Her finner du Barneombudet på Arendalsuka 2025

Om arrangementet

Oljefondet (Norges Bank Investment Management) og UNICEF samarbeider om å belyse hvordan selskapers digitale aktiviteter påvirker barns rettigheter. Målet er å forbedre selskapers rapportering på barns rettigheter på nett og gjøre barns rettigheter til en tydeligere del av selskapers bærekraftsarbeid på tvers av sektorer. Resultatene som publiseres i 2025 blir presentert på arrangementet. Over 175 000 barn går på nett for første gang hver dag. Det er stadig viktigere å beskytte barn i digitale rom. Selv om teknologi gir nye muligheter, er barn sårbare for skadelig reklame og feilinformasjon. Selskaper har ansvar for å respektere barns rettigheter både på nett og ellers. Initiativet bygger videre på tidligere samarbeid mellom Oljefondet og UNICEF innen tekstil- og matvarebransjen. Nå utvikles et nytt rapporteringsrammeverk som skal være relevant på tvers av sektorer og markeder. Arbeidet inkluderer bred dialog med selskaper, akademia og sivilsamfunn, og ferdigstilles i 2025.

Medvirkende

• Nicolai Tangen - Daglig leder, Oljefondet
• Carine Smith Ihenacho - Direktør for eierskap og etterlevelse, Oljefondet
• Maria Greenberg Bergheim - Generalsekretær, UNICEF Norge
• Josianne Galea Baron - Children's Rights and Business Specialist, UNICEF
• Ivar Stokkereit - Fagsjef, Barneombudet
• Rita Skjærvik - EVP People, Sustainability & External Relations, Telenor
• Marius Sjølyst - Leder, Press
• Sten Kirkbakk - CEO, Xplora

Sted og adkomst

Torvet 10
Knowit 3.etg

Arrangør(er)

• UNICEF Norge
• Oljefondet (Norges Bank Investment Management)

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Om arrangementet

Covid-19-pandemien rammet barn og unge hardt, men deres stemmer ble i liten grad hørt da krisetiltakene ble utformet. Til tross for rettighetene i barnekonvensjonen, ble barns erfaringer ofte oversett, spesielt for dem i sårbare situasjoner. Hvordan kan vi sikre at barn blir sett som en ressurs i fremtidige kriser – som aktive medborgere med verdifull innsikt? Dette er temaet for et nordisk seminar hvor Nordens velferdssenter lanserer rapporten Norden og barns stemme: Aktiv medvirkning som vei til bedre beslutninger i krisetider. Rapporten er skrevet av de nordiske barneombudene og professor emerita Kirsten Sandberg, tidligere leder av FNs barnekomité, som har eksaminert staters barnerettighetsarbeid verden over. Funn fra det nordiske forskningsprosjektet CrisesSolutions – om barn og unges livskvalitet og resiliens under pandemien – vil også bli presentert. Diskusjonen vil dreie seg om barns egne erfaringer, forskningsfunn, en analyse av barns stemme i krisetider, samt Barneombudenes anbefalinger til beslutningstakere og politikere for bedre medvirkning i krisetider.

Medvirkende

• Mina Gerhardsen - Barneombud, Barneombudet
• Helge Flø Kvamsås - Statssekretær (Ap), Barne- og familiedepartementet
• Dania Omar - Prosjektleder, Forandringsfabrikken
• Henriette Kyrrestad - Førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet
• Unni Kløvstad - Avdelningssjef, Nordisk ministerråd
• Eva Franzén - Direktör, Nordens velferdssenter
• Guttorm Aanes - Kommunikasjonssjef, NordForsk Ordstyrer

Sted

Rådhusgaten
Nordens telt

Arrangør(er)

• Nordens velferdssenter
• NordForsk
• Nordisk ministerråd

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

Norge signerte i fjor FNs pakt for fremtidige generasjoner og EU har nylig oppnevnt en kommisjonær for framtidige generasjoner. I mai anbefalte Norges andre nasjonale folkepanel, Framtidspanelet, at det bør opprettes et norsk Framtidsombud. Et høyaktuelt spørsmål er derfor: Trenger Norge et nytt ombud for å sikre langsiktig tenkning og bedre beslutninger som gir gode liv for alle - også de som kommer etter oss?

