Hva er en familietragedie?

Av barneombud Reidar Hjermann og barnepsykolog Magne Raundalen

Til de voksne
Nedenfor har vi skrevet en del forslag til hvordan dere som foreldre eller du som lærer kan snakke med barn om den verste av alle hendelser, at hele familien blir drept av et familiemedlem. Vi har hatt barn i 7-12-årsalderen i tankene når vi skrev. Det er ingen barneversjon, målet er at barna skal få vår beste voksenversjon i et språk som de kan forstå.

Det er jo slik at heller ikke vi voksne har en komplett forståelse selv om vi får etter hvert får en del forklarende fakta. Etter hvert har det også utviklet seg en trend i måten man presenterer drapssaker og familietragedien i Stavanger er intet unntak: de første dagene er hendelsen helt uforklarlig, alt virket normalt i familien, personen som har begått drapet hadde ikke vist noen tegn til sykdom og så videre. I dagene etterpå blir denne versjonen ikke bare nyansert, men kanskje får man helt motsatte versjoner.

For barn som først og fremst legger merke til overskrifter, vil "lyn fra klar himmel"-versjonen bli sittende igjen. Og da er det nærliggende at de tenker at det kan skje uten at vi aner, det kan skje her. Utgangspunktet og argumentene for å veilede barn i en slik situasjon kan forenkles til det faktum at det er galt at barn i en slik situasjon er ti ganger så engstelig som vi voksne.

Rådene vi gir er generelle, og gir eksempler på ulike årsaker til slike tragiske hendelser. Hendelsesforløpet i familietragedien i Stavanger, har vi ingen kunnskap om på nåværende tidspunkt.

Samtalen med barna
En familietragedie er det ordet som politiet, fjernsynet og avisene bruker når noen har tatt livet av familien sin og deretter begått selvmord, det vil si tatt livet av seg selv. Som regel blir det ikke sagt og skrevet så mye om det som har hendt fordi det hører på en måte familien til, og en regner med at det skjedde fordi noen ble så fortvilet at han eller hun mistet forstanden.

Oftest er det pappaer som gjør dette, men det hender også at mammaer velger å dø sammen med barna sine på denne måten. Selv om det ikke blir skrevet og sagt mye i avisene og på tv, tenker og snakker vi likevel ganske mye om det. Det er flere grunner til det. En av grunnene er det viktig at du som barn får vite om. Og det er at vi snakker så mye om det fordi det er så sjelden at det hender. Det kan være bra å tenke på, for da behøver du ikke være redd for at det skal hende hos deg eller noen du kjenner. Det er over en halv million familier med barn i Norge og slike familietragedier skjer ikke hvert år. Det er med andre ord så sjelden at det er en milliontedels sjanse for at det skal skje. Tenk på det hvis du kjenner at du blir engstelig av det du hører. Og blir du engstelig, skal du selvsagt gjøre det du pleier å gjøre, nemlig snakke med en voksen som du vet vil høre på deg. Det er som regel mamma eller pappa eller begge.

En annen grunn til at vi voksne snakker om slike forferdelige hendelser, er at vi har vanskelig for å forstå at det kan hende. Det er ikke i tankene våre at noen vil ta livet av barna sine. Vi tenker at de aller fleste voksne faktisk er villige til å risikere sitt eget liv for å redde barna sine i en nødssituasjon.

Ordet tragedie betyr at noe er veldig trist og vi tenker ofte at det er ekstra trist, ekstra tragisk, fordi det kanskje kunne ha vært unngått dersom noen hadde visst om sykdommen eller problemene slik at de kunne ha fått hjelp. Det er helt sikkert at noen familietraegdier blir unngått fordi noen får hjelp.

Hva slags sykdom er det vi tenker på når vi skal forklare en familietragedie? Det er tankene som er blitt syke. De kan bli helt forferdelig triste. Da blir det kaldt og mørkt inne i tankene og alle de glade og friske tankene visner. Igjen er det bare de triste og mørke tankene. Og da kommer en syk tanke om at det er best å reise til døden. Det vi snakker om heter depresjon. Noen ganger kan den bli så sterk at en tenker at en vil reise til døden ved å ta livet av seg. Så kommer en ny forferdelig tanke om at da blir alle de andre i familien så triste at en begynner å tenke på at vi må reise til døden alle sammen.

Det er mange som har sykdommen depresjon uten å ha slike tanker. Da går de til doktor eller kommer på sykehus for å få medisin for sykdommen og de kan bli helt friske igjen.

Noen ganger er det slik at tankene kommer helt ut av kontroll fordi hele hodet blir fylt av et forferdelig raseri. Det er akkurat som det står røde flammer ut av tankene. Noen får slike tanker dersom den en er gift med sier at hun vil skilles. De siste årene har det stått i avisene om en hvert år som har drept kona si fordi hun ville skilles. Da skal vi huske på at det er en av en million. Det vil si at det er veldig sjelden. Noen ganger når det har stått om familietragedie sånn som det har gjort nå, har det etterpå kommet fram at kona ville skilles. Da har mannen valgt at alle skal dø. Det er selvsagt helt forferdelig, det som ingen kunne tenke kunne hende, det har hendt.

Ganske ofte får vi vite at det har hendt mange vonde og vanskelige ting i den familien hvor tragedien skjedde. Vi får også vite at noen har visst at den som gjorde det bar på tankesykdommer. Andre har ikke visst det. De har sett familien når de har kommet og gått til hjemmet sitt og de har virket smilende og glade som alle andre. Som regel er det ikke sant. Fordi familien forteller sjelden til andre at de har det veldig vanskelig når de har det veldig vanskelig. De prøver faktisk å skjule det. Derfor sier naboene som er blitt intervjuet av tv og avisene at de ante ingenting, de trodde aldri at det kunne skje i denne familien. Når du hører slike ting kan du kanskje bli litt redd fordi det høres ut som om det kan skje hos alle. Det kan det ikke.

Det er mange ubehagelige og vonde ting som kan hende i en familie. For eksempel skilsmisse. Da kan mange bli både triste og lei seg. Men egentlig er det ikke farlig. I alle fall blir det ikke slike tankesykdommer som du nå har hørt om. Faktisk kan foreldre krangle veldig og til med skrike at jeg skulle ønske du var død. Det er selvsagt vondt og vanskelig for barna, og egentlig burde foreldrene slutte med det. Men du som opplever det skal likevel vite at det veldig sjelden at slik krangling fører til familietragedier som det du har hørt om på nyhetene nå.

Noen råd til foreldrene:

• Du som voksen forbereder deg og tar initiativ til en samtale med ditt skolebarn.
• Er barna yngre, gjør du enkle tilnærminger for å finne ut om det har gått inn hos barnet.
• Det gjør du for eksempel ved å spørre om hva de tenker på når noen snakker om nyhetene.
• Du kan også spørre direkte om de noen ganger blir engstelige og tenker mye på det som har vært i nyhetene, og om det gjelder nyhetene i det siste.
• I dagene som kommer gir du ditt barn korte oppdateringer på det som har vært i nyhetene, og du begrunner det med at du vil at ditt barn skal være trygg på at det ikke kommer til å hende her, fordi det er så veldig sjelden at det hender.
• Flere skoler som har tatt opp dramatiske hendelser i nærmiljøet i klassene har sendt brev hjem til foreldrene hvor de har skrevet hva de har sagt og hva som skjedde i klassen under samtalen. Det har foreldrene satt umåtelig pris på.

Se også mer informasjon under Barn i sorg og kriser

Oppdatert: 12.05.2009 14:29