FNs barnekomité med tydelige krav til Norge: Barns rettigheter må styrkes

På et fullsatt frokostseminar på Kulturhuset den 20. august presenterte Barneombudet de avsluttende merknadene fra FNs barnekomité etter Norges syvende rapportering. Seminaret samlet representanter fra departementer, akademia, sivilsamfunn og ungdom, og satte søkelys på hvordan Norge kan forbedre arbeidet med barns rettigheter.

Barneombud Mina Gerhardsen åpnet seminaret med en oppsummering av komiteens merknader. Hun understreket at selv om Norge har kommet langt, er det fortsatt betydelige utfordringer – særlig knyttet til mobbing, barn som vokser opp i fattige familier, og barneboliger og avlastningsinstitusjoner.

– FNs barnekomité peker på at Norge må sikre at barnets beste blir et grunnleggende hensyn i all politikk og lovgivning. Det handler om mer enn intensjoner. Det må vises i praksis, sa Gerhardsen.

Forventninger til myndighetene

Barneombudet forventer at dette står høyt på dagsorden i myndighetenes oppfølging av merknadene fra FNs barnekomité. Både embetsverk og politisk ledelse må kjenne sitt ansvar her.

FNs barnekomite anbefaler blant annet at staten:

• sørger for at anbefalingene blir grundig debattert og behandlet på Stortinget

• vedtar en nasjonal handlingsplan om hvordan anbefalingene skal følges opp på både nasjonalt og regionalt nivå, som utarbeides i samarbeid med blant annet fagfolk, barne- og ungdomsorganisasjoner og Barneombudet.

• gjør en barnevennlig versjon gjøres tilgjengelig for barn, særlig barn i utsatte situasjoner.

Vi håper staten, med Barne- og familiedepartementet i spissen, legger opp til en god og langsiktig prosess for dette arbeidet.

Statens ansvar og oppfølging

Elin Holmedal fra Barne- og familiedepartementet redegjorde for hvordan staten planlegger å følge opp merknadene. Hun viste til at departementet har et koordineringsansvar og vil styrke samarbeidet med andre sektorer for å sikre en helhetlig innsats.

Professor Marius Emberland fra BI belyste hvordan internasjonale menneskerettigheter påvirker nasjonal rett, og understreket behovet for mer systematisk og proaktivt arbeid med å følge opp de menneskerettighetsforpliktelsene Norge har påtatt seg, og større involvering i internasjonale fora og prosesser. Det vil kunne sikre en bedre integrering av barnekonvensjonen i juridiske og politiske prosesser.

Barnas stemme i Genève

Et av høydepunktene var innlegget fra Barneutvalget, som selv hadde deltatt i høringen i Genève. Herman Dahl Gaustad, Dina Brandtzæg og Hassan Naima delte sine erfaringer og vurderinger av komiteens merknader.

– Det var sterkt å oppleve at våre innspill ble tatt på alvor. Nå håper vi at staten faktisk lytter og handler, sa de under arrangementet.

NIMs refleksjoner

Kai Spurkland, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), avsluttet med en oppsummering og refleksjoner rundt hvordan Norge kan bruke merknadene som et verktøy for forbedring.

– Dette er ikke bare kritikk – det er en mulighet for å styrke barns rettigheter og sikre at Norge lever opp til sine forpliktelser, sa Spurkland.