Om fysisk avstraffelse

I Norge er det ikke lov til å slå barn, og foreldre skal ikke slå barna sine i noen tilfeller, heller ikke for å straffe eller for å oppdra. Ingen barn skal oppleve å bli slått av sine foreldre. Barn trenger beskyttelse og omsorg fra sine foreldre og det er ikke lov å skade sine barn ved å utsette dem for vold. Ulike måter å utsette sine barn for vold kan være å slå, klappe til, sparke, klype, lugge. Det er heller ikke lov til å bruke det man kaller psykisk vold i barneoppdragelsen som å kalle barn stygge ting, krenke, true, latterliggjøre eller ydmyke barnet. Foreldre må bruke andre måter enn fysisk og psykisk vold når de skal oppdra barna sine.

Dersom et barn eller en ungdom blir utsatt for vold er det viktig at man sier fra til noen voksne slik at man kan få den hjelpen man har krav på. Når man skal si ifra til noen voksne kan man enten si ifra til en person man kjenner og stoler på, for eksempel en i familien, en lærer eller til helsesøster. De kan videre hjelpe barnet med å komme i kontakt med personer som arbeider med at barn ikke skal oppleve vold i hjemmet.

Dersom et barn blir utsatt for vold fra sine foreldre, kan man henvende seg til barnevernet som skal hjelpe barn som har det vanskelig hjemme. Man kan komme i kontakt med barnevernet ved å kontakte kommunen man bor i å spørre om telefonnummeret til barnevernet. Man kan også gå inn på www.barnevernvakt.no , og finne nummeret til barnevernkontoret i den kommunen man bor i der.

Personer som bruker vold og slår trenger ofte hjelp til å finne andre måter å reagere på. Det finnes et behandlingstilbud som heter Alternativ til Vold. De har kontor forskjellig steder i landet, og man kan sjekke nettsidene deres dersom man trenger hjelp.

Historikk:
I 1972 ble foreldres refselsesrett i straffeloven opphevet. Det var likevel uklart om det var meningen å forby all fysisk avstraffelse av barn. Det ble derfor i 1987 tilføyd en endring i barneloven § 30 tredje ledd som skulle tydeliggjøre at vold mot barn er forbudt. Her står det:

"Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare."

Det er ikke knyttet sanksjoner til barneloven § 30. I et straffeperspektiv, blir det derfor viktig om en hendelse faller inn under bestemmelser i straffeloven. Den mest aktuelle bestemmelsen er straffeloven § 228 første ledd, som lyder:

"Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 6 Maaneder."

I en kjennelse fra 2005, den såkalte Klapsedommen, kom Høyesterett inn på grensene for foreldrenes bruk av fysisk makt overfor barn. Saken gjaldt hvorvidt en stefar som i oppdragelsesøyemed hadde slått to barn på baken med flat hånd kunne straffes for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd.

Høyesterett kom til at de kroppslige refselsene som det her var snakk om, klart oversteg det som kan aksepteres i oppdragelsesøyemed. Barneombudet er svært glad for at Høyesterett klart uttrykker at denne typen fysisk avstraffelse av barn anses å omfattes av straffeloven § 228 første ledd.

Høyesterett kom imidlertid med en tilleggsuttalelse som innebærer at det fortsatt er rom for å diskutere hvor grensen går for når man kan legge hånd på barn i oppdragelsesøyemed. Høyesterett uttalte at:

"....selv om foreldrenes kroppslige refselsesrett er opphevd, vil det ikke rammes av straffeloven § 228 første ledd om foreldrene i oppdragelsesøyemed tildeler sine barn lettere klaps ...Ved avgjørelsen av hva som kan tillates må det legges vekt på kraftanstrengelsens styrke, grad av spontanitet og preg av krenkelse."

Barneombudet har vært meget kritisk til denne uttalelsen, og sendte i 2005 et brev til Justisminister Knut Storberget der vi ber Regjeringen om at det foretas nødvendige presiseringer/endringer, slik at barn sikres samme vern om sin fysiske integritet som voksne.

Dagens ordlyd, kombinert med forarbeidene og forannevnte kjennelse fra Høyesterett, viser at det er en uklarhet i hvilken grad foreldre kan bruke fysisk makt overfor barn når det ikke er snakk om mishandling. Les brevet fra Barneombudet her.

Organisasjonen Global Initiativ to End All Corporal Punishment of Children var bekymret for at uttalelsen fra Høyesterett ga et svært uheldig signal i det internasjonale arbeidet mot fysisk avstraffelse av barn. Les brevet deres til Justisministeren her .

Les svaret fra Justisministeren til Barneombudet her.

Barneombudet har flere ganger tatt opp behovet for en avklaring av lovverket, blant annet i en kronikk i aftenposten i forbindelse med lanseringen av FNs rapport om vold mot barn.

I 2007 fremmet stortingsrepresentanter fra Venstre et privatlovforslag der det foreslås endringer i barneloven § 30 som tydeliggjør at det er forbudt med fysisk avstraffelse av barn.

Forslagsstillerne ønsker en klargjøring i lovverket slik at det ikke er tvil om at barns fysiske integritet er vernet på minst like god måte som voksnes. Les forslaget her. Barneombudet var på høring i Stortinget og støttet lovforslaget.

Komiteens flertall stemte for å be Regjeringen utrede og fremme for Stortinget forslag om endring i barneloven § 30 i tråd med intensjonen i forslaget fra Venstre.

Regjeringen ble samtidig bedt om å vurdere om det er behov for å klargjøre og eventuelt forsterke barns vern mot fysisk avstraffelse i straffeloven. Regjeringen har fått frist til høsten 2008/våren 2009 for å legge fram lovforslag. Les dokumentene her.

Oppdatert: 30.09.2008 16:55