfunnet, men det krever at du legger en plan for hvordan du skal rekruttere og tilrettelegge.
    
    
  • Forsøk å få til best mulig representativitet. Målet er å innhente synspunkter fra barn som har erfaring på området du jobber med. På systemnivå dreier det seg ofte om mange barn. Da er det viktig å vurdere hvem som kan representere disse barna på en god måte. På mange områder finnes det organisasjoner der barn og unge er valgt til å representere ulike grupper. Du kan også nå barn på andre måter, for eksempel gjennom fritidsklubber, hjelpetjenester eller sosiale medier. Tenk gjennom hvem som er med, og om alle erfaringer du trenger er representert. Du sitter med mye makt når du velger hvilke barn som skal delta, og det er viktig å dokumentere hvordan du har gjort utvelgelsen.
    
    
  • Få oversikt over hva slags kunnskap du har fra før og hva som eventuelt mangler. Det kan finnes relevant kunnskap fra barn fra forskning eller andre medvirkningsprosesser. Kunnskap om barns erfaringer og situasjon, er likevel ikke er det samme som å vite hva barn mener om tiltakene du planlegger. Retten til å bli hørt omfatter begge deler.
    
    
  • Forsikre deg om at du har rammene og ressursene du trenger, for eksempel tid, kompetanse, budsjett og nødvendige hjelpemidler.
• 2. Gjennomføring Les mer+ Lukk-

  Tilpass innhold og metoder til barna som er med for å sikre mest mulig reell og meningsfull deltagelse.
  
  

  • Finn ut hva som passer for barna, temaet du har valgt og ressursene du har til rådighet. Hvilke metoder som er best avhenger av saken og hvilke barn som er med. Noen ganger kan du involvere barn i eksisterende høringsprosesser eller strukturer, i stedet for å lage egne løp.
    
  • Hvis mulig bør du la barna få komme med innspill over noe tid, og ikke kun som en enkelthendelse. Da får barna mer tid og rom til å bli trygge og til å reflektere. Det bidrar til at du kan gå dypere inn i temaet og få belyst flere sider av saken din.
    
  • Tilpass gjennomføringen til barnas behov, for eksempel tid, sted og lengde for møtene. Er det mulig å treffes utenom skoletid? Er metodikk og aktiviteter tilrettelagt for barn med språk eller funksjonsnedsettelser? Sørg for tolk og nødvendige hjelpemidler.
    
  • Gjør det trygt for barna som deltar. Tenk gjennom hvilket forhold barna har til instansen du representerer, og om det er best for dem å snakke med noen som er mer nøytrale. For eksempel kan det være vanskelig for barn å gi kritikk til en tjeneste de er avhengig av for hjelp.
    
  • Sørg for at barna får god informasjon. De bør få informasjon om saken og forstå formålet med medvirkningen, og hvorfor og hvordan de er valgt ut. De må også få vite hva som skal skje og hvordan innspillene vil bli fulgt opp. Gi barna informasjon om at de kan velge hva de vil snakke om, og når som helst kan trekke seg fra hele eller deler av prosessen.
    
  • Tilpass informasjonen til barna. Skriv på en måte som gjør at de kan sette seg inn i saken. Hvis det ikke er mulig uten å miste nødvendig informasjon, så sørg for at noen forklarer informasjonen som blir gitt.
    
  • Evaluer og gjør tilpasninger underveis i samarbeid med barna.
• 3. Oppfølging Les mer+ Lukk-

  Legg vekt på barns stemmer og vis hvordan.

  Når du innhenter barns synspunkter skal du ta dem med deg videre i arbeidet ditt og sørge for at de får betydning.

  Du har plikt til å legge vekt på innspillene fra barn. Barn har rett på at deres synspunkter skal bli tatt på alvor. Det betyr ikke nødvendigvis at de skal bestemme, men at du har plikt til å legge vekt på det de sier. Tar du beslutninger på vegne av samfunnet skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barns synspunkter er viktig for å kunne vurdere hva som er barnets beste.

  Om du diskuterer forslag med barn underveis, og involverer dem i selve beslutningsprosessen, får de større mulighet til å påvirke beslutningene. Dersom de kun er hørt innledningsvis er det sjanse for at synspunktene forsvinner i den videre prosessen. Da blir det spesielt viktig at meningene blir tatt opp igjen og drøftet.

  Noen ganger kan barn og unge oppleve at medvirkningen deres er mer som «pynt», og at tingene de sier ikke blir tatt med videre. Flere ungdommer som har vært i elevråd forteller for eksempel at elevrådet bare var fordi skolen måtte ha det, men at de ikke blir lyttet til.
  

  Vis hvordan barns meninger har påvirket resultatet.

  Barns rett til å bli hørt er også en saksbehandlingsregel og du skal dokumentere underveis.

  Du skal vise:

  • hvordan barn har blitt hørt
  • hva barn og unge har ment, for eksempel gjennom sitater eller gjengi hovedpunkter og funn (dersom du tolker barns synspunkter, eller barn har hatt ulike meninger, må det komme tydelig frem)
  • hvordan meningene har blitt tillagt vekt og påvirket beslutningene.

  Dette bidrar til at du tenker gjennom og nyttiggjør deg barnas erfaringer. Det gir større sjanse for at barnas stemmer faktisk blir lagt vekt på, og du gjør det mulig for dem å komme med innsigelser.

  Noen ungdommer opplever at de er med på arrangementer eller møter, men ikke hører noe mer. Noen ganger forteller ungdomsråd at de ikke vet om det de har sagt teller. De må bare vente å se om ting skjer: «det er vi som skal hjelpe dem og da blir det rart at vi skal ta kontakt etterpå for å få vite».

  Barna som har deltatt bør få tilsendt resultatet og bli forklart hvordan synspunktene er brukt. Det gir et viktig signal om at deres tid og meninger er verdsatt, noe som igjen kan bidra til økt engasjement og deltagelse. Barn og unge forventer ikke nødvendigvis gjennomslag, men at meningen blir tatt på alvor og at de blir forklart hvorfor resultatet ble som det ble.

  Orienter barna om den videre prosessen, for eksempel når saken er til behandling. Om du sitter i et utvalg kan dere lage en barnevennlig versjon av utredningen, og sende den til de som deltok, sammen en orientering om hvordan synspunktene deres er tatt inn.

«For at barn og unge skal kunne medvirke, må vi også få god informasjon om saken som skal diskuteres. Dette gjelder særlig hvis det er en sak vi ikke kjenner så godt fra før. Denne informasjonen må være tilpasset til oss.»

Ungdom om medvirkning

Oppsummering

«Selv om noen temaer kan være krevende, betyr ikke dette at barn og unge ikke skal medvirke. Barn og unge kan ha en mening om det aller meste, dersom vi får muligheten.»

Ungdom om medvirkning