Unge i konflikt med loven

UNGE I KONFLIKT MED LOVEN

Kriminell lavalder
Den kriminelle lavalder er 15 år. Personer under 15 år som begår en kriminell handling kan ikke straffes. Politiet kan imidlertid etterforske saker der gjerningspersonen er under 15 år, og barnevernet kan kobles inn.

Barnevernet kan sette i gang tvangstiltak overfor barn som har vist alvorlige atferdsvansker ved alvorlig og gjentatt kriminalitet. Fokuset skal være på barnets behov - ikke samfunnets. Tiltaket skal ikke bære preg av å være straff og kan kun benyttes dersom man mener det er til barnets beste.

Det er også et krav om at institusjonen kan tilby barnet tilfredsstillende hjelp. Tiltak etter barnevernloven kan også benyttes for barn i alderen 15 til 18 år. Dersom barnevernet skal bruke tvang overfor et barn må tiltaket godkjennes av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Statistikk

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser:

• I løpet av 2006 ble det registrert 6 800 straffereaksjoner blant 15-17 åringene her i landet, en nedgang på 9 prosent fra 2005.
  
  
• Av alle straffereaksjonene gitt til denne gruppa var 60 prosent for forseelser.
  
  
• De unge ble oftest straffet for veitrafikkforseelser, tyveri og bruk av narkotika. Til sammen utgjorde straffereaksjonene for disse typene lovbrudd 48 prosent av alle straffereaksjonene for denne aldersgruppen i 2006.
  
  
• Over halvparten av straffereaksjonene tildelt unge i aldersgruppa 15-17 år var i 2006 forelegg. Slår en forelegg sammen med forenklet forelegg utgjør disse to mildeste formene for straffereaksjoner nærmere åtte av ti straffereaksjoner mot ungdom.
  
  
• Det er først og fremst guttene som blir straffet, kun 19 prosent av straffereaksjonene i aldersgruppen 15-17 år var gitt jenter.
  
  

Særlige frister for personer under 18 år
Mindreårige har krav på at spørsmålet om det skal tas ut tiltale blir avgjort innen seks uker etter at en har blitt mistenkt for en straffbar handling, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det nødvendig å avgjøre spørsmålet senere.

Domstolen har også egne frister for denne gruppen. Hovedforhandling skal berammes så snart som mulig, og som hovedregel senest to uker etter at saken kom til domstolen.

Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn for tingretten og åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling.

Ulike straffereaksjoner
Straffbare handlinger vil bli møtt med ulike typer reaksjoner. Formen for reaksjon vil blant annet avhenge av hvor alvorlig den straffbare handlingen er. Her gis en oversikt over ulike former for straffereaksjoner.

Er gjerningspersonen under 18 vil domstolen kunne velge en lavere straff enn det som fremgår av straffebudet, eksempelvis kortere fengselsstaff enn minimumsstraffen eller en midlere form for straff, for eksempel samfunnsstraff selv om straffebudet angir fengsel.

Fengsel
Dersom man får ubetinget fengsel vil man måtte sone dommen i et fengsel. Det finnes åpne og lukkede fengsler. Det er kriminalomsorgen som har ansvar for å organisere fengselsvesenet. Ved betinget fengsel utsettes straffen i en prøveperiode, ofte på to år. Dersom man overholder vilkårene som er satt i prøvetiden, anses straffen som fullbyrdet.

Varetektsfengsling betyr at man holdes i fengsel mens et lovbrudd etterforskes. Dette kan benyttes dersom handlingen kan medføre straff i mer enn seks måneder og det for eksempel er grunn til å frykte at man vil gå i skjul eller det er nærliggende fare for at vedkommende vil forspille bevis i saken, for eksempel ved å fjerne spor eller påvirke vitner.

Man er i Norge tilbakeholdende med å bruke fengselsstraff og varetektsfengsel overfor barn. Jo yngre vedkommende er, jo større terskel er det for å bruke fengsel. Det henger sammen med at fengsling anses å ha en særlig negativ virkning på barn.

Fra Kriminalomsorgen fremgår det at det vanligvis sitter mellom to og ti personer under 18 år i fengsel. I 2004 var den gjennomsnittlige "sittetiden" ca 60 dager. Nærmere 80 prosent av alle nyinnsatte gjaldt varetektsfengsling, som i gjennomsnitt varte i ca. 40 dager.

Barnekonvensjonen har flere bestemmelser som omhandler barn i fengsel. I artikkel 37 står det blant annet at fengsling og annen frihetsberøvelse skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for kortest mulig tidsrom.

