Hvorfor skolemåltid?

av barneombud Reidar Hjermann


I 1926 kom distriktslege O. Lien i Sigdal med den geniale ideen å forordre datidens husmødre til å lage innholdet i Oslofrokosten og sende den med barna.

Oslofrokosten var den maten den nye ernæringsekspertisen foreskrev i 1920-årene; grovt brød med margarin, ost, pølse og en gulrot. På skolen skulle de få melk og tran.

Resultatet ble at nordmenn nå fortsatt skiller seg fra resten av Europa ved at maten man spiser på skolen blir med hjemmefra. Nå er tidene endret og skolematen moden for en ny reform.

God råd, dårlig mat
Den gangen var det dårlig råd som førte til at Norge - i motsetning til Sverige - ikke lot det offentlige ta ansvaret for at skolebarna skulle spise den samme maten i fellesskap.

Matpakka var en løsning når landdistriktene ikke hadde råd til Oslofrokosten. Da kunne man i det minste hindre at barna ble feilernært.

Dårlig ernæring forsvant dessverre ikke med matpakken. Det har alltid vært barn som har kastet skolematen sin, og etter hvert er nistepakken erstattet av boller og brus i friminuttet.

Foreldre har i generasjoner forgjeves forsøkt å lage fristende matpakker til sine håpefulle, som like fullt er endt i søppelkassene rundt skolene, eller kommet halvspiste hjem.

Nå er det andre problemer både barn og voksne har å slite med. I dag er det ikke dårlig råd som er problemet - tvert i mot.

I dag er det økt sukkermengde, og nettopp den økonomiske muligheten barna har til å gå i kiosken for dagens føde. Resultatet er at mange barn sliter med dårlig konsentrasjon og atferdsproblemer.

Lærere og foreldre vet alle at barn som ikke spiser har problemer med å henge med på skolen. Dette er et problem som kan og må løses. Desverre er informasjon ikke nok til å endre vaner.

Helvetestimen
En av de største samfunnsendringene fra 1936 til i dag er at husmoren er borte. I dag baseres samfunnet på at både mor og far jobber.

Vi har ikke lenger en husmor som står klar med middagen klokken fire. Middagen er derfor forskjøvet til mellom klokken fem og seks.

En halvspist brødlunsj klokken halv tolv er langt fra nok til å mette et voksende barn helt til middag.

Helvete ble borte med Hallesby, men viser seg nå å dukke opp igjen hver hverdag mellom fire og fem, i det alle barnefamilier daglig opplever; "Helvetestimen".

Vi henter barna klokken halv fem på skole eller i barnehage. De er sultne og dermed grinete, vi voksne er også slitne etter lang dag, og har ikke rukket å handle før vi henter dem.

Vi må ta dem med i butikken, og forsøker etter beste evne å unngå å gi etter for maset etter brus og sjokolade. Hjemme må vi raske sammen et ordentlig måltid middag på rekordtid.

Først klokka seks, når maten endelig er inntatt og barne-TV begynt, senker roen seg. Helvetestimen er over for i dag.

Mødrenes og fedrenes pliktfølelse til å servere barna sunn og næringsrik kost, er en god holdning.

Vi må likevel tilpasse skolebespisningen den nye tid, og gjøre tidsklemmen mindre overveldende. En kostholdsreform skal gi barna nok næring til å holde seg opplagte til klokken fem.


Integrasjon
Skolemåltidet er en pedagogisk mulighet til å lære barna sunne vaner. Matpakken slik den spises i dag utnytter ikke dette potensialet.

Den minner mer om foring - bak et egoistisk gjerde av matpapir. Også barn trenger tid til å spise. Barna har nå ikke den tid det tar for å sitte rolig ved matbordet.

Det sosiale fellesskapet er en viktig del av et godt måltid. Matpakken var en god idé med datidens feilernæring. Når ikke penger lenger er det største problemet, kan vi i tillegg til ernæring også tenke på matens sosiale goder og på smak.

Måltidet er et sosialt fellesskap. Dessuten har integrasjon blitt en viktig utfordring for skolene med den økende innvandringen til Norge. Felles mat, med tid nok til å spise, vil ikke bare gi muligheter for bedre ernæring, men vil også skape fellesskapsfølelse og felles verdier.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig vedtatt en strategi i kampen mot viktige livsstilsykdommer. Strategien omfatter mange politikkområder som sammen kan føre til et bedre kosthold og større grad av fysisk aktivitet.

For skolenes vedkommende betyr dette blant annet sikre skoleveier slik at barna kan bruke sykler eller gå til skolen, bedre skoleplaner med økt innslag av kroppøving og opplæring i matlaging og matens betydning for helse, utestegning av både brus- og sjokoladeautomater fra skolen og dens umiddlebare nærhet, og at barn blir skjemet mot reklame for usunn mat.

Skolemåltidreformen bør være et gratis og variert daglig måltid til alle barn, og maten skal være næringsrik, delikat og velsmakende. Det er vel flere enn Barneombudet som er mer glad i ferskt brød eller en god fiskekake, enn flatklemte tørre kneippskiver med svett ost.

Skal vi ta forpliktelsene ovenfor WHO på alvor er tiden mer enn moden for en reform, der skolen blir en arena for god sunn mat, som samtidig gjør de små mette og fornøyde.

Oppdatert: 28.05.2009 14:36