Her finner du Barneombudet på Arendalsuka 2026

Om arrangementet

Unges opplevde livskvalitet har blitt markant dårligere de siste årene. Samtidig har forekomsten av psykiske plager samt overvekt og fedme økt betydelig blant de unge. God helse, og særlig god psykisk helse, er sentralt for god livskvalitet. Samtidig er høy opplevd livskvalitet assosiert med lavere risiko for fysisk og psykisk sykdom og gir høyere motstandskraft mot stress. Endringene i helse og livskvalitet hos de unge sammenfaller i tid med raske og omfattende endringer i det samfunnet som barn og unge vokser opp i.

Det siste tiåret har vært preget av omfattende politiske endringer, global uro med økende usikkerhet, økende sosiale forskjeller, utenforskap og en digitalisering av samfunnet som radikalt har påvirket skolehverdagen, sosial interaksjon, samt barn og unges tilgang til informasjon (sann eller ikke) og hvordan de eksponeres for den og påvirkes. Hvordan kan vi forstå de unges livskvalitet og helse i lys av endringene samfunnet har gjennomgått de siste tiårene? Og hvilke tiltak bør vi iverksette for å at barn og unge skal leve gode liv med god helse? I dette arrangementet oppsummerer vi kunnskapen vi har og gir råd om hva samfunnet bør gjøre framover.

Medvirkende

Mina Gerhardsen, barneombud

Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin og overlege i psykiatri, NTNU og Sykehuset Levanger

Borgunn Ytterhus, professor i helsevitenskap, NTNU

Gustav Øverli, direktør for velferdstjenester, Studentsamskipnaden i Trondheim

Ellen Beate Hansen Sandseter, professor, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Ole Martin Slyngstadli, statssekretær (Ap), Helse- og omsorgsdepartementet

Tone Wilhelmsen Trøen, stortingsrepresentant (H), Familie- og kulturkomiteen

Marius Widerøe, ordstyrer, direktør NTNU Helse og livsvitenskap, NTNU

Sted

Samfunnsteltet

Ferjekaia

Arrangør(er)

NTNU

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Barn og unge kan oppleve helsehjelp som skremmende og krenkende når undersøkelser eller prosedyrer gjennomføres med holding/tvang – eller uten reell medvirkning. Dette kan skje i alt fra helsestasjon og tannhelse til legevakt og sykehus.

Men hva er status i norsk helsevesen? Hva vet vi, og hva vet vi ikke? Hvem har ansvar for å forebygge at barn og unge utsettes for unødvendig tvang, smerte og frykt? Hvem følger praksis opp lokalt, og hvem fører tilsyn? Hvordan ivaretas barn og unges rettigheter i praksis når barnet motsetter seg, tiden er knapp, eller tiltak “må gjennomføres”? Og hvilke endringer trengs – i ledelse, kompetanse, rutiner og tilsyn – for å sikre trygg helsehjelp for barn og unge på tvers av tjenestene?

Medvirkende

Håkon Endal, ordstyrer, leder, Barnesykepleierne NSF

Marthe Østberg, PhD-stipendiat, Oslo Met

Hilde Silkoset, fagrådgiver, Barneombudet

Ragnhild A. Fretland, psykologspesialist, Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus

Monica Tangen, leder, Handikappede Barns Foreldreforening

Sted

Strand Cafe

Nedre Tyholmsvei 6

Arrangør(er)

Barnesykepleierne NSF

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Fedme er en sykdom som rammer mange og i alle aldersgrupper. Både innen forebygging og behandling gir sosial ulikhet ubalanse. Det er mange årsaker til fedme, men felles er biologiske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer, ikke viljestyrke. Fedme er en kronisk sykdom der forebygging er behandling og behandling er forebygging. Både i Folkehelseloven og Spesialisthelsetjenesteloven ønsker man å fremme folkehelse gjennom å forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Vi vet at matmiljøet påvirker spisevaner, og at folkehelsepolitikk kan forbedre helse og redusere ulikheter. Vi vet også at personer som lever med fedme kan være mer sårbare for ugunstig matmiljø og kan ha stor nytte av gode folkehelsetiltak. I tillegg til effektiv medisinsk behandling i hele livsløpet. Det inkluderer lik tilgang til fedmereduserende medikamenter blant pasienter med alvorlig fedme. I dette arrangementet ønsker vi å sette søkelys på fedme som en kompleks sykdom som krever koordinerte medisinske, politiske og samfunnsmessige tiltak. Vi inviterer barneombud, bruker- og interesseorganisasjoner, leder og klinikere ved Oslo universitetssykehus, og politikere til spennende samtale der vi ønsker å få fram ulike aspekter om hva som skal til for å redusere de sosiale ulikhetene innen forebygging og behandling av fedme.

