Ekspertgruppe- jenter med etnisk minoritetsbakgrunn

Bakgrunn for gruppa.
Flere undersøkelser viser at barn med etnisk minoritetsbakgrunn er mer utsatt for vold fra foreldre enn majoritetsbefolkningen.Barneombudet får også innspill som tilsier at hjelpeapparatet har høyere terskel for å hjelpe barn og unge med minoritetsbakgrunn fordi de har en annen kulturell bakgrunn. Barneombudet ønsket derfor å diskutere oppvekst for ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn i Oslo. Ombudet etbalerte derfor en ekspertgruppe 7 jenter deltok. Gruppen møttes tre ganger. Ombudet møtte også en gruppe gutter med etnisk minoritetsbakgrunn til ett ekspertmøte.

Målsetting
Ombudets må var å bli bedre kjent med ulike problemstillinger som ungdommene var opptatt av i forhold til sine egne liv, med spesiell fokus på voldsproblematikk. Vi ønsket også å få noen klare innspill om ting som kan gjøres bedre.

Møtene
Temaene vi diskuterte var oppdragelse, bruk av vold, barn som blir sendt til foreldrenes hjemland, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og khat-bruk. Under finner du en sammenfatting av uttalelsene fra ungdommene til Barneombudet. Du finner også ungdommenes forslag til tiltak.

Jenter og gutter får forskjellig oppdragelse
"Vi muslimer forsøker å følge religionen og det er stor forskjell på jenter og gutter".

Gutter har en mye friere oppdragelse enn jenter, med færre plikter. Jentenes oppdragelse er også preget av mer kontroll, spesielt når man nærmer seg tenårene. Forskjellen mellom jenter og gutter er imidlertid mye mindre enn i foreldrenes hjemland.

Den kontrollen som jenter utsettes for, fører til at noen lever et dobbeltliv. Man har mer frihet dersom man bor sammen med bare mor, og jentene uttrykker at mange foreldre skiller seg nettopp på grunn av konflikter om jenters oppførsel. Men også guttene må passe seg; alkohol, å være ute sent om natten, og det å ha kjærester er uakseptabel oppførsel som kan føre til voldelige represalier.

Guttene har også plikter i form av å måtte passe på familiens jenter. Det er de som har ansvaret for at jentene ikke har på seg uanstendige klær, drikker eller er på utested. Hvis far ikke er tilstede, har gutter enda mer ansvar. Et ansvar for søstere innebærer også at man er et godt forbilde. "Det er viktig at vi gutter er ansvarlige selv også, at vi er gode eksempler, gode forbilder" sier flere, og påpeker at de har bedre relasjon til søstrene sine enn det foreldrene har.

Ungdommene tilskriver denne forskjellen mellom kjønnene religion, ikke kultur, og presiserer at denne oppdragelsesformen er vanlig for alle muslimer.

Vold i oppdragelsen
"Å være redd er ikke det samme som respekt. Vold fører til at man blir redd for foreldrene sine."

Det er ulike meninger blant ungdommene om det er mer vold blant innvandrere i Norge enn blant andre, og om foreldre skal ha rett til å slå barna sine. Jentene var enige om at foreldrene mente de hadde en rett, mens noen av guttene var enige i at de har rett til å slå:

"Når ungdom oppfører seg ordentlig slår ikke foreldrene dem "sa en gutt. Etter hans mening må ungdommene ta noe av skylden selv, ved at de oppfører seg uakseptabelt.

Flere ungdommer mente imidlertid at når man slår barn kan det skade barna både fysisk og psykisk, og at barn som blir slått aldri har godt av det. Vold ender også med at man selv blir voldelig. Foreldregenerasjonen er vokst opp med vold, og det er derfor deres naturlige reaksjonsmønster.

Kjønnslemlestelse
De jentene som kom fra land som praktiserer omskjæring av jenter var spesielt opptatt av dette temaet. De vet ikke om noen som sender døtre tilbake for å omskjære dem, men sier at jenter blir omskåret før man drar ut av hjemlandet sitt fordi foreldrene vet at det er forbudt i Norge. De fleste blir omskåret før de er ti år. Noen reiser også tilbake for å føde i hjemlandet for å kunne omskjære jentene sine. Ingen av jentene hadde hørt om tilbudet om rekonstruksjon på Ullevål sykehus.

Barnevernet
Jentene er opptatt av at utenlandske foreldre er redde for barnevernet. Det trengs en solid innsats for å gjøre noe med dette forholdet. Barnevernet må ha som mål å bli oppfattet som en positiv hjelp til familier, ikke som et kontor som tar barna fra dem.

Jentene påpeker at overgrep skjules godt, og at det er vanskelig for jenter å stå fram på grunn av den sosiale eksklusjonene man utsettes for om man "sladrer".Redselen for denne skammen som påføres deg ved å fortelle om "interne familieforhold" deler også guttene.

Spesielt om khat
Guttene med somalisk bakgrunn sier at det bare er de voksne som tygger khat. De tror rundt 80% av de voksne mennene gjør det. "Khat er som somalisk alkohol" sier en gutt. Det koster vel 300-400 per dag om man bruker mye, og de fleste somaliske familiene lever på trygd, så de ser at det ikke er bra for familiene.Guttene mente dette ville regulere seg selv om noen år: "Men khat er forrige generasjon. Ingen av oss tygger det" sier flere. De tror at khat kommer til å bli forsvinne i Norge, og har sett at selv i Somalia er det på vei bort.

Å bli sendt tilbake til foreldrenes hjemland
De fleste av guttene, og flere av jentene har vært i foreldrenes hjemland i lenger perioder.

I foreldrenes hjemland lærer de om religion og går på skole. På en måte synes de det er bra å bli sendt tilbake. Guttene uttrykker at det endrer deres syn på hva som er viktig i livet å dra til et sted hvor man må kjempe for alt.

De forklarer foreldrenes motiv for å sende dem tilbake med følgende faktorer:

• foreldrene synes de oppfører seg dårlig
• de bor hos slektninger i Norge som ikke vil ta ansvar for dem hvis de oppfører seg dårlig, og som sender dem tilbake for at foreldrene skal ta ansvaret.
• foreldrene vil at de skal lære om sin kultur og religion og lære å sette pris på livet i Norge.
  

Langt fra alle reiser frivillig, og ungdommene beskriver flere episoder av barn som blir fratatt passet og dumpet hos familie i foreldrenes hjemland, mens resten av familien drar tilbake til Norge.

Tiltak som ungdommene har tro på:

• Lage en film som foreldrene kan se om vold og hva det gjør med barna.
• Bruke skolearenaen til å informere foreldrene om alternativer til vold.
• Å informere mye mer om barnevernet slik at det ikke blir et kriseforhold mellom barnevernet og innvandrerfamilier.
• Informasjon om tilbudet om rekonstruksjon ved Ullevål sykehus fra helsesøster eller ved at det lages brosjyrer til å ha på skolen eller tv-program.
• Det bør være informasjon om barnevernet allerede på asylmottak.
• Skolene må snakke med jenter som skal til foreldrenes hjemland for å spørre dem om det er frivillig.

Takk til alle ungdommene som delte sine erfaringer og tanker med oss. Deres innspill er videresendt myndighetene.

Oppdatert: 09.02.2010 11:04