Fattige barn forsørger familien

Barneombudet har bedt Arbeids- og inkluderingsdepartementet rydde opp i denne praksisen, slik at ungdommer fra lavinntektsfamilier kan gå sommerjobb og skolestart i møte i trygg forvissning om at de kan beholde den inntekt som rettmessig er deres.

Les brevet her:

BARNEOMBUDET

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 OSLO

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	06/00707-1	KJE	449	21.04.2006

Diskriminerer Norge fattig ungdom?

I en undersøkelse foretatt av Kommunal Rapport blant 108 tilfeldig utvalgte kommuner, kommer det frem at fire av ti kommuner kutter sosialhjelpen til foreldre, hvis barna får utdanningsstipend for å gå på videregående skole. Videre kutter tre av ti kommuner sosialhjelpen hvis barn har skattefri inntekt fra småjobber. Svarprosenten er på 74, og vi må derfor anta at dette bildet er representativt for situasjonen i Norge.

Barneombudet reagerer sterkt på denne praksisen, og mener dette grenser mot diskriminering av ungdom som kommer fra lavinntektsfamilier. Ombudet ber Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å se på kommunenes praksis og vurdere tiltak for å styrke ungdommers rettigheter.

Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.

FNs barnekonvensjon ikke-diskrimineringsartikkel, artikkel 2, stadfester at staten skal sørge for at ingen diskrimineres. Barneombudet er opptatt av at alle barn skal sikres retten til et verdig liv og at ingen barn skal diskrimineres ut fra hvilken kommune de bor i. Videre er Barneombudet opptatt av at alle barn skal ha lik rett til opplæring. Kommunale ulikheter i forhold til barns rettigheter i forhold til velferdstjenester, har ved flere anledninger vært problematisert i forbindelse ved Norges offisielle rapportering til FNs komité for barnets rettigheter.

I de avsluttende merknadene fra FNs komité for barnets rettigheter, avgitt juni 2000, uttrykkes følgende i merknad 16 og 17:

Komiteen er betenkt over at bredden og kvaliteten i lokale myndigheters velferdstjenester overfor barn fra lavinntektsfamiler, og dermed barnas levestandard, varierer fra kommune til kommune, dels som en følge av betydelige økonomiske forskjeller kommunene imellom, prioriteringsforskjeller og varierende systemer for behovsprøving og støttetildeling(…).

Komiteen ber parten innstendig om å vurdere hvordan alle barn kan sikres lik adgang til et likeverdig tjenestetilbud, uansett hvor de bor, for eksempel ved at det i forbindelse med velferdstjenester fastsettes landsdekkende retningslinjer for og bevilges midler til gjennomføring av konvensjonens bestemmelser.

I Norges tredje rapport til FNs komité for barnets rettigheter i 2003 kommenteres disse merknadene med følgende (pkt. 411):

Sosialdepartementet ga i februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Formålet med de veiledende retningslinjene er en mer ensartet praksis i kommunene, større likhet i stønad på tvers av kommuner og å gi et signal om tilrådelig stønadsnivå. Retningslinjene inneholder egne veiledende satser for barns livsopphold. Barnesatsene ble i 2002 hevet utover det som følger av en prisjustering. I tillegg til de veiledende satsene for barns livsopphold, er det i rundskriv til kommunene gitt et signal om at det ved utmåling av stønad til barnefamilier må tas særlig hensyn til at barn skal ha en så normal oppvekst som mulig.

Norge viser m.a.o. til de veiledende retningslinjene når det argumenteres med at Norge ikke bryter ikke-diskrimineringsbestemmelsene i barnekonvensjonen. I Rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.4.5.4 om Barnefamilier fastslås det følgende:

I tilfeller hvor barnet har egne midler, kan sosialtjenesten avslå å gi økonomisk hjelp til dekning av barnets underhold. Dette følger av prinsippet om sosialhjelpen som en subsidiær ytelse. Det må her som ellers foretas en rimelighetsvurdering, der det blant annet legges vekt på barnets alder, hvor mye midler det dreier seg om, og hvor midlene kommer fra. For eksempel kan det være urimelig å kreve at penger barnet har tjent ved eget arbeid ved siden av skolegang, har fått i konfirmasjonsgave mv. skal gå til underhold.

Rundskrivet sier eksplisitt at det er urimelig å kreve at penger barnet selv har tjent ved siden av skolegang skal gå til underhold. Videre fastslås det at det skal legges vekt på hvor midlene kommer fra. Utdanningsstipendet fra Lånekassa er ment å være ekstrautgifter knyttet til det å ta utdanning, og Barneombudet mener ungdommene må gis rett til å beholde stipendet uten at dette fører til avkorting av foreldrenes sosialstønad.

Undersøkelser viser at fattigdom ofte går i arv. Når utdanningsstipend eller lønn fra sommerjobb fører til en avkorting i foreldrenes sosialhjelp, kan dette frata ungdom fra fattige familier motivasjon til videre skolegang og eller innsats i arbeidslivet. Praksisen som føres av enkelte kommuner kan i verste fall bidra til å forsterke den sosiale arven. Barneombudet mener dette er bekymringsfullt.

Det er snart sommerferie, og ungdom over hele landet arbeider nå med å skaffe seg sommerjobb og planlegge videre skolegang. Barneombudet mener at ungdom i alle deler av befolkningen må ha mulighet til å erfare at man skal få lønn for den innsatsen man gjør. Det er viktig at ungdommer gis lik rett til å beholde inntekt fra jordbærplukking, avisbæring eller butikkjobb og gis like muligheter til utdanning, uavhengig av om foreldrene er fattige eller rike.

I Norges offisielle rapportering uttrykkes det at man ved utmålingen av stønad til barnefamilier må ta særlig hensyn til at barn skal ha en så normal oppvekst som mulig. For å oppnå dette, må også ungdom fra fattige familier gis mulighet til å gå sommeren og skolestart i møte i trygg forvissning om at de kan beholde den inntekt og det utdanningsstipend som rettmessig er deres.

Barneombudet ber Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjøre rede for følgende:

1. Mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet at kommunenes praksis på dette området er i tråd med Norges rapportering til FN pkt. 411?
2. Hvilke tiltak vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet eventuelt iverksette overfor kommunene for å styrke ungdommers rett til å beholde egen inntekt og utdanningsstipend fra Lånekassa?

Med vennlig hilsen
Reidar Hjermann
barneombud	Kari Jevne
	rådgiver

Oppdatert: 18.02.2008 19:58