Medvirkende

Jørgen Foss, ordstyrer, brukerrepresentant

Sara M. B. Shah, overlege, OUS

Marianne Holm, overlege, OUS

Mari-Mette Graff, brukerrepresentant, Landsforeningen for overvektige

Hedda Maurud, seniorrådgiver, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Mina Gerhardsen, barneombud

Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, OUS

Sted

Arendal bibliotek

Auditoriet

Torvet 6

Arrangør(er)

OUS, Norsk forening for fedmefordskning og Landsforeningen for overvektige

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

De første årene av et barns liv er avgjørende for barnets mentale og fysiske helse og utvikling. Både hvilke risikoer som finnes og hva som virker beskyttende er godt kjent, men tilgangen til støtte og tiltak varierer både mellom regioner og mellom ulike grupper i befolkningen.

En nylig publisert forskningsrapport viser at selv om de nordiske landene har godt utbygde velferdssystemer og høy kompetanse på området, fungerer ikke dagens systemer fullt ut. Tilgangen til støtte er ujevn. Effektive tiltak finnes, men effekten begrenses av manglende evidens, sosioøkonomiske forskjeller og strukturelle barrierer.

Vi vet hva som kreves, men vi når ikke helt frem. Hvordan kan vi tette gapet mellom tilgjengelig evidens og likeverdig tilgang til effektive tiltak?

Program:- Samuel Engblom, direktør ved Nordens velferdssenter, ønsker velkommen

- Presentasjon av resultater fra ny forskningsrapport ved Kari Slinning, leder for fagområdet sped- og småbarn ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør), samt norsk representant i Nordisk nettverk om barnets første 1000 dager – en helsefremmende start på livet.

Medvirkende

Samuel Engblom, direktør, Nordens velferdssenter

Kari Slinning, seniorrådgiver og forsker, seksjon sped- og småbarn, RBUP Øst og Sør

Eline Hagvoll Trudvang, ordstyrer, seniorrådgiver seksjon sped- og småbarn, RBUP Øst og Sør

Helen Branstorp, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør, KS

Hilde Silkoset, fagrådgiver, Barneombudet

Lena Yri Engelsen, generalsekretær, Landsforeningen 1001 dager

Sted

Nordens telt

Rådhusgaten 8

Arrangør(er)

Nordens velferdssenter og Nordisk nettverk om barnets første 1000 dager – en god start på livet.

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Under Barne- og ungdomskulturkonferansen i april i år løftet Kulturtanken frem hovedfunn fra ny rapport om barn og unges kultur- og fritidsdeltakelse.

Nå inviterer til en konkret samtale om hva dette betyr for aktører som lager tilbud i hverdagen – særlig kulturfrivilligheten.

Det serveres lunsj etterpå.

Etter lunsj åpner vi for korte innlegg (“åpen mikrofon”) der små og store aktører deler hva de gjør for å skape inkluderende kulturaktiviteter.

Medvirkende

Matias Hilmar Iversen, direktør, Kulturtanken

Torgeir Engen, ordstyrer, kommunikasjonsrådgiver, Kulturtanken

Tonje Såkvitne, styremedlem, Kulturskolerådet

Vanja Konradsen, Frivillighet Norge

Jacob Aanderaa, LNU

Simon Johnsen, Barneombudet

Sted

Kulturkammeret

Kraftverket Scene

Nedre Tyholmsvei 6

Arrangør(er)

Kulturtanken og Kulturskolerådet

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Uten barn og unge har vi ingen framtid å kjempe for, hører vi ofte i Ukraina.

Flyalarmen går stadig over hele landet. Om dagen avbrytes undervisningen og elevene må tilbringe timevis i bomberom. Om natten må de gjemme seg i badekar eller på T-banestasjoner. Den ukrainske barndommen er preget av frykt for å miste egne liv eller livene til sine nærmeste. Hvordan motivere seg for en ny skoledag? Hvordan planlegge en framtid i hjemlandet?

Kriser og konflikter øker også barns sårbarhet for manipulasjon. I Ukraina har flere barn blitt rekruttert til å spionere mot eget land eller utføre sabotasje. Likevel jobber skolene og barnehagene hver dag for å holde barna i landet og gi dem noe å sette sin lit til. Ønsket er fred og en europeisk framtid, der barn som har flyktet vender hjem den dagen krigen tar slutt.

