Samtykkekompetanse

Svein Mossige svein.mossige@nova.no

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	09/02048-3	Janicke Sæther Olsen	350;O;DIV	22.12.2009

Samtykkekompetanse

Vi viser til din henvendelse vedrørende søknad om konsesjon for å undersøke 15-åringers erfaringer med vold, overgrep og uønskede seksuelle erfaringer med voksne og/eller jevnaldrende. Undersøkelsen omfatter også levevaner, selvoppfattelse, familie, venner og fritidsinteresser. Målet med undersøkelsen er å gi et bedre grunnlag for forebyggende tiltak for å hindre seksuelle og fysiske overgrep blant barn og ungdom. Studien er en del av et nordisk prosjekt. Henvendelsen gjelder Datatilsynets krav om aktivt samtykke fra foreldre og barn som vilkår for konsesjon. NOVA er bekymret for at et krav om aktivt samtykke fra foreldre vil utelukke utsatt ungdom.

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.

Forbehold

Vi presiserer at vi ikke har vurdert de enkelte spørsmål som skal stilles i undersøkelsen, og at vi baserer vårt svar på de prinsipielle forhold ved barn og deltagelse. Datatilsynet har i sin vurdering av samtykkekompetanse vektlagt at undersøkelsen omfatter "over hundre spørsmål av inngående karakter". Etter ombudets forståelse er dette årsaken til at Datatilsynets har kommet til at "mindreårige ikke har selvstendig samtykkekompetanse", og at prosjektet faller innunder foreldreansvaret i barneloven §30.

Generelt

Barnekonvensjonen artikkel 12 og barneloven § 31 sikrer barns rett til å si sin mening i alle saker som berører dem. For å sikre barns rett til deltagelse kan det være nødvendig å stille krav om passivt samtykke fra foreldre. Et passivt samtykke vil sikre barns rett til deltagelse i undersøkelsen, samtidig som foreldre kan ta et aktivt valg ved å nekte samtykke på vegne av de barn det er grunn til å verne fra å delta.

Et generelt krav om aktivt samtykke fra foreldre er problematisk, fordi det kan hindre ungdom i deres rett til aktiv deltagelse, samt begrense deres rett til å uttrykke seg og til å bli hørt. I tillegg kan kravet om aktivt samtykke fra foreldre hindre samfunnet i å få tilgang til viktig og nødvendig informasjon fra barn.

Gjeldende regelverk

Personopplysningsloven må suppleres av bestemmelser i barneloven og spesiallovgivningen. Det gjelder ulike regler for barns rett til samtykke. I en utredning av behovet for endringer i personopplysningsloven, Rapport 2006, av professor dr. juris Dag Wiese Schartum og førsteamanuensis dr. juris Lee A. Bygrave på vegne av Politi- og Justisdepartementet, ble det foreslått at barn skal kunne opptre som registrert person, det vil si ha rett til å anvende rettigheter etter loven. De foreslår en differensiering slik at foreldre opptrer alene for barn mellom 7-12 år, at barn og foreldre skal opptre sammen for barn mellom 12-15 år, og at barn over 15 år skal opptre alene, uten foreldres medvirkning. Skal foreldre gripe inn ut over de nevnte regler, er det et vilkår at det skjer i den utstrekning ivaretakelse av foreldreansvaret gjør det nødvendig. Etter Barneombudet skjønn har dette foreslaget mye for seg. Vi viser til vårt høringssvar i sak 09/01238.

To vurderinger

Det er her snakk om to forskjellige typer samtykke (aktivt og passivt), og det må gjøres en konket vurdering av hvilket samtykke som kreves av henholdsvis foreldre og barn. Ombudet er kommet til at utfallet bør bli forskjellig.

Hensynet til barn

Barneombudet har ingen motforestillinger mot et krav om aktivt samtykke fra barn og unge selv. Ombudet er opptatt av at barn og unge skal høres også i det å ikke ville uttrykke seg. Et krav om aktivt samtykke fra barn og unge kan gjøre det lettere for dem å reservere seg fra å delta i undersøkelsen. Ungdom kan sitte med erfaringer som foreldre ikke er kjent med, og som de ikke ønsker å dele i en undersøkelse. Dette ønsket skal respekteres, noe et krav om aktivt samtykke kan bidra med.