Møt Sophie Howe, verdens første Framtidsombud. Hun deler sine unike erfaringer og innsikt i hvordan et slikt ombud kan fungere i praksis, basert på erfaringer fra Wales. Deretter får vi en samtale mellom Sophie Howe og Norges Barneombud, Mina Gerhardsen, der vi spør: Er tiden moden for at barneombudet får en ny ombudskollega? Med ansvar for å trygge fremtidige generasjoners interesser? Seminaret avsluttes med en engasjerende debatt. Trenger Norge et Framtidsombud? ​​Hør perspektiver fra ulike stemmer og folkevalgte politikere, om hvordan vi best kan ivareta de som ennå ikke har en stemme og ikke blir hørt i politikken.

Medvirkende

• Dina von Heimburg, NTNU WellFare Ordstyrer
• Inga Marte Thorkildsen, Stine Sofies Stiftelse Ordstyrer
• Mina Gerhardsen, Barneombud
• Sophie Howe, Tidligere Framtidsombud i Wales
• Eirik Mofoss, Langsikt
• Deltaker, Framtidspanelet
• Thea Eidfjord, Spire
• Kaja Wold, Redd Barna

Sted

Bærekraftscenen
Friergangen 3

Arrangør(er)

• WeAll Norge - Wellbeing Economy Alliance Norway
• NTNU - WellFare
• Stine Sofie Stiftelse
• Langsikt
• Spire
• Redd Barna

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

Barndom på lavbudsjett: Når sosialhjelpen ikke strekker til – hva skjer med barna? Nettverk mot familiefattigdom inviterer til en viktig debatt der vi spør:

• Hvordan kan vi sikre at barn i familier på sosialhjelp faktisk får det de trenger – her og nå?
• Hva må endres i Navs praksis og regelverk for at barns behov og rettigheter blir ivaretatt?
• Hva må endres i Navs oppfølging av barnefamilier for å hindre at barn arver foreldrenes fattigdom?

Flere og flere barnefamilier i Norge sliter med å få endene til å møtes. Prisene har skutt i været – men støtten fra velferdsstaten henger ikke med. I dag vokser 80.000 barn opp i familier som mottar sosialhjelp, og mange av dem mangler helt grunnleggende ting: nok og næringsrik mat, varme klær, og muligheten til å delta i fritidsaktiviteter og mestre skolehverdagen. Mange familier står overfor brutale prioriteringer. For dem handler det om å velge mellom brød eller busskort, om å måtte takke nei til bursdager, fritidsaktiviteter og tannlegebesøk. Det handler ikke om luksus – men om helt grunnleggende behov.Sosialhjelpen skal være det siste sikkerhetsnettet i Norge. Likevel svikter det. I 2023 økte antallet sosialhjelpsmottakere med over 16 prosent – mange av dem barnefamilier, også med foreldre i jobb. Samtidig viser tall fra SIFO at de veiledende satsene for sosialhjelp ikke dekker barnefamiliers faktiske behov. Og som om ikke det var nok: Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2022–2023 viste at Nav ikke vurderer barnas behov slik loven krever - med lovbrudd i 80 prosent av Nav-kontorene som ble undersøkt. Det er alvorlig – og det rammer barn.Vi vet at fattigdom ofte går i arv. Barn som vokser opp med dårlig råd, risikerer å møte de samme barrierene som voksne. Hvis vi ikke griper inn nå, kan vi videreføre utenforskap i generasjoner. Derfor må vi sørge for at barn får det de trenger her og nå, samtidig som vi forebygger at fattigdom følger dem inn i voksenlivet.

Medvirkende

• Tuva Moflag - finanspolitisk talsperson, AP
• Andreas Sjalg Unneland - Finanspolitisk talsperson, SV
• Grunde Almeland - Leder av familie- og kulturkomiteen, V
• Marianne Solberg - Leder, FO
• Ivar Stokkereit - Fagsjef, Barneombudet
• Ungdommer, Blanke Ark, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter

Sted

Vestregate 15

Arrangør(er)

• Redd Barna
• Unicef Norge
• Frelsesarmeen
• Kirkens Bymisjon
• Voksne for barn
• Norske Kvinners Sanitetsforening
• Aleneforeldreforeningen
• Røde Kors

