Hvorfor Barn og unges talsperson?

Barn og unge er aktive brukere av uteareal. Ofte kan barn utfolde seg på helt andre steder enn på kommunens lekeplass.

For at barn og unges interesser skal ivaretas er det derfor viktig at planleggerne i kommunene er oppdatert med lokal kunnskap om barn og unges bruk av kommunens uteareal.

Bakgrunn
På 1980-tallet ble flere og flere oppmerksom på barns rolle i utbyggingssaker. I Porsgrunn ble f.eks kommunene oppmerksom på at bare 100 av kommunens 250 lekeplasser faktisk ble brukt av barn.

Samtidig ble kommuneplanleggere mer beviste på at de ofte raserte utearealer som var populære for barn (f.eks nye næringsbygg i skogs- og grøntområder).

Et godt oppvekstmiljø er avhengig av plan-og utbygging som tar barns interesser på alvor. En skog, park eller bakgård kan se helt annerledes ut med barneøyne. Dette begynner voksne nå å forstå.

Lovfesting av barns interesser i 1989
Fra 1989 ble en rekke endringen i Plan- og bygningsloven vedtatt som er fordelaktig for barn og unge. Dette er unikt i verdenssammenheng. Det viktigste i lovteksten er altså:

§ 9-1: Krav om at kommunestyret utpeker en etatsjef eller tjenestemann med særskilt ansvar for barn og unges interesser i planbehandlingen.

Altså skal alle kommuner utpeke en person som skal tale barnas sak i plansaker.

Barnefaglig kompetanse
I rundskriv T-5/89 av 9. juni 1989 og i Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging ble det også pekt på at vedkommende talsperson skal ha særlig barnefaglig kompetanse.

Ved siden av dette blir det gjort klart at talspersonen skal utpekes av kommunestyret samt andre spesifikke krav slik som at kommunen skal sørge for opplæring av representanten og til en hver tid sørge for at fylkesmannen og fylkeskommunen er oppdatert på hvem som er representant.

Noen er flinkere enn andre
Ikke alle kommuner er like flinke på å trekke inn talspersonen i byggesaker som angår barn. Og ikke alle talspersonene er like flinke til å trekke inn barn og unge.

Mange kommuner har engasjerte og flinke talspersoner som aktiv rådspør barn, mens i andre kommuner er barnas talsperson helt usynlig.

Dette er ikke godt nok. Barneombudet jobber kontinuerlig for at kommunene skal bruke talspersonene aktivt, og for at talspersonene skal bli flinkere til å engasjere dem det gjelder, nemlig barna. Barneombudet støtter flere tiltak som skal sørge for at barnsinteresser blir ivaretatt.

Et slikt tiltak er en metode som heter Barnetråkk. Dette verktøyet er NÅ ET DIGITALT VERKTØY utviklet for å katalogisere om barn egentlig holder til i lokalmiljøet. Slik kunnskap har mye å si i forhold til utbygging.

For å ta kontakt med barnas talsperson i din kommune, kan du ta kontakt med kommunen. Hvis du ikke får tilstrekkelig svar, kan du ta kontakt med rådmannen som skal vite hvem barnerepresentanten er.

Ny Lovendring fra 2009?
I en lovendring fra 1. juli 2009 vil det etter det Barneombudet forstår er det ikke lenger være krav til en særskilt representant som er ansatt i kommunen.

Dette er i utgangspunktet lite heldig, men dersom en finner en god organisering kan det gjøre at barnas interesser ivaretas på en mer uavhengig måte i forhold til kommunens ledelse.

Det er viktig å passe på at ikke alle landets 431 kommuner må finne opp sine egne ordninger, og en må passe på at kommunens ledelse ser til at alle innspill på vegne av barna er uavhengig og med høy faglig kvalitet.

Derfor må en sikre at det utarbeides gode modeller som kommunene kan bruke. Barneombudet vil følge med i utviklingen, på vegne av og sammen med barna.

Oppdatert: 03.09.2008 10:43