Ethvert barn som er berøvet friheten skal behandles med menneskelighet og med respekt for menneskets iboende verdighet og på en måte som tar hensyn til barnets behov i forhold til dets alder. Særlig skal ethvert barn som er berøvet sin frihet, holdes atskilt fra voksne, med mindre det motsatte anses å være det beste for barnet, og det skal ha rett til å opprettholde forbindelsen med sin familie gjennom brevveksling og besøk, unntatt under særlige omstendigheter.

Barneombudet har kritisert myndighetene for blant annet bruk av varetektsfengsling av barn og forholdene under i fengsel. Det er blant annet kritikkverdig at barn kan varetektsfengsles uten god nok oppfølging av psykolog, barneverntjeneste eller andre med barnefaglig kompetanse.

Barneombudet har tatt til ordet for at det må settes en tidsfrist for når et barn som fengsles skal få snakke med en person med barnefaglig kompetanse. Ombudet er i dialog med Justisdepartementet om tiltak overfor ungdom som er påkant med loven, inklusiv ungdom i fengsel.

Det har de siste årene vært sterkt politisk fokus på å få ned antall unge i fengsel. Justisminister Knut Storberget har uttalt at det bare i unntakstilfelle kan forsvares å fengsle unge under 18 år. Regjeringa har lagt fram en Stortingsmelding om alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere, St. meld. Nr. 20 (2005-2006).

Det er også nedsatt et utvalg som skal se nærmere på reaksjoner og tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet. Utvalget skal komme med sin rapport 1. oktober 2008. Les mandatet til utvalget her.

Samfunnsstraff
Samfunnsstraff er et alternativ til fengsel. Straffen kan bestå av samfunnstjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, mekling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet. Innholdet tilpasses den enkelte ungdom. Det er et uttalt mål å bruke samfunnsstraff mer.

Domstolen kan sette vilkår om at den domfelte i gjennomføringstiden skal overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring, behandling eller forbys samkvem med bestemte personer. Retten fastsetter en subsidiær fengselsstraff. Les mer på kriminalomsorgen.no.

Bøter og forelegg
Det betyr at man må betale en viss sum penger til staten. Denne reaksjonen brukes i stor grad. Samtidig er det uttalt å ha liten rehabiliterende effekt. Det er derfor et uttalt ønske om å finne andre, mer hensiktsmessige reaksjonsformer.

Påtaleunnlatelse
Påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndigheten lar være å ta ut tiltale selv om straffeskyld anses bevist. Det vil si at saken ikke går videre til domstolen. Det kan knyttes vilkår til påtaleunnlatelsen, for eksempel at vedkommende må delta på promilleprogram eller holde seg unna visse områder.

Her er det viktig med et godt samarbeid mellom påtalemyndighet, hjelpeapparat og kriminalomsorgen slik at man finner fram til oppfølging og tiltak som er egnet for den enkelte.

Mekling i konfliktråd
Påtalemyndigheten kan henvise saker til mekling i konfliktråd. Da tas saken ut av den ordinære rettsprosessen. Formålet med meklingen er at partene skal komme til en avtale.

Meklingen legger til rette for at gjerningspersonen kan ta ansvar for sine handlinger samtidig som det legges til rette for at offerets behov blir ivaretatt. Tanken bak er at de som er berørt av konflikten selv finner fram til hvordan skaden som har skjedd kan gjenopprettes.

Vanligvis mekles det mellom to personer; gjerningsperson og offer. Der partene er under 18 år, er foreldre eller andre med forelansvar til stede. Man kan også involvere andre personer i partenes nettverk (slik som andre familiemedlemmer, naboer, lærere mv).

Riksadvokaten har instruert påtalemyndighetene om å henvise flere saker til konfliktråd. Meklingen krever alltid samtykke fra partene. Les mer om ordningen på konfliktrådets hjemmesider.

Mekling kan også benyttes som et supplement til en vanlig rettsprosess. Dette kan være aktuelt for eksempel der partene har en relasjon til hverandre og hvor mekling kan skape en arena for å snakke sammen som domstolsbehandlingen ikke gir.

Konfliktråd er en metode som faller inn under paraplybetegnelsen restorative justice. Dette kan beskrives som en tenkemåte der utgangspunktet er at et lovbrudd forstås som en konflikt Fokuset bør være på at lokalsamfunnet og lovbryteren gjør noe for skadelidte, snarere enn at staten gjør noe mot den som har brutt loven.

Lovbruddet blir sett på som en krenkelse av forholdet mellom ofre, gjerningsperson og samfunnsfelleskapet. Reaksjonen mot lovbruddet bør involvere offeret, gjerningspersonene og nettverket rundt og innebære en gjennoppretting av skadene lovbruddet har medført. Les mer om restorative justice hos konfliktrådet og i handlingsplanen Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet.

Oppdatert: 03.10.2008 12:26