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

Er skjermen vår tids største trussel – eller barn og unges viktigste verktøy i skolen og fritid? Den offentlige debatten preges av ytterpunkter, men barn og unges digitale hverdag er langt mer kompleks. Hvordan finner vi balansen? Utredningen NOU 2024:20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid, påpeker at skjermbruk må sees i et helhetlig perspektiv. Barn og unges helse, trivsel og utvikling formes ikke av skjermbruk og -tid alene, men av en rekke faktorer i samfunnet og hverdagen deres. Digitaliseringen utløser riktignok flere dilemmaer. For skolen kan det handle om å finne balansen mellom når skjermbruk gir bedre læring, og når analoge metoder bør velges. Ofte er det en kombinasjon. Og hvem skal egentlig bestemme dette, er det lærerne eller andre? Og hva skjer når skolen legger opp til en skjermbruk som er i konflikt med hjemmets skjermbruk? Ulike hjem kan ha ulike syn på skjermbruk. På den ene siden er det ofte foreldrene som skaffer barna digitale enheter og legger til rette for tilgangen deres. På den andre siden er det mange foreldre som bekymrer seg og regulerer barnas bruk. En konsekvens av økt skjermbruk kan også være digitale møteplasser som kan føre til digital mobbing og nye former for utenforskap. For eksempel kan anbefalingsalgoritmer bidra til negative følelser og avhengighet hos barn og unge. Fordi barn og unges skjermbruk er så sammensatt så er det et stort behov for mer forskning som ser på innhold og kontekst, samt kunnskap som gjør det mulig å svare på spørsmålene:· Hvordan påvirker skjermbruk barns mentale helse, livskvalitet og sosiale liv?· Hva vet vi egentlig om sammenhengen mellom skjermbruk, læring og oppvekst? I denne debatten inntar vi et helhetlig perspektiv og diskuterer skjermbrukens rolle i skolen, skole–hjem-samarbeid og i barn og unges fritid.

Medvirkende

• Tonje Stenseth - førsteamanuensis i pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge Ordstyrer
• Robert Steen - leder, Skjermbrukutvalget
• Mina Gerhardsen - barneombud
• Toril Aagaard - førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Sted

Ishavsskuta Berntine
Pollen ytre

Arrangør(er)

• Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

Hvorfor ser vi en nedgang i barns frie lek ute, og hva skjer når leken i naturen ikke lenger er en naturlig del av barndommen? Undersøkelser viser en langsiktig negativ og alarmerende trend i barns utelek:- Barn tilbringer stadig mindre tid i naturen. Andelen barn som ukentlig eller oftere gjør ulike utendørsaktiviteter i nærmiljøet, har sunket radikalt fra 2013 til 2023. - Mer inneaktiviteter, flere organiserte aktiviteter, tidsklemma og økt skjermbruk pekes på som viktige hindre for å være ute i nærmiljøet.- Det er særlig er den frie leken uten voksne til stede det har blitt mindre av. Er det skjermen som har skylda, eller er det dagens foreldre som ikke tør å slippe barna fri? Eller er samfunnet vårt rett og slett ikke tilrettelagt for utelek lenger? Og hva skjer med den frie leken ute, når nærnaturen bygges ned?

I denne debatten retter vi oppmerksomheten mot barnas lek i naturen:Hva blir de langsiktige konsekvensene av at barn leker stadig mindre ute? Hva mister barna når de ikke får utvikle en naturlig relasjon til naturen? Hvilken betydning har dette for deres helse, kreativitet, motoriske utvikling og fremtidige miljøengasjement? Og hvordan kan vi snu den negative trenden?

