Nordiske barneombud: Barn må ikke glemmes i beredskapen
Barns behov og rettigheter blir altfor ofte oversett i planleggingen av samfunnets beredskap. Nå går de nordiske barneombudene sammen og ber myndighetene i sine respektive land om å sikre at barns perspektiver og medvirkning blir en integrert del av beredskapsarbeidet.
– Når samfunnet forbereder seg på kriser og krig, må vi også forberede oss på hvordan dette rammer barn. Altfor ofte glemmes barna i dette arbeidet, sier Mina Gerhardsen, barneombud i Norge.
På et møte i Stockholm i dag signerte barneombudene i Sverige, Danmark, Finland, Island, Grønland, Åland og Norge en felles uttalelse om hvordan myndighetene bør ivareta barns rettigheter i krise- og beredskapsarbeidet.
– Barns rettigheter må være en selvsagt del av samfunnets beredskap, sier Sveriges barneombud Juno Blom.
Barneombudene understreker at FNs barnekonvensjon forplikter myndighetene til å ivareta barns beste i alle beslutninger som berører dem. Dette gjelder også i arbeidet med beredskap og krisehåndtering. Til tross for dette er barns behov og erfaringer i liten grad inkludert i nasjonale beredskapsplaner i Norden.
– Kriser påvirker ikke alle barn på samme måte. Barn i sårbare situasjoner trenger særlig og tilgjengelig beskyttelse, og tjenester som er tilpasset deres individuelle behov, sier barneombudet i Finland, Elina Pekkarinen.
- Pandemien og de siste naturkatastrofene på Island viser hvor viktig det er å ha fokus på barn i beredskapen. Barn må aldri bli glemt i krisetider, sier barneombudet på Island, Salvör Norðdal
–Vi må også gjøre det vi kan for å beskytte barns hverdag og normalitet, så langt det lar seg gjøre. Skal vi være gode på møte barns behov i krise, må vi også lytte til barn og unges råd når vi planlegger, sier Gerhardsen.
De nordiske barneombudene ber nå myndighetene om å:
- sikre at barneperspektivet inngår i alle beredskapsplaner
- etablere systemer for barns medvirkning i beredskapsarbeid
- sørge for at tiltak som berører barn er kunnskapsbaserte og tilpasset barns behov
- styrke kompetansen om barns rettigheter i krise- og beredskapsarbeid
Den felles oppfordringen kommer i en tid preget av økt usikkerhet i Europa og et skjerpet fokus på nasjonal beredskap. Barneombudene understreker at dette gjør det enda viktigere å ivareta barn.
– Et samfunn som er godt forberedt på krise, tar også vare på barna. Beredskap må handle om mer enn vann og fyrstikker, sier Gerhardsen.
Felles uttalelse undertegnet av barneombudene i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Grønland og Åland i Stockholm 22. mai 2026.
Felles uttalelse om barn og kriseberedskap (norsk)
-
Felles uttalelse om barn og kriseberedskap Les mer+ Lukk-
fra de nordiske barneombudene
De nordiske barneombudene i Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Grønland og Åland står samlet i en felles uttalelse til nasjonale myndigheter og styrende organer i våre respektive land.
Barn er rettighetshavere, og beredskap og krisehåndtering må være fast forankret i barns rettigheter, i tråd med FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Erfaringer fra tidligere kriser, blant annet pandemier og andre omfattende krisesituasjoner, har vist at barn ofte rammes uforholdsmessig hardt av krise- og beredskapstiltak som ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset deres behov, rettigheter og livssituasjon. Erfaringene viser også at barn ofte ikke får mulighet til å medvirke i beslutningsprosesser, eller involveres for sent til å kunne påvirke beslutninger som fattes. Dette understreker behovet for mer systematisk tilnærming for å sikre barns medvirkning i krisetider.
Denne felles uttalelsen uttrykker de nordiske barneombudenes syn på sentrale prioriteringer som må ivaretas i beredskapsplanlegging, krisehåndtering og ivaretakelse av normaliteten i barns liv, også i krise. Punktene under bygger på de overordnede prinsippene som er lagt til grunn for barn i krise- og beredskapssituasjoner gjennom oppdraget Nordisk råd ga Nordens velferdssenter om barn, pandemier og medvirkning.
Vi oppfordrer nasjonale og lokale myndigheter til å sikre at følgende prinsipper systematisk integreres i beredskapsrammeverk, lovverk, politikk og praksis:
1. Beskytt barneombudenes mandat og sikre involvering i alle saker som berører barn
Barneombudenes uavhengighet og mandat må beskyttes til enhver tid, også under nødsituasjoner og kriser. Myndighetene må sikre at barneombudene blir reelt involvert i beredskapsplanlegging, beslutningsprosesser og evalueringer i alle saker som påvirker barn.
2. Beskytt normaliteten i barns liv så langt som mulig
I krisesituasjoner bør tiltak utformes og gjennomføres på måter som i størst mulig grad ivaretar barns hverdagsliv, rutiner og sosiale relasjoner. Å opprettholde tilgang til opplæring, lek, fritidsaktiviteter og sosialt samvær er avgjørende for barns trivsel, utvikling og motstandskraft.
3. Sikre beskyttelse, ivaretakelse og medvirkning i barns rettigheter
Beredskapsplaner og krisehåndtering må ivareta hele spekteret av barns rettigheter:
- Beskyttelse: Skjerm barn mot alle former for skade og vold, inkludert seksuelle overgrep og utnyttelse, omsorgssvikt og rettighetsbrudd, samt økt risiko som kan oppstå under krisesituasjoner.
- Ivaretakelse: Sikre barns tilgang til nødvendige tjenester, herunder opplæring, helsehjelp, psykososial støtte og informasjon som er alderstilpasset, tilgjengelig og tilpasset behovene og forholdene for ulike grupper av barn.
- Medvirkning: Sikre barns rett til å bli hørt og tatt på alvor i beslutninger som berører dem, både individuelt og kollektivt, også i beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Medvirkning må være trygg, inkluderende og tilpasset alder og situasjon for ulike grupper av barn.
4. Gjennomfør systematiske vurderinger av konsekvenser for barns rettigheter
Systematiske vurderinger av konsekvenser for barns rettigheter må gjennomføres før beredskapstiltak vedtas og iverksettes, og justeres så lenge en krise varer. Slike vurderinger er avgjørende for å avdekke mulige negative konsekvenser for barn, særlig for barn i sårbare situasjoner, forebygge rettighetsbrudd og sikre at beslutninger er forholdsmessige, nødvendige og i tråd med barnets beste.
De nordiske barneombudene oppfordrer myndighetene til å ta hensyn til disse prinsippene – ikke som valgfrie hensyn, men som grunnleggende krav for en rettighetsbasert, effektiv og bærekraftig beredskap. Barns rettigheter, perspektiver og behov må stå sentralt – før, under og etter kriser.
De nordiske barneombudene understreker også betydningen av løpende samarbeid og erfarings- og kunnskapsutveksling mellom de nordiske landene for å styrke barns rettigheter i krisetider.