Hensynet til foreldre

Barneombudet har tidligere påpekt at krav om foreldres samtykke til helsehjelp kan hindre at vold og overgrep avdekkes. Særlig er det sannsynlig at de foreldre som utsetter sine barn for overgrep, ikke vil gi samtykke. Kravet til aktivt samtykke gir rom for at foreldre nekter samtykke ut fra et ønske om å beskytte seg selv. For foreldre mener Ombudet derfor at det er tilstrekkelig og ønskelig med et passivt samtykke.

Konklusjon

Barneombudet forutsetter at en før gjennomføring av undersøkelsen gir barn og unge god informasjon, eventuelt gjennom eksempler, og at dette skjer i god tid før undersøkelsen blir gjennomført. Det må sikres at ungdommen har fått et tilstrekkelig grunnlag for å gi et informert samtykke, og at de er forberedt på hva som møter dem av spørsmål. Det må også komme klart frem at ungdom som har samtykket kan trekke samtykket underveis i undersøkelsen, og at en har tilgjengelige metoder for dette slik at ikke ungdom blir eksponert eller settes under press av medelever. En må her ta særlig hensyn til at undersøkelsen er planlagt gjennomført på skolen i skoletiden. Etter vårt skjønn må disse forhold ivaretas uavhengig av om det stilles krav til passivt eller aktivt samtykke fra foreldre.

Barneombudet er av den oppfatning at hensynet til barnet beste, jfr. barnekonvensjonens artikkel 3, sammenholdt med foreldrenes plikt til å øke barns selvbestemmelse jo eldre barnet blir, jfr. barneloven §33, begrenser foreldremyndigheten og øker barnets selvbestemmelsesrett. Etter vår vurdering bør ungdom på 15 år selv kunne ta stilling til, og gi sitt samtykke til deltagelse i en frivillig og anonymisert undersøkelse om sin erfaring med overgrep og vold. Det at undersøkelsen sikrer anonymitet er etter vårt skjønn et forhold som øker barns selvbestemmelsesrett, fordi personvernhensyn ikke gjør seg like gjeldende og behovet for beskyttelse reduseres.

Ut fra en samlet vurdering av gjeldende regelverk og lovforslag mener Barneombudet at ungdom på 15 år bør gis anledning til selv å gi aktivt samtykke til deltagelse i en anonymisert undersøkelse om sine erfaringer med vold og overgrep i nære relasjon, og at det i den forbindelse bør være tilstrekkelig med et krav om passivt samtykke fra foreldre etter at de har mottatt informasjon. Ombudet legger til grunn at foreldres behov for beskyttelse av enkeltbarn blir ivaretatt gjennom et passivt samtykke, fordi foreldre gjennom å utvise aktiv handling kan hindre deltagelse.

Barneombudets utgangspunkt er at dersom barn har vært utsatt for seksuelle overgrep og omsorgssvikt, så må det være et minimumskrav at voksne i det minste tør stille spørsmål og snakke med barna om disse erfaringene. Barn og unge må vite hva grenseoverskridende atferd fra familie og venner er, slik at de kan gjenkjenne den, sette grenser og tørre å si ifra.

Barneombudet mener at det er et større problem at voksne unnlater å snakke med barn om vanskelige tema, enn at en lar barn delta i undersøkelser om sensitive forhold av betydning for dem selv. Ombudet utgangspunkt er at ungdom på 15 år er i stand til å vurdere konsekvensene av deltagelse i en anonymisert undersøkelse av sin erfaring med vold, overgrep og uønskede seksuelle erfaringer med voksne og/eller jevnaldrende, så fremt de får informasjon om formålet med undersøkelsen, innholdet i undersøkelsen, hvordan den skal gjennomføres og muligheten av å reservere seg fra å delta.

Det bør være en utfordring for alle instanser å søke etter de virkemidler som øker barns og unges deltagelse, jfr. barnekonvensjonen artikkel 12. I denne vurderingen må en også se på de foreslåtte lovendringer i personopplysningsloven, i tillegg til bestemmelsene i Barnekonvensjonen og barneloven.

Med vennlig hilsen
Knut Haanes	Janicke Sæther Olsen
nestleder	seniorrådgiver

Kopi: Datatilsynet

Oppdatert: 22.12.2009 14:32