Medvirkende

• Andrea Sjøvoll, Agenda Rådgivning Ordstyrer
• Sandra Bruflot - Stortingspolitiker, Høyre
• Even Rød - Stortingspolitiker, Arbeiderpartiet
• Inger Lise Blyverket - Generalsekretær, Den Norske Turistforening (DNT)
• Charlotte Lunde - Lege og barne- og ungdomspsykiater
• Mina Gerhardsen, Barneombud
• Merete Lund Fasting - Førsteamanuensis, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder
• Marianne Stokke - Mor og skribent

Sted

Frivillighetsteltet
Jaktekaia

Arrangør(er)

• Norsk Friluftsliv
• Den Norske Turistforening (DNT)
• Speiderne i Norge
• Friluftsrådenes landsforbund

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

I dagens skolepolitiske debatt kan det fremstå som om skolen skal reddes av “laget rundt”. Men hvem de er, og hva de skal gjøre, er godt gjemt bak politiske slagord. Er laget rundt blitt en klisje?I denne debatten møtes lærerne og laget rundt for å prøve å rydde i debatten/løse opp i flokene og for å finne ut hvordan vi best kan hjelpe barn og unge som av ulike grunner sliter i skolen.Norsk psykologforening og Utdanningsforbundet inviterer sammen til denne samtalen, hvor vi løfter frem både lærerens, psykologens og andre faggruppers rolle i laget rundt eleven.

Arrangementet avsluttes med en politisk debatt som utfordrer politikerne til å tre ut av klisjene og diskutere løsninger i en verden med knapphet på folk.

Bakgrunn:

Elevene møter på skolen med ulike forutsetninger og behov, både faglige, sosiale og emosjonelle. Laget rundt eleven er en viktig støttespiller i arbeidet med å tilrettelegge for og bidra til at alle elever får et tilfredsstillende utbytte av sin opplæring. I Norge har vi snakket om «laget rundt eleven» i alle fall siden 2015, da dette ble beskrevet i en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet. De problembeskrivelsene, de analysene, og de løsningene vi finner i denne rapporten er på mange måter de samme som vi diskuterer i dag, nå ti år etter. Og for mange i og utenfor skolen oppleves det nok som om lite har skjedd når det kommer til organiseringen av laget rundt. Kommer vi nærmere en løsning i denne debatten?

Medvirkende

• Geir Røsvoll - Leder, Utdanningsforbundet
• Håkon Kongsrud Skard - President, Psykologforeningen
• Nina Kristiansen - Journalist, Forskning.no Ordstyrer
• Elise Waagen - Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
• Kari-Anne Jønnes - Stortingsrepresentant, Høyre
• Ivar Stokkereit - Fagsjef, Barneombudet
• Simen Mjøen Larsen - Psykologspesialist, Tønsberg kommune
• Anne-Marthe Nygård Basso - Rektor, Gosen skole

Sted

Kanalplass-scenen

Arrangør(er)

• Utdanningsforbundet
• Psykologforeningen

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

Vi ser en økende tendens til voldsutøvelse blant barn og ungdom. Kriminelle og voldelige barn og ungdom blir omtalt nesten daglig i media, og diskusjonene rundt hvordan samfunnet skal håndterer dette er mange. Trenger de forståelse eller straff? Hva annet kan vi gjøre for å få bukt med problemet? Vi ønsker å løfte fram ulike perspektiver på dette i en debatt; si noe om hvilken betydning det kan ha for barna og ungdommene det gjelder hvordan vi forstår utfordringene, og hvordan vi best løser utfordringene.

Temaer vi ønsker å løfte opp i debatten er blant annet:

• Hva gjør at barn og unge utøver vold, og har det noe å si hvordan type vold de tyr til?
• Vi vet en del om at barn og unge med aggresjonsproblematikk er særlig økt risiko for å bli utnyttet til kriminalitet. Hvordan løftes dette perspektivet opp i samfunnsdebatten per i dag, og hvordan kan vi forstå det?
• Hvordan skal vi forebygge, bekjempe kriminalitet og hjelpe de ungdommene det gjelder?
• Handler det om selvbestemt kriminalitet eller utnyttelse og menneskehandel? Barn og unge som er involvert i narkotika-, vinnings- eller gjengrelatert kriminalitet kan være utsatt for menneskehandel, men blir ofte i hovedsak sett på som gjerningspersoner og/eller ungdom med atferdsproblemer i møte med politi og barnevern.
• «Straffesporet vs. Hjelpe-og omsorgssporet»? Hvilken betydning har det om andre tjener på at ungdommen begår kriminelle handlinger, og om ungdommen utsettes for grooming, press eller tvang? Det strafferettslige perspektivet er åpenbart viktig, men hva med barne-/menneskerettighetsperspektivet og det psykososiale perspektivet – og hvordan disse henger sammen?