I Norge viser erfaringene fra pandemien at barns rettigheter og behov ikke ble godt nok ivaretatt. Barn og unge opplevde stengte tilbud, tap av støtteapparat, og beslutninger tatt uten at konsekvensene ble vurdert godt nok. Barneombudet opplever fortsatt at barn og unges perspektiv mangler i debatten og i arbeidet som gjøres med beredskap lokalt og nasjonalt. Selv om kommuner og myndigheter planlegger for kriser, er barns egne erfaringer og behov for lite synlige.

Hvordan kan vi sikre at barn ikke bare beskyttes, men også blir hørt og inkludert når samfunnet planlegger for krig og kriser?

Med utgangspunkt i Det europeiske Wergelandsenterets erfaringer fra barnehager, skoler og ungdomsarbeid i Ukraina og innsikt fra Barnebarometeret 2026 løftes spørsmål om trygghet, medvirkning og barns rett til en så normal hverdag som mulig – også i unntakstilstand

Medvirkende

Kristine Kallset, statssekretær (Ap), Justis- og beredskapsdepartementet

Mina Gerhardsen, barneombud

Anders Glette, seniorrådgiver, Det europeske Wergelandsenteret

Sted

Menneskerettighetsteltet

Langbryggen

Arrangør(er)

Det europeiske Wergelandsenteret og Barneombudet

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Unges bruk av digitale medier står på dagsordenen i alle de nordiske landene. Mange land har innført ulike former for anbefalinger og planlegger å innføre restriksjoner for unges bruk av sosiale medier. Men hva vet vi om de positive og negative konsekvensene av unges bruk av digitale medier? Hvordan påvirkes unge av den raske utviklingen innen kunstig intelligens (KI), algoritmestyrte interaksjoner, feilinformasjon og desinformasjon? Hva vet vi om de positive og negative konsekvensene av tiltakene vi setter inn? Hvordan påvirkes unges rett til informasjon og deres mulighet til å bli hørt og delta i den demokratiske samtalen?

Resultater fra en kommende nordisk forskningsrapport presenteres. Rapporten inneholder en litteraturgjennomgang av positive og negative konsekvenser av digitale medier for barn og unge, en analyse av de nordiske landenes politikk og initiativer på området, samt unges egne perspektiver på temaet.

Nordens velferdssenter er en institusjon under Nordisk ministerråd og fungerer som en plattform for nordisk samarbeid innen sosial- og folkehelseområdet.

Rapporten som presenteres er en del av prosjektet Nordisk samarbeid om tryggere digitalt demokrati for barn og unge.

Medvirkende

Karen Elleman, generalsekretær, Nordisk ministerråd

Samuel Engblom, direktør, Nordens velferdssenter

Mari Velsand, direktør, Medietilsynet

Niamh Ní Bhroin, førsteamanuensis i medievitenskap, Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder

Snorre Kristiansen, daglig leder, KI Ungdom

Thomas Axelsen, fagsjef, Barneombudet

Finn Myrstad, fagdirektør, Forbrukerrådet

Guttorm Aanes, ordstyrer, kommunikasjonssjef, NordForsk

Sted

Nordens telt

Rådhusgaten 8

Arrangør(er)

Nordens velferdssenter

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Forskning viser at fysisk aktivitet i skolen er som et kinderegg - det gir bedre læring, helse og trivsel. Når resultatene er så tydelige og gevinstene så store, hvorfor er politikerne så bakpå?

Ved Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) ved Høgskulen på Vestlandet har vi forsket på fysisk aktivitet i skolen i mange år. Vi har samarbeidet med nærmere 120 skoler om fysisk aktiv læring, og siden 2019 har over 2000 lærere fått etter- og videreutdanning i å bruke fysisk aktivitet i undervisningen.

Det handler ikke om å marsjere i skogen med tung sekk, slik Forsvaret har tatt til ordet for, eller om å øke timetallet i kroppsøving. Og det er ingen som står med stoppeklokken på 60 minutter. Det handler om at elevene er fysisk aktiv i norsk, matte, engelsk og naturfag. Om å erstatte stillesitting med aktivitet i alle fag. Det handler om kunnskap og kompetanse, og om kvalitet fremfor kvantitet.

Vi tar debatten om hvordan vi kan lykkes med å innføre mer fysisk aktivitet i skolen. Og dermed med det som alle ønsker – barn som lærer bedre, har god helse og som trives på skolen.

