Gi barnet integritet

Foto: Datatilsynet

Denne artikkelen står på trykk Datatilsynets hefte: "I beste mening: Et veiledningshefte om bilder av barn på nett."

Da barnet som skulle overrekke blomsterbuketten til Dronning Sonja av ren nervøsitet kastet opp foran føttene hennes, var pressen der med en gang og fanget øyeblikket med sine kameralinser. Like etter var bildet ute på landets avisnettsider.

Men hva om det var dronningen selv som kastet opp. Ville bildet da blitt publisert, eller ville fotografene ha utvist takt og tone?

Dette er ifølge Barneombudet et eksempel på at vi har ulike standarder for barn og voksne, vi ser ikke barna som fullverdige mennesker slik som Barnekonvensjonen krever.

Barneombudet er opptatt av at vi ikke skal ha ulike normer for voksne og barn. De situasjonene vi som voksne synes er pinlige og helst vil glemme, vil også bli oppfattet som ubehagelige for barn. Vi voksne liker ikke å bli fotografert mens vi gråter og sminken renner.

Heller ikke et barn vil like å se bilde av seg selv gråtende med snørret rennende på barnehagens nettside. Og om barnet kanskje er for ung til å forstå det i dag, vil det nok ikke like å se seg selv igjen om noen år, når klassekamerater får tak i det og deler det villig ut blant vennene.

For de bildene som legges ut på nettet i dag, vil være der også når barna blir eldre.

- Vi voksne vokter vår egen integritet. Like sterkt skal vi vokte våre barns integritet, understreker Knut Haanes hos Barneombudet.

I dag er det foreldrene som bestemmer hvorvidt barnehagen eller skolen skal kunne publisere bilder av barna på hjemmesiden. Barneombudet mener barna i større grad selv må kunne bestemme dette. Vi har ingen lov som tilsier at barna har en slik rett.

Men den generasjonen som vokser opp i dag, er den første som setter elektroniske spor etter seg. Dette er private spor som barna selv må kunne legge føringer for, mener Barneombudet. For om noe ikke nødvendigvis er forbudt, kan det være uetisk.

- Barneombudet etterlyser ikke en lov mot bilder av barn på nettet, for de aller fleste bilder er flotte og fremstiller barnet på en god måte. Det som etterlyses er ettertanken og fornuftige voksne.

Og noen klare retningslinjer der den enkelte skole og barnehage skisserer en strategi for hvilke bilder som kan legges på nettet og hvorfor, sier Knut Haanes.

Hva sier Barnekonvensjonen?

Å SI SIN MENING OG BLI HØRT: Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.

RETT TIL PRIVATLIV: Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.

Også Datatilsynet og Barneombudet anbefaler at barnet tas på alvor, og at barnets mening tillegges stor vekt når det gjelder publisering av bilder på nett. Jo eldre og mer modent et barn er, jo mer bør barnets mening telle. Allerede ved 12 årsalderen bør barnets mening tillegges stor vekt.

Oppdatert: 20.07.2010 13:21