Velkommen til en meget viktig debatt – hvor vi har hentet inn dyktige fagfolk og politikere som er opptatt av å belyse de ulike sidene ved dilemmaene i dette temaet.

Medvirkende

• Frode Stang - Debattleder Ordstyrer
• Zemir Popovac - Psykologspesialist og forfatter
• Line Vollebæk - Barnevernspedagog og spesialrådgiver, RVTS Øst
• Knut Storberget - Statsforvalter, Innlandet
• Sara Eline Grønvold - Spesialrådgiver, Redd Barna
• Mina Gerhardsen - Barneombud
• Kari Henriksen - Stortingsrepresentant (Ap)
• Bjørnar Fotland - Politioverbetjent og fagansvarlig for menneskehandel, Oslo politidistrikt

Sted

Kompetansesenteret
Kittelsbukt

Arrangør(er)

• Stiftelsen Pilar (RBUP Øst og Sør, RVTS Sør, RVTS Øst

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

Etter en herlig sangsamling på torvet går vi sammen i Demokrati-tog med Stinta skolemusikkorps i spissen. Vi baner oss vei gjennom standsgatene for å vise at barn og ungdoms stemmer er viktig i demokratiet vårt. Bli med og vis at du bryr deg!

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

I januar reiste en stor norsk delegasjon til the London School of Economics and Political Science for å lære om betydningen av de første 1001 dagene i barns liv, fra unnfangelse til ca. to års alder. Målet var å la oss inspirere av den britiske alliansen som omfatter hele det politiske spekteret og en lang rekke organisasjoner. I Storbritannia har denne alliansen bidratt til et løft for de tjenestene som møter familiene i denne viktige perioden. Vi ønsket å se på hvordan dette kunne passe inn i vår norske velferdstjenester. Nå er vi klare for å starte en norsk allianse!

De første 1001 dagene er fundamentale for barns trygghet og utvikling, i et livsløpsperspektiv. Foreldrenes fysiske og psykiske helse spiller direkte inn på hvordan barnet har det og får det videre. Familiene må få nødvendig hjelp og støtte, etter prinsippet om proporsjonal universalisme: Alle skal få, men hjelpa må stå i forhold til utfordringene i den enkelte familie. Dessuten: It´s a magic window time! Foreldre er aldri så motiverte til å ta imot hjelp som når de skal ha barn, og spesielt sitt aller første barn. La oss bruke dette vinduet til å skape en bedre framtid, mer sosial utjevning og muligheter for alle! La oss forandre verden, en baby av gangen.

Program:

Norsk allianse, hvorfor trenger vi det? Ved Lena Yri Engelsen, LF 1001

Hilsningstale ved Dr. Alain Gregoire Hilsningstale ved Dame Andrea Leadsom

Innlegg ved Ellen Rønning-Arnesen – statssekretær (Ap) for helse- og omsorgsministeren: Hva sier regjeringen om den første kritiske perioden i sin nye stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet?

Korte støtteerklæringer:

• Barneombud Mina Gerhardsen
  Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen
• Leder av Jordmorforeningen, Lena Henriksen
• Leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup
• Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen
• Leder av Barnelegeforeningen, Hege Kristiansen
• Leder av Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Mari Luther
• Leder av Landsgruppa for helsesykepleiere i NSF, Ann Karin Swang
• Leder av Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien
• President i Psykologforeningen, Håkon Skard
• Leder av Psykisk helse og rus NSF Spor, Espen Gade Rolland
• Generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard
• Generalsekretær i Folkehelseforeningen Annica Sofia Linden Øygard
• Generalsekretær i Redd Barna Henriette Westhrin
• Direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge Elin Saga Kjørholt
• Generalsekretær, Norske kvinners sanitetsforening, Malin Stensønes

Avslutning

Medvirkende

• Inga Marte Thorkildsen - Samfunnskontakt/politisk rådgiver, Stine Sofies Stiftelse Ordstyrer
• Lena Yri Engelsen - Generalsekretær, Landsforeningen 1001 dager
• Alain Gregoire - Dr.
• Andrea Leadsom - Dame
• Ellen Rønning-Arnesen - Statssekretær (Ap), Helse og omsorgsdepartementet

