Skilte foreldre - hvem bestemmer hva?

Foreldreansvar
Foreldreansvaret er den rett og plikt som foreldre har til å ta bestemmelser for barnet i viktige personlige forhold. Hva er så viktige personlige forhold? Foreldre som har del i foreldreansvaret, skal blant annet ta avgjørelser om navn og navneendringer, valg av type skole, ta avgjørelser knyttet til barnets økonomiske forhold, bestemme når pass skal utstedes, ta avgjørelser om medisinsk behandling og inngrep, samtykke til en eventuell adopsjon, innmelding/utmelding i trossamfunn eller flytting utenlands. Har foreldrene felles foreldreansvar skal avgjørelsene tas i fellesskap. Felles foreldreansvar er det samme som delt foreldreansvar.

Barnets faste bosted
I Norge har den barnet bor fast hos en særskilt bestemmelsesrett, den såkalte bostedsmyndigheten. Dette innebærer en rett til å ta avgjørelser om vesentlige sider ved omsorgen for barnet, blant annet spørsmål om barnet skal gå i barnehage, flytting innenlands og andre større avgjørelser i dagliglivet. Hvis barnet bor fast ett sted, skal disse avgjørelsene tas av den barnet bor sammen med. Bor barnet fast hos begge foreldre, skal en avgjørelse om for eksempel flytting av barnet tas av foreldrene i felleskap. At barnet bor fast hos begge, blir ofte omtalt som delt bosted og delt omsorg.

Den forelderen som er sammen med barnet
Barnet har rett til omsorg og omtanke fra den som er sammen med barnet. Den som er sammen med barnet har også rett og plikt til å ta avgjørelser, helt uavhengig av om vedkommende har del i foreldreansvaret eller bostedsmyndigheten. Avgjørelser om det elementære dagligdagse ting som mat og påkledning, leggetider, venner, oppfølging av skole, tilsyn og stell, må tas av den som barnet er sammen med.

Rett til kontakt
Barnet har rett til kontakt med begge foreldre, selv om foreldrene ikke bor sammen. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet har rett til kontakt med barnet, når dette er til barnets beste. Når barnet er sammen med den forelderen det ikke bor fast sammen med, kalles det ofte samvær.

Hvem bestemmer bosted og samvær?
Det er foreldrene som skal bli enige om barnet skal bo fast hos begge foreldre (det bosted) eller om det skal bo fast hos far eller hos mor. Foreldrene skal også bli enige om hvor mye tid barnet skal tilbringe hos den enkelte. Blir foreldrene ikke enige, kan en av partene bringe saken inn for retten.

Hva er vanlig samværsrett?
Vanlig samværsrett er ett eksempel på hvordan foreldre kan organisere samværet; en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien, og jul eller påske.

Loven stiller ikke opp dette som en norm som må følges i de fleste tilfeller. Avgjørelsen om omfanget på samvær skal alltid treffes ut fra en konkret vurdering av det enkelte barns situasjon, bl.a. sier barneloven § 43 at det skal legges vekt på "omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles."

Barnets rett til å bli hørt
Skal barn kunne bestemme bosted og samvær? Det er en vanlig oppfatning at barn kan bestemme hvor de skal bo når de har fylt 12 år. Dette stemmer ikke. Barneloven sier imidlertid at foreldre, og eventuelt domstolen, skal høre barnets mening før avgjørelser tas om barnets dagligliv, for eksempel bosted og samvær. Barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Barn skal høres fra de er 7 år og når barnet er 12 år, skal barnets meninger tillegges stor vekt.

At barnet har en rett, betyr ikke at det har en plikt til å uttrykke sin mening. Det er derfor viktig at barnet blir fortalt at det kan si sin mening, hvis barnet selv vil. Det er også viktig å fortelle barnet at det alltid er de voksnes ansvar å ta avgjørelsene. Barn skal slippe å måtte velge mellom sine foreldre.

Barnets rett til å bestemme
Hva med barnet, skal det ta noen avgjørelser? Barnets selvbestemmelsesrett handler om når barn selv kan ta beslutninger om ting i hverdagen. Barneloven har en bestemmelse som sier at " Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig."

Barns selvråderett handler om de helt dagligdagse spørsmål som klær, hårfasong, hva barnet skal ha på maten. Det må likevel skje innen visse grenser, som følger av omsorgsplikten. Foreldrene må f.eks. et godt stykke oppover kunne bestemme at barnet skal ha på regntøy når det regner.

Lovverket har imidlertid flere helt konkrete områder hvor barnet er gitt myndighet til å bestemme. I disse tilfellene innskrenkes foreldrenes bestemmelsesrett etter foreldreansvaret når barnet når en viss alder. For eksempel må barnet samtykke til navneendring når det er over 12 år, barn over 16 år skal samtykke til medisinsk behandling og barn over 15 år bestemmer selv i valg av skole eller om de vil melde seg inn eller ut av trossamfunn. Barn over 15 år bestemmer selv over penger de har tjent. Har barn over 15 fått penger til egen rådighet, bestemmer de selv hva pengene skal gå til.

Oppdatert: 30.09.2008 16:27