Medvirkende

Geir Kåre Resaland, professor, Høgskulen på Vestlandet

Kari Nessa Nordtun, kunnskapsminister

Mina Gerhardsen, barneombud

Anne-Cecilie Kapstad, rektor, Vassenden skule

Arve Uglum, ordstyrer, kommunikasjonssjef, Helse Førde

Sted

Havnegaten 4

Sognahuset

Arrangør(er)

Høgskulen på Vestlandet

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Flere saker de siste årene har aktualisert spørsmålet om hvordan samfunnet skal og bør møte unge som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet. 

I debatten tar vi opp spørsmålene om hva som må ligge til grunn for at straff skal ha ønsket effekt – både for samfunnet og for de unge, samt hvor innsatsen bør rettes. 

En ungdomsplass koster samfunnet over 10 millioner kroner årlig, det er  om lag 10 ganger så mye som en ordinær fengselsplass. Når de unge først har kommet så langt, er endring vanskeligere. Tilbakefallet blant barn og unge er også betydelig høyere enn gjennomsnittet av alle aldersgrupper.  

Kriminalomsorgen inviterer til en todelt paneldebatt om et av de mest krevende spørsmålene i justis- og velferdspolitikken i dag.  

Del 1: Hva vet vi – og hva virker? I første del møter du fagpersoner fra kriminalomsorgen, advokatstanden og andre sentrale aktører.

Del 2: De politiske veivalgene I debattens andre del inviterer vi ledende politikere fra regjeringen og Stortinget til å diskutere de politiske implikasjonene

Medvirkende

Cathrine Fossum, ordstyrer, journalist og programleder 

Lise Sannerud, direktør, Kriminalomsorgsdirektoratet

Cecilia Dinardi, advokat, Dinardi Advokatfirma

Mina Gerhardsen, barneombud

Knut Storberget, statsforvalter Innlandet

Ida Melbo Øystese, politimester, Oslo politidistrikt

Stian Lid, forsker II og kriminolog, OsloMet

Gunn Karin Gjul, statssekretær (Ap), Justis- og beredskapsdepartementet

Ingvild Wetrhus Thorsvik, nestleder Venstre

Hans Edvard Askjer, medlem av justiskomiteen (Krf)

Tom Staahle, medlem av finanskomiteen (FrP)

Sted

Clarion Hotel Tyholmen

Sal A

Teaterplassen 2

Arrangør(er)

Kriminalomsorgsdirektoratet og Kriminalomsorgen

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Storsamfunnet viser økende bekymring for barn og unges oppvekstsvilkår i det som ofte kalles lukkede kristne trossamfunn. En fersk studie har vist at barn i slike miljøer kan ha en oppvekst preget av kontroll, lydighet og frykt – med begrenset rom for egen refleksjon og medbestemmelse. Forskernes konklusjon var at dette innebærer risiko for brudd på barns rettigheter.

Hva kan gjøres for at færre barn skal oppleve dette?Dette er spørsmålet når representanter fra norsk offentlighet og ulike kirkesamfunn møtes til samtale.

- Gunnar Bråthen, generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Han har erfaring fra arbeid med det som er kalt «Misjonærbarnsaken».

- Einar Myreng, daglig leder for pinsebevegelsens barne- og ungdomsarbeid. Han har erfaring fra prosjektet «Trygge kirker» – som går parallelt med bevegelsens mangeårige arbeid som kalles «Skikkelighetsreformen».

- Jan Frode Nilsen, tidligere medlem i Jehovas vitner. Han har mange års erfaring med kontaktarbeid med andre «avhoppere», kilde for en rekke medier og vitne i rettssaker mellom staten og Jehovas vitner.

- Simon Johnsen, samfunnskontakt for Barneombudet.

Journalist Bjørn Markussen leder samtalen.

Forskerne Ingrid Smette og Anja Bredal svarer på spørsmål.

Kl 14:00 samme dag presenterer forskere fra NOVA OsloMet resultater fra forskning på oppvekst i lukkede trossamfunn i Norge.

