Hvorfor snakke med barn om kritiske hendelser?

Voksne unnlater ofte å prate med barn om kritiske hendelser nettopp fordi vi ønsker å beskytte dem. Forskning viser imidlertid at barn gjerne får med seg det som skjer, både i nære relasjoner og i nyhetsbildet. Barn som for eksempel lever med vold i familien, får som oftest med seg at noe er galt, selv om de ikke ser volden. Når det gjelder medieoppslag, får barn gjerne med seg bruddstykker av nyhetene fra venner og eldre søsken, fra avisenes forsider, fjernsyn og internett. Barn mangler ofte erfaringer, kunnskap og mestringsstrategier for å kunne forstå og håndtere kritiske hendelser og opplevelser. Foreldre og lærere bør derfor videreformidle egen kunnskap og livserfaring snarere enn å besvare barns spørsmål med avvisning og bortforklaringer. På denne måten utviser vi respekt for barns forstand. Ved å gjøre det uforståelige begripelig, håndterbart og meningsfullt bidrar vi til at de kan oppleve sammenheng i sin tilværelse. Det å få livet til å henge sammen igjen etter kriser er av stor betydning for å ha tilfredsstillende mental helse.

Barn lider av å leve med utrygghet, fortielse, redselsfantasier, frykt og usikkerhet. Foreldre og lærere bør derfor prate med barn om vonde, skremmende tanker og følelser som oppstår i kjølvannet av dramatiske hendelser eller krisepregede nyheter. I slike situasjoner har barn behov for en forståelsesramme slik at de kan begripe hva som skjer og dermed få en viss kontroll over ubehaget. I boken Kan vi snakke med barn om alt? reflekterer Raundalen og Schultz over betydningen av å motivere barn til å gi rapport om bekymringer fra innsiden. De understreker viktigheten av at en bør åpne opp for å forstå, for deretter å lukke for å få ro. Gode voksenforklaringer kan sammen med åpen kommunikasjon om tanker, følelser og kroppsreaksjoner bidra til å dempe barns uro. Tilkobling til skremmende tanker og påtrengende minner er nødvendig for at barn skal kunne få kontroll til å selv koble fra i situasjoner de trenger det.

Hensikten med å snakke med barn er altså det motsatte av å gjøre dem engstelige. Dette gjelder både når det verste inntreffer, men også når krisepregede nyheter uroer barn i en hverdag som burde være preget av trygghet.

<< Tilbake til fakta om barn i sorg og kriser

Oppdatert: 22.09.2008 13:50