Skolemåltid og læring

Jordal skole har opprettet et eget opplegg for denne gruppen 8., 9. og 10. klassinger, C-klassen. Tilbudet ble opprettet etter et samarbeid mellom politi, skole og barnevern. Det pedagogiske opplegget er spesialtilpasset elevenes behov, og C-klassen har flere lærere pr. elev enn andre klasser ved skolen. Resultatene har vært utelukkende positive. Elever som før var involvert i voldsepisoder, stjeling, trusler og skulking er nå blitt flinke skoleelever.

Mat er avgjørende
Rektor Leif Østli og assisterende rektor Rune Eik går er overbevist om at det er skolematen som har gitt det avgjørende utslaget. Maten er helt vesentlig for at opplegget rundt C-klassen fungerer som det skal i følge de to lederne ved skolen. Elevene i C-klassen har alle vanskelige forhold på hjemmebane. - Det nytter ikke å snakke om læring når elevene ikke får dekket grunnleggende behov hjemme, sier Østli når han begrunner mattilbudet på skolen.

Før spiste ikke elevene frokost og hadde sjelden mat med seg på skolen. Mulighetene for frokost og lunsj i klasserommet gjør at elevene lettere kommer seg på skolen, noe som har gjort store utslag på fraværsstatistikken. Elever som hadde et gjennomsnitt på 90 dager fravær kommer nå på skolen vær dag, og viktigst av alt, de orker mer. - At snittkarakterene har økt fra 2 til 4 hos elevene i C-klassen tyder på at Jordal skole gjør noe riktig, fortsetter Østli.

Barneombud Reidar Hjermann spiste lunsj med C-klassen og lyttet til elevenes personlige erfaringer før og etter C-klassen og skolemat. - Det er bra å være her, og lærerne er også bra folk, de er som oss, forteller en elev. - Før hadde jeg mye fravær, nå er jeg her stort sett hver dag, og til neste år skal jeg begynne på videregående, sier en annen med et smil.

Barneombudet går inn for skolemat
Elevene på Jordal skole har spesielle utfordringer, men også andre elever fortjener å få gratis skolemat. Barneombudet har argumentert for at et gratis skolemåltid bør innføres for alle skoleelever.

De største ernæringsmessige utfordringene i dagens Norge er å redusere inntaket av mettet fett, redusere inntaket av sukker, spesielt blant barn og unge, samt å doble inntaket av frukt og grønnsaker i hele befolkningen.

Andre momenter som taler for innføring av et skolemåltid kan oppsummeres i det følgende:

• Erfaring viser at det blir et roligere og bedre læringsmiljø dersom elevene har fått frokost enten hjemme eller på skolen og et skikkelig lunsjmåltid på skolen.
• Forskning viser at de kostholdsvanene en tilegner seg som barn/ungdom i stor grad følger oss inn i voksenlivet.
• Forskning viser at gratis frukt eller grønt på skolen virker sosialt utjevnende.
• Erfaring viser at utdeling av gratis frukt og grønnsaker fører til en reduksjon av brus- og godterikonsum (Kilde, Skolemåltidet i grunnskolen, Kunnskapsdepartementet 2006).

Fra venstre: assisterende rektor Rune Eik, barneombud Reidar Hjermann og rektor Leif Østli

Oppdatert: 26.02.2008 15:24