Mens vi venter på heldagsskolen…

Av: skolepolitisk rådgiver hos Barneombudet, psykolog Jan Mossige.


I gamle dager var man ikke i tvil om skolens betydning for samfunnet. De fleste var villig til å ofre mye for at norske barn skulle tilbys en best mulig grunnskole - eller folkeskole som det het. Det er en opplevelse å besøke de vakre og forseggjorte skolene som det lutfattige norske samfunnet reiste i begynnelsen av forrige århundrede. Ingen var den gang i tvil om at folkeskolen skulle være et godt tilbud til alle barn og at den derfor måtte være gratis.

Det er med en viss forundring jeg registrerer at dagens Norge, et av verdens rikeste land, ikke makter å ta vare på de verdiene som våre fattige forfedre skapte med stor møye. Det er en skam å se alle de slitne og stygge skolebygningene som finnes i dag. Og det er med forundring jeg registrerer at gratisprinsippet ikke lenger gjelder i skolen. Det er påfallende at foreldre må ut med tusenvis av kroner hvert år for at barna deres skal nyte godt av skolefritidsordningen, et tilbud svært mange familier er fullstendig avhengig av. Dette er utslag av en nærsynt kremmerånd som ville fått våre fattige, men vidsynte, forfedre til å snu seg i sine graver.

Det er heller ikke oppmuntrende å legge merke til at enkelte skolefritidsordninger holder til i omgivelser som ikke er særlig tiltalende og at bemanningen kan være så liten at de ansatte ikke får anledning til å gi barna den omsorg, kjærlighet og praktisk hjelp som de har behov for. Dette må det gjøres noe med straks. Vi må prøve å erstatte alle nærsynte kremmere med folk av våre forfedres kaliber, slik at de riktige bestemmelsene blir fattet.

Heldagsskolen er selvsagt målet, men underveis må vi ruste opp skolefritidsordningen slik at den supplerer den ordinære skolen slik at resultatet for elevene blir så nær en heldagsskole som mulig.

Jeg ønsker ikke å komme inn på hva "SFO-heldagsskolen" skal inneholde i detaljer, men den må selvfølgelig bemannes med mennesker som har de beste forutsetninger for å forstå barn og det må være så mange ansatte at de får anledning til å omsette sin barnefaglige kompetanse i praksis. Det må være en selvfølge at både skoler og skolefritidsordninger er i en slik forfatning at det er en glede for både barn og ansatte å oppholde seg der. Heldigvis heter det i opplæringslovens §9a-2 at Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Denne paragrafen gjelder også for skolefritidsordningene. Det er altså slik at alle barn har en individuell rett til ikke å bli påført ubehag som følge av det fysiske miljøet i skolefritidsordningen. Dette er vel og bra, men blir denne rettigheten forvaltet godt nok av foreldre og SFO-ansatte?

En del av tiden barna er i SFO, må de tilbys leksehjelp. I dag er det slik at enkelte barn fratas muligheter til vekst og utvikling fordi foreldrene ikke makter å gi dem nok hjelp til hjemmeleksene. Dermed reproduseres forskjeller i utbytte av skolegangen fra generasjon til generasjon. Slik kan vi ikke ha det og "SFO-heldagsskolen" vil være et viktig skritt for å få slutt på urettferdigheten. Alle må få den hjelp de trenger for å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter.

Enkelte vil kanskje hevde at "SFO-heldagsskolen" bidrar til at barna får for lite fritid ved at de tvinges til å tilbringe stadig mer tid på skolen. "SFO-heldagsskolen" vil imidlertid bidra med å sette et skille mellom skoletid og fritid: Skoledagen er over når barnet forlater skolen, alle lekser er gjort og resten av dagen kan nytes uten dårlig samvittighet for lekser som ligger og venter.

Det er viktig å ha klart for seg at ferden mot heldagsskolen er godt i gang og at det allerede er på høy tid å gjøre noe drastisk med skolefritidsordningen. Et god start vil være å fjerne foreldrebetalingen slik at tilbudet er åpent for alle.

Oppdatert: 25.02.2008 12:20
av Thomas Wrigglesworth