Medvirkende

Bjørn Markussen, ordstyrer, journalist

Anja Bredal, forsker, NOVA, OsloMet

Ingrid Smette, forsker, NOVA, OsloMet

Gunnar Bråthen, generalsekretær, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM)

Einar Myreng, daglig leder, Pinsebevegelsens barne- og ungdomsarbeid

Jan Frode Nilsen, tidligere medlem, Jehovas vitner

Simon Johnsen, samfunnskontakt, Barneombudet

Vibeke Blaker Strand, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

Birte Nordahl, generalsekretær, STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Sted

Kulturkammeret

Klangkammeret

Nedre Tyholmsvei 6

Arrangør(er)

Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Foredrag om FREM Brobyggerne og panelsamtale om forebygging av ungt utenforskap innledet av leder av Grorud bydelsutvalg, Anders Røberg-Larsen.

FREM Brobyggerne er et tverrfaglig prosjekt med mål om å styrke tryggheten i nærmiljøet, forebygge rekruttering til kriminelle miljøer og bidra til tidlig identifisering av barn og unge med behov for oppfølging. Prosjektet er utviklet med støtte fra Områdesatsingene i Oslo. Prosjektet retter seg mot barn og unge (10-17 år) som eksponeres for kriminalitet gjennom bostedsområde, familie eller omgangskrets, særlig i kombinasjon med levekårsutfordringer som fattigdom og trangboddhet. Det er ungdommer som har begått mindre alvorlige lovbrudd, som står i fare for å gjøre det, eller er sårbare for å trekkes inn i kriminelle miljøer. Prosjektet fyller et viktig tomrom mellom universelle tiltak og mer inngripende oppfølging, og har som mål å redusere skolefravær, konfliktnivå og kriminalitet, samtidig som det fremmer sosial kompetanse blant ungdom i målgruppen. Gjennom tett samarbeid mellom skole, politi, NAV og frivillig sektor, arbeider prosjektet for å skape varige forbedringer i ungdomsmiljøene og styrke det forebyggende arbeidet i bydelen.

Bakgrunnen for prosjektet er byrådets strategi mot ungt utenforskap, som har som mål å redusere marginalisering og forhindre rekruttering til kriminalitet. Økt bruk av digitale plattformer og anonyme apper til rekruttering av ungdom til kriminelle nettverk understreker behovet for målrettede og innovative forebyggende tiltak. FREM brobyggerne er utviklet for å møte disse utfordringene og bidra til å realisere strategiens målsettinger.

Siden oppstarten har prosjektet oppnådd resultater som samsvarer med både kortsiktige og langsiktige mål. Spørreundersøkelser blant deltakerne viser økt tilknytning til fritidstilbud og idrettsaktiviteter, samt forbedret faglig mestring. Dette understøttes av tilbakemeldinger fra skole og bydel, som tyder på at ungdommene i større grad holder seg unna negative miljøer. Det erregistrert svært få lovbrudd blant deltakerne av 105 ungdommer i prosjektet er to blitt anmeldt får mindre alvorlig lovbrudd og ingen har hatt ugyldig fravær fra skole.

Panelsamtale i etterkant av innlegget:

•Hvordan kan vi styrke det forebyggende arbeidet mot ungt utenforskap?

•Hvilke tiltak har dokumentert effekt – og hva mangler vi i dag?

•Hvordan kan ulike sektorer samarbeide bedre for å nå ungdom i risikosonen?

Medvirkende

Nahom Daniel, ordstyrer, prosjektleder, Oslo kommune, Bydel Grorud

Cathrine Von Der Fehr, avdelingsdirektør, Oslo kommune, Bydel Grorud

Gina Ihasee Eribe, ordstyrer, Salto-koordinator, Oslo kommune, Bydel Grorud

Anders Røberg-Larsen, leder av Grorud bydelsutvalg, Grorud bydelsutvalg

Mina Gerhardsen, barneombud

Julianne Ferskaug, byråd for sosiale tjenester, Byrådet i Oslo kommune

Olav Verpe, avsnittsleder ved seksjon for nærpoliti, Oslo politidistrikt

Jarle Dukic Sandven, barnehage-, skole- og lærlingombud

Sabha Quereshi-Holen, sosial entreprenør, Ferd

Omar Samy Gamal, SVs gruppeleder, Oslo bystyre

Sted

Samfunnsteltet

Ferjekaia

Arrangør(er)

Oslo kommune, Bydel Grorud

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Hva skjer når unge faller utenfor og prioriteringene i større grad overlates til kommunene? Hvor går grensen mellom nødvendige prioriteringer og risikoen for kommunal omsorgssvikt?

Mange unge som strever med rus og utenforskap faller mellom flere stoler – i skjæringspunktet mellom skole, barnevern, helsevesen, politi og kommunale tjenester.