Sted

Lassens hus
Rådhusgaten 12

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

FNs barnekonvensjon sier at når skoler, tjenester, kommuner, regionale og nasjonale myndigheter skal ta beslutninger som angår barn under 18 år, skal grupper av de barna som beslutningen gjelder, inviteres til å uttale seg. Det kan gjelde barn som berøres av utbygging eller nedleggelse, som strever med å lære, som strever med psykisk helse, som er utsatt for vold, som ruser seg eller gjør kriminalitet - og for noen avgjørelser gjelder det alle barn. Synspunktene skal systematisk høres, vurderes, vektlegges og dokumenteres, knyttet til beslutningen det gjelder. FNs barnekonvensjon forplikter alle stater til dette. Det kan ikke velges bort. Den irske professoren Laura Lundy har fått stor oppmerksomhet internasjonalt for å inspirere myndigheter til å sikre barns rett til å bli hørt i beslutninger. Hun besøkte Oslo og FF sist høst og uttalte at Norge har vært et foregangsland for barns rettigheter, men at vi ikke er gode til å sikre artikkel 12. Hun oppfordret Norge til å få fart på dette arbeidet. FNs barnekomite ba også nylig Norge å sikre at grupper av barn blir hørt i beslutninger som angår dem. Kan dette bidra til bedre opplyste og mer treffsikre beslutninger for barn? Må dette innebære en gjennomgripende reform i det norske samfunnet? Hvordan kan vi få det til? Finnes det gode eksempler? og hvem har egentlig ansvaret? I starten av dialogen forklarer de unge synspunkter fra mange barn om hvorfor og hvordan gi mer makt til barn i beslutninger.

Medvirkende

• 2 unge - Erfaring fra skole og hjelpetjenester
• Ramani Nordli - Bystyremedlem og 1.vara Stortinget, Arbeiderpartiet
• Sjur Lehmann - Direktør Statens helsetilsyn
• Ivar Stokkereit - Fagsjef Barneombudet
• Karin Gustavsen - Sosiolog, sosionom og forfatter
• Oppvekstleder - Nav kommer
• Marit Sanner - Fagssjef Forandringsfabrikken Ordstyrer

Sted

Eyde-Gården
Peder Thomassons gate 4

Arrangør(er)

• Forandringsfabrikken Kunnskapssenter

Mer om arrangementet på Arendalsuka.no

Om arrangementet

Barn og unges utviklingsmuligheter formes i stor grad av de sosiale og økonomiske betingelsene de vokser opp i. Levekårsutfordringer og psykiske vansker i familien henger sammen og belastende oppvekstsvilkår utgjør en betydningsfull barriere for barns læring, utvikling og livsmestring. Sosial ulikhet er ikke bare et spørsmål om fordeling av ressurser – det handler minst like mye om ulikhet i muligheter. Når barns hverdag preges av økonomisk usikkerhet, lavt utdanningsnivå i hjemmet eller psykososiale belastninger, reduseres sjansen for at de kan delta på like vilkår i samfunnet og realisere sitt potensial.

Dersom vi skal oppnå ambisjonen om å utjevne sosial ulikhet i samfunnet, må vi starte med barna. Det betyr å skape like utviklingsmuligheter – uavhengig av bakgrunn og oppvekstsvilkår. Hvilke virkemidler har vi – og hvilke bør utvikles – for å motvirke de mønstrene som i dag reproduserer ulikhet og begrenser en betydelig andel barns utviklingsmuligheter?Vi samler forskere, fagfolk og representanter fra myndighetene for å løfte fram ny kunnskap og konkrete erfaringer, og for å diskutere hvordan policyutforming kan bidra til å bryte sosiale arvemekanismer og styrke barns utviklingsmuligheter.

Medvirkende

• Mina Gerhardsen - Barneombud, Barneombudet
• Ane Nærde - Forsker, NUBU
• Kristin Stava - Leder, MST-Can, Bærum
• Rozerin Herkki - Prosjektleder, H55, lavterskeltilbud for unge i Bydel Søndre Nordstrand
• Trine Østereng - Forfatter, Forfatter av boka Farlege forskjellar
• Ingvild Stjernen Tisløv - Psykologspesialist, NUBU Ordstyrer

Sted og adkomst

Arendal bibliotek
Torvet 6
Mer om arrangementet på Arendalsuka.no