Psykisk helse

Hva er psykisk helse?
Når vi snakker om psykisk helse mener vi våre tanker og følelsesliv. Når vi har det godt psykisk, har vi det bra med oss selv og de rundt oss. God psykisk helse er også at vi reagerer og viser følelser når vi opplever ting som er hyggelig eller vanskelig.

Alle opplever vanskelige periode i løpet av livet. Det er ingen som alltid har det bra. Man kan ha psykiske problemer i en periode, også kan det gå over, kanskje fordi man har fått hjelp til å rydde opp i det som er vanskelig. Det er ikke alltid man trenger hjelp av en psykolog eller psykiater til å bli kvitt de psykiske problemene. Hvis man derimot får en psykisk lidelse, trenger man nesten alltid profesjonell hjelp fra helsetjenesten.

Folkehelseinstituttet skriver på sine hjemmesider at mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå. Blant 15- 16 åringene har rundt 17 prosent psykiske plager, 25 prosent av jentene, 9 prosent av guttene. I alt 8 prosent av landets barn og unge har en psykisk lidelse som er behandlingstrengende. I Oslo er andelen høyere, antakelig rundt 10 prosent, i distriktene er andelen lavere, antakelig rundt 6 prosent.

De mest utbredte psykiske lidelsene blant barn i alderen 7-9 år er adferdsproblemer, angstlidelser, ADHD og depresjon. Rundt 2/3 av disse er gutter. Etter pubertet er bildet snudd, de vanligste lidelsene er da, angst, depresjon, adferdsforstyrrelser og ADHD, med 2/3 av lidelsene blant jentene og 1/3 blant guttene.

Du kan lese mer om forekomst og fakta om barn og unges psykiske helse på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Hvem kan barn og unge snakke med hvis de får psykiske problemer?
De kan selvfølgelig snakke med venner, foreldrene eller andre voksne. Hvis de synes det er vanskelig å snakke med noen av dem, kan de oppsøke helsesøster på skolen eller på en ungdomshelsestasjon, hvis det er en slik i nærheten der de bor. Helsesøster kan ofte hjelpe med problemene der og da. Hvis hun/han likevel ikke skulle klare å gi den hjelpen barnet har behov for, kan hun anbefale at man tar kontakt med fastlegen. Helsesøster kan også gi råd om hvordan man går frem.

Frem til man er 16 år har man vanligvis samme fastlege som moren sin. Etter dette kan barnet velge selv. På NAV sine hjemmesider kan man finne ut hvem som er fastlegen sin.

Fastlegen skriver en henvisning til psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Her vil barnet få hjelp for de psykiske problemene eller lidelser.

Hvordan kommer man i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge (BUP)?
Ofte står det "psykisk helsevern for barn og unge", "barne- og ungdomspsykiatri" eller "BUP" i telefonkatalogens Gule Sider for den kommunen du bor i, eller i de rosa sidene for fylket. Du kan ringe dem eller skrive et brev. Snakk med dem om hvordan dere skal ordne med henvisning fra lege etterpå.

Barn og unge kan også kontakte psykisk helsevern for barn og unge direkte, hvis de helst vil det. Vanligvis vil behandlerne her gjerne snakke med foreldrene også, og hvis barnet er under 16 år er hovedregelen at de må det. Er det snakk om en ungdom over 16 år, kan han eller hun kontakte psykisk helsevern uten at foreldrene behøver å få vite noe om det. Men selv etter fylte 16 år kan foreldre gis informasjon inntil ungdommen har fylt 18 dersom dette er nødvendig for at foreldrne skal kunne oppfylle sitt foreldreansvar. Dette betyr å ta godt vare på, og beskytte barnet. Dette kan bety at de må få vite om selvmordsfare, hvor barnet befinner seg hvis de ikke vet det, eller kjenne til sykehusinnleggelse på grunn av livstruende tilstander.

På Helsedirektoratets hjemmesider kan du lese mer om hvor barn og unge kan få hjelp.

Oppdatert: 27.11.2008 15:09