Samtidig har politikerne bestemt at mer ansvar for prioriteringer og oppfølging skal ligge hos kommunene, i en situasjon der ressursene allerede er knappe og behovene store.

Likevel viser en undersøkelse fra Barneombudet at bare halvparten av dem som trenger hjelp, får den oppfølgingen de har behov for. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har et stort potensial til å fremme helse og forebygge utfordringer fra svangerskap til voksenliv. Hva skjer når rammevilkårene svekkes som følge av reduserte tilskudd og endrede krav til kompetanse?

Derfor spør vi: Hva skjer når unge faller utenfor og prioriteringene i større grad overlates til kommunene? Hvor går grensen mellom nødvendige prioriteringer og risikoen for kommunal omsorgssvikt?

Program:

Åpning: Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis

Mine erfaringer fra ikke å bli fanget opp av systemene. Vilde Adolfsen, samfunnsdebattant og tidligere barnevernsbarn

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: tidlig universell innsats, hele veien. Marit Dromnes Manvik, helsesykepleier og seniorrådgiver i FHI NASKO

Når mer ansvar flyttes til kommunene – hva skjer med forebyggingen? Barneombud, Mina Gerhardsen

Panelsamtale med Mona Nilsen fra Arbeiderpartiet, Vilde Adolfsen og Ann Karin Swang leder av Helsesykepleierne NSF.

Medvirkende

Inger Lise Hansen, ordstyrer, generalsekretær, Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan

Marit Dromnes Manvik, helsesykepleier og seniorrådgiver, NASKO FHI

Vilde Adolfsen, samfunnsdebattant

Mina Gerhardsen, barneombud

Sted

Langbryggen 15

Langbryggen 15, 2 etasje

Arrangør(er)

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan og Helsesykepleierne NSF

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Tradisjonen tro samles vi i demokratitoget og baner oss vei gjennom standsgatene og den politiske gata der barn leder an side om side med ordfører og politimester.

Sammen markerer vi fellesskap, ytringsfrihet og troen på et inkluderende demokrati – der alle stemmer teller.

Bli med å vis at barn og unge også har en plass i demokratiet vårt. Her er alle velkomne.

Oppmøtested er på Torvet. Se etter fane og korps.

Dette arrangementet passer for barnehage og grunnskole. Alle andre er hjertelig velkomne.

Påmelding:

• event.checkin.no/217986/arendalsuka-ung-2026?action=invite&category=78177&pass=pCSErzmmV5MbqqePNj4G

Om arrangementet

Samfunnet og barns oppvekstsvilkår har endret seg, og dette samtidig som rekrutteringen til barnehagesektoren er under press, og kommuneøkonomien er stram. Dette utfordrer hvordan vi tenker om barnehagen som en forebyggende arena, og hvordan vi sikrer at alle barn møter nok ansatte med riktig kompetanse i barnehagen.

Kan en mer tverrfaglig barnehage bidra til å styrke barnehagen som en forebyggende arena og tilbudet til barna? Hvordan kan vi rekruttere bredere, også fra andre høyere utdanninger, og hva vil det bety for hvordan vi samarbeider og bruker kompetansen i barnehagen?

Vi inviterer til en samtale om hvordan en mer tverrfaglig tilnærming kan styrke samarbeidet i barnehagen, og hvilke rammer som må på plass for å sikre et likeverdig tilbud for alle barn – uavhengig av bakgrunn.

Medvirkende

Hege Cecilie Eikseth, fagdirektør, Norlandia Barnehagene

Torbjørn Sølsnæs, ordstyrer, bransjedirektør for Barnehagebransjen, NHO Geneo

Julianne Ferskaug, byråd, Oslo (V)

Synnøve Mjeldheim Skaar, statssekretær, Kunnskapsdepartementet (Ap)

Tor Eirik Rasmussen, leder, Foreldreutvalget for barnehager

Simon Johnsen, samfunnskontakt, Barneombudet

Sted

Havnegaten 3

Bakgården

Havnegaten 3

Arrangør(er)

Norlandia Barnehagene

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Når barn bor i fosterhjem, har samfunnet ansvar for å sikre at de får en god og trygg oppvekst. En nødvendig sikkerhetsmekanisme er ordningen med uavhengige tilsynspersoner – både for å ivareta barnas rett til en god oppvekst og deres rett til medvirkning.

Denne ordningen gjennomføres i dag ulikt i ulike deler av landet, med varierende standarder og kvalitet. Hvordan kan vi best løse utfordringer med rekruttering, opplæring og oppfølging av de uavhengige tilsynspersonene?

