Fakta - Seksuelle overgrep
Her har vi samlet faktainformasjon om seksuelle overgrep.
Spørsmål og svar om seksuelle overgrep:
Hva er incest og seksuelle overgrep?
"Incest er seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i nedstigende eller horisontal linje, eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn". Dette er forhold som vil rammes av straffeloven (strl.) §§ 197, 198 og 199.
"Seksuelt overgrep mot barn er enhver form for seksuell omgang mellom en voksen og et barn."
Hva er seksuell omgang, seksuell handling og uanstendig atferd?
Seksuell omgang er samleie eller samleieliknende forhold. Slikking og suging av kjønnsorgan, onani eller gnidning av den ene eller den andres kjønnsorgan og innføring av gjenstander i skjede eller endetarmsåpning betegnes også som seksuell omgang. Seksuell omgang betraktes som den mest alvorlige formen for overgrep (strl. §§ 192- 199).
Seksuell handling er i hovedsak beføling. Dette er altså en handling hvor overgriper tar på kroppen til offeret. (strl. § 212, 2. ledd)
Seksuelt krenkende eller uanstendig atferd er for eksempel blotting, kikking eller utuktig tale og rått snakk. For at handlingen skal være straffbar etter strl. § 201, må den ha skjedd a) på offentlig sted, b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år.
Hvem er barn og hva er og betyr den seksuelle lavalder?
I Norge er myndighetsalderen 18 år. Det vil si at alle under 18 år er å betrakte som barn, de er beskyttet i henhold til lov om barneverntjenester og FNs konvensjon om barns rettigheter. I straffeloven opererer vi med et begrep som "seksuell lavalder", som i Norge er 16 år. Med det menes at man må være over 16 år før man kan ha seksuell omgang, eller sagt på en annen måte; at man ikke kan ha lovlig seksuell omgang før denne alderen. Over 16 år er det altså ikke straffbart å ha seksuell omgang, selv om man er barn, og dersom det ikke dreier seg om incest eller annen form for overgrep. Uansett er det ikke lov å tiltvinge seg samleie med noen, det dreier seg da om en voldtekt, strl. § 192. Dersom de som har hatt seksuell omgang er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling, kan straff falle bort. Det vil for eksempel si at to omtrent like modne 15-åringer eller en 19-åring og en 15-åring som har hatt samleie, ikke nødvendigvis vil bli straffet for det etter straffeloven. Det er på den andre side straffskjerpende (det vil si at det medfører økt strafferamme) å ha seksuell omgang med barn som er yngre enn 14 år.
Hva skjer når en sak er anmeldt til politiet?
Politiet vil etterforske saken så man kan se om man kan finne bevis for at den påståtte handlingen virkelig har skjedd. Dette vil dels kunne skje ved en undersøkelse av barnet hos barnelege, dels gjennom samtaler hos barnepsykiater og dels ved å bruke de andre kontaktene i barnets nærmiljø som kan gi opplysninger om barnet. Dersom politiet mener at det er hold i saken, vil den bli oversendt til statsadvokaten som tar ut tiltale. Etter at det er tatt ut tiltale vil saken bli ført for retten. Som oftest medfører overgrep mot barn fengselsstraff.
Skal barna avhøres i retten og hva skjer i rettssalen?
Barn under 14 år skal som regel ikke avhøres i retten som vitne, de skal avhøres av en dommer utenfor rettssalen. Dette kalles for et dommeravhør og blir ofte foretatt på det lokale politikammeret. På noen steder har politiet fått enveisspeil, det vil si et speil på veggen der man kan stå på utsiden uten å bli sett fra innsiden av rommet der barnet sitter sammen med en person som har fått opplæring i å avhøre barn. På utsiden står politiet og advokater i tillegg til dommeren som skal passe på at avhøret skjer på riktig måte. Dette avhøret blir som oftest tatt opp på video og senere avspilt som bevis i retten under rettsforhandlingene. Det kan være helt avgjørende for utfallet av rettssaken om barnet forteller om hendelsene i dommeravhøret, i motsatt fall kan det også være avgjørende for en frifinnelse dersom barnet ikke forteller noe. I tillegg til andre aktuelle vitner blir ofte medisinske sakkyndige brukt i retten. Dette er f.eks. en barnelege som har undersøkt barnet. De kommer for å fortelle hva som har skjedd under undersøkelsen og hva man fant ved undersøkelsen. På grunnlag av det som er fremlagt i retten skal dommerne ta stilling til om den tiltale er skyldig eller ikke.
Må fornærmede/offeret betale for advokat?
Fornærmede eller offeret (den som har vært utsatt for overgrep) har krav på bistandsadvokat i disse sakene. En bistandsadvokat er en advokat som er oppnevnt av det offentlige, som oftest av domstolen, og som blir betalt av staten. Det betyr at advokaten er gratis og advokatens jobb består i å sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt. Bistandsadvokatens oppgave vil også kunne være å sørge for et erstatningskrav til barnet fra overgriper.
Hvor kan jeg få mer informasjon om incest/seksuelle overgrep?
De fleste større politikamrene har egne grupper som etterforsker seksuelle overgrep mot barn og du kan få råd og veiledning fra politiets side. Alle barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker behandler barn som er utsatt for seksuelle overgrep slik at de også kan veilede deg. Enkelte steder er PP-tjenesten (Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste) aktuell samarbeidspartner.
Hva skal du gjøre om du mistenker at et barn utsettes for incest?
Dersom du har mistanke om incest, kan du kontakte barnevernet og innlevere bekymringsmelding. Det er mulig å drøfte eller diskutere en slik bekymring med barnevernet eller helsepersonell før en formelt innleverer en bekymringsmelding.
Når henvender du deg til politiet?
Man bør henvende seg til politiet dersom man har mistanke om at et barn misbrukes seksuelt. Politiet har plikt til å etterforske en slik sak som en mistenkt kriminell handling. Før du eventuelt anmelderen sak, er det fullt mulig å diskutere saken med din egen lege, helsesøster eller andre som har faglig innsikt i problemet. Du kan også diskutere saken med politiet.
Hva skal du gjøre om du mistenker en annen form for seksuelt overgrep enn incest?
Dersom du mistenker at noen annen enn et familiemedlem forgriper seg på et barn, kan du kontakte barnets foreldre og informere om hva du har av opplysninger og hvorfor du mistenker seksuelt overgrep. Dersom barnet er stort nok, kan dere eventuelt sammen ta kontakt med foreldrene. Dersom overgriper er en person utenfor familien, vil barnet som regel ha sine foreldres støtte, noe som igjen vil kunne gjøre det lettere å håndtere saken for barnet.
Justis-og politidepartementet har laget et rundskriv som beskriver når varsling kan gjennomføres. Les rundskrivet her.
Oppdatert: 20.08.2008 18:53
Tema A-Å
Asyl og opphold
Barnekonvensjonen
Barnehage
Barn og familie
Barn i sorg og kriser
Barn og samlivsbrudd
Barn og unges talsperson
Barnevern
Deltakelse i samfunnet
Funksjonsnedsettelser
Helse
Homofile og lesbiske
Kommersialisering
Kriminalitet
Kultur og fritid
Medier
Mobbing
Nasjonale minoriteter
Psykisk helse
Rus
Samiske barn og unge
Seksuelle overgrep
Skole
Stemmerett for 16-åringer
Vold og overgrep