Vel møtt til en debatt om hvordan vi skal ivareta noen av de mest utsatte barna i det norske samfunnet!

Medvirkende

Siri Hytten, statssekretær (Ap), Barne- og familiedepartementet

Thomas Axelsen, fagsjef, Barneombudet

Karin Källsmyr, ordstyrer, generalsekretær, Voksne for Barn

Hege Ivangen-Hagedal, styreleder, Voksne for Barn - Nettverk for tilsynspersoner

Nina Sehested, styreleder, Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)

Julie Gulbrandsen, faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel, Voksne for Barn

Sted

Frivillighetsteltet

Jaktekaia

Arrangør(er)

Voksne for Barn - Nettverk for tilsynspersoner

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Ser man på den samfunnsøkonomiske gevinsten av forebyggende innsats, er svaret opplagt: Det dyreste er å la være. «Alle» virker enige i dette. Helt til budsjettene skal vedtas. Da taper ofte tiltak man vet har dokumentert effekt og lav kostnad. Hvorfor er det slik?

Statlige midler går ofte inn i kommunenes frie rammer uten øremerking, og tilskudd gis gjerne for korte perioder. Når gevinster og budsjetteffekter i tillegg fordeles på ulike budsjetter, blir det krevende å prioritere, videreføre og skalere tiltak som virker.

Relasjoner virker. Relasjoner tar tid. Frivilligheten gjør det mulig, og har tilbud som er rimelige, effektive og treffsikre. Men: Systemet må gjøre det lettere å satse på tiltak med påvist effekt.

Vi inviterer til en løsningsorientert debatt om det som betyr noe i praksis: Hvilke grep kan sikre at forebygging prioriteres, med forutsigbar finansiering, lengre horisonter og bedre samspill mellom stat og kommune? Og hvordan sikrer vi at gode tiltak ikke stopper når prosjektmidlene tar slutt?

Det vil også bli lagt frem resultater fra en helt fersk forskningsstudie gjort på effekten av forebyggende innsats.

Medvirkende

Erik Wold, ordstyrer og debattleder

Mina Gerhardsen, barneombud

Ulf Andersen, samfunnsøkonom og faglig formidler (tidligere statistikksjef), Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

Ina Libak, FOs forbundsledelse, FO (Fellesorganisasjonen)

Hashim Abdi, stortingspolitiker, Familie- og kulturkomiteen, Arbeiderpartiet

Annika Björnström, kommunalsjef barne- og familietjenesten, Trondheim kommune

Sted

Arendal kino

Sal 3

Friergangen 3

Arrangør(er)

HOME-START NORGE

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Vold, trusler og alvorlige hendelser i skolen utfordrer både tryggheten til elever og ansatte – og samfunnets tillit til skolen som en sikker arena for læring. Dette arrangementet setter søkelys på hvordan norsk skole forebygger, håndterer og lærer av alvorlige hendelser, inkludert ekstreme scenarioer som skoleskyting.

Gjennom samtale, innlegg og debatt vil vi utforske spørsmål som:- Hvordan opplever skoler og skoleeiere dagens trusselbilde?- Hva betyr beredskap i en skolehverdag preget av pedagogikk, relasjoner og tillit?- Hvem har ansvar for hva – før, under og etter en alvorlig hendelse?- Og hva kan – og bør – gjøres annerledes for å styrke tryggheten i skolen?

Arrangementet vil samle perspektiver fra skole, beredskap, myndigheter og andre relevante aktører, og legge til rette for en kunnskapsbasert og åpen diskusjon om et tema mange opplever som vanskelig, men helt nødvendig å ta på alvor.

Målet er ikke å skape frykt, men å bidra til bedre forståelse, tydeligere ansvar og mer treffsikre tiltak for å sikre en trygg skole for elever og ansatte – også når det utenkelige skjer - trygging.

Medvirkende

Mehrbod Nasseri, beredskapsrådgiver, Skoleberedskap

Ingvill Kvernmo, direktør, Arbeidstilsynet

Cecilie Daae, direktør, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Jane Bechmann Dahl, politiinspektør og leder for forebyggende enhet i Oslo politidistrikt, Oslo politidistrikt

Stian Berg Renstrøm, SLT/Kriminalitetsforebyggende Koordinator, Arendal kommune

Mina Gerhardsen, barneombud

Sted

Arendal kino

Sal 3

Friergangen 3

Arrangør(er)

Skoleberedskap

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Fri, kreativ lek og spontan utfoldelse spiller en nøkkelrolle for barns hjerneutvikling, og er viktig for alle aspekter av læring. Leger som jobber med barn, blant annet vi i NBF og NBUPF er i økende grad opptatt av om vårt regulerte og strukturerte samfunn nå begrenser barn og unge ved å gi for lite rom til lek og for få muligheter til å være barn - på barns egne premisser.

Medvirkende

Thomas Møller, ordstyrer, leder, NBF

Line Knudsen Lund, ordstyrer, leder, NBUPF

Mina Gerhardsen, barneombud

Charlotte Lunde, overlege, forfatter og spes. i barne- og ungdomspsykiatri, NBUPF

Tina Nordbotten Olsen, psykolog, Lekende lett skolestart, Tønsberg kommune

Sted

Hjerneteltet

Rådhusgaten 1

Arrangør(er)

Norsk barnelegeforening (NBF) og Norsk barne og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF)

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Økende forekomst av psykiske plager og lidelser blant barn og unge bekymrer mange, og det med god grunn. Det er åpenbart at det å bli mobbet på skolen, å ha tanker om å ta sitt eget liv, å ikke ha venner, å kjenne hjertebank og uro i magen eller å føle seg konstant sliten og bekymret, påvirker store deler av livet. I ytterste konsekvens kan vanskene lede til avbrutt skolegang, løs tilknytning til arbeidslivet, rus, kriminalitet, psykiske lidelser i voksen alder og uførhet. Ringvirkningene er store både for barna det gjelder, familiene deres og samfunnet som helhet.

Til tross for høy politisk oppmerksomhet og en rekke satsinger på barn unges psykiske helse gjennom flere tiår, lykkes vi fortsatt ikke. Mange barn og unge får ikke den hjelpen de trenger, og tro det eller ei; mye av det forebyggende arbeidet vi gjør, vet vi ikke om har effekt.

Paradokset er at det finnes forebyggende tiltak og behandlingsmetoder med dokumentert effekt på de viktigste områdene for barn og unges psykiske helse. Likevel tas disse i for liten grad i bruk av tjenestene. I stedet får mange barn, unge og familier hjelp som ikke er dokumentert virksom. Vi håper at de virker, men vi bygger ikke på forskningsbasert kunnskap. Når tiltak ikke virker, blir de unges problemer langvarige, barns rettigheter ivaretas ikke og tjenestene kaster bort verdifull tid og ressurser.

Blir barn og unge stående igjen som prøvekaniner i et system med gode intensjoner, men som ikke evner å ta kunnskap i bruk på en god måte?

I denne panelsamtalen samler vi sentrale stemmer fra politikk, forvaltning, tjenester, forskning og barns rettighetsarbeid.

Med utgangspunkt i kunnskap om virksomme tiltak og riksrevisjonens kritikk av psykiske helse- og omsorgstjenester for barn og unge, diskuterer vi hvorfor gapet mellom kunnskap og praksis vedvarer, hvilke konsekvenser det har, og hva som må til for å tette det.

Programmet vil starte med en innledning ved redaktør for Ungsinn.no, professor i psykologi, Charlotte Reedtz, etterfulgt av en panelsamtale ledet av viserektor, Jonas Stein. Vi venter på endelig avklaring av de øvrige paneldeltakerne.

Medvirkende

Jonas Stein, ordstyrer, viserektor, UiT Norges arktiske universitet

Charlotte Reedtz, professor, UiT Norges arktiske universitet

Mina Gerhardsen, barneombud

Nina Marie Hegglund, fagansvarlig, Karmøy kommune

Ragnhild Bergheim, stortingspolitiker, Arbeiderpartiet

Sted

Kulturkammeret

Kraftverket Scene

Nedre Tyholmsvei 6

Arrangør(er)

Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse, UiT Norges arktiske universitet

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Statsforvalteren i Agders barn- og unge-seminar.

Årets seminar handler om vold og overgrep mot barn og unge – et viktig og utfordrende tema som krever oppmerksomhet, kunnskap og samarbeid. Vi ønsker å løfte fram perspektiver, erfaringer og tiltak som kan bidra til bedre forebygging.

Vi får høre fra barneombud Mina Gerhardsen, Kripos, Stine Sofie stiftelsen og Kristiansand kommune.

Sted

Clarion Hotel Tyholmen

Sal A/B

Teaterplassen 2

Arrangør(er)

Statsforvalteren i Agder

Mer om arrangementet på